Sviktet av seg selv

Det er flest hverdager i mitt liv. Enkelte av dem er mer travle enn andre, og i dag var det nettopp sånn. Jeg sto litt for seint opp, akkurat i tide til en kattevask, en liten runde med malerpenselen og tannkosten. Så løp jeg inn på bussen, og svitsj der rakk jeg akkurat et møte med viktige menn i dress.

Viktige menn i dress begynner umiddelbart å mase, og langt der i bakgrunnen hører jeg en foruroligende lyd. Det braker og romler i magen min... Heldigvis høres jo bare mageromling av oss selv tenker jeg, og ser opp på viktige menn i dress, som alle titter på meg. Nja--- kanskje ikke? En av dem skyver en kjeksskål bort til meg og spør om jeg vil ha en kjeks??? Selvfølgelig vil jeg ha en kjeks. Romlende mage bør snarest tie stille, derfor spiser jeg en ganske dårlig kjeks og drikker en stor kopp kafffe på under et halvt minutt.

Dressmennene fortsetter maset sitt men magen er IKKE fornøyd. Den mer eller mindre BRØØØØLER der nede. Viktige menn i dress tror sikkert at jeg er på en VANVITTIG slankekur bestående av løvetannblader alene. Jeg kjenner at jeg blir veldig urolig, og forsøker å spise enda en kjeks og drikke enda en kopp kaffe på en sofistikert måte. Det er vanskelig å være sofistikert og samtidig trykke i seg kjeksen for å få magen til å klappe igjen. Ingenting hjelper...

Dermed må jeg jo bare beklage, mens jeg smiler og sier på en høflig måte at magen min pleier å leve sitt eget liv om morgenen, at den ikke er noen morgenfugl akkurat. Aaaaahhhh - enda en gang har jeg fortalt en dårlig vits som ikke slår an blant menn som sikkert stemmer FrP og har supertynne koner med mager som aldri har sagt et pip i hele sitt liv! Det mest utrolige er at magen stilner i samme øyeblikk som møtet er over. Er det mulig å bli mer sviktet av sin egen kropp?

Bildene er knipset fra sengekanten en deilig lørdagsmorgen! -Uten stress, men med interiørbok og frokost. Sånn skulle livet vært...alltid-og absolutt i dag! PS: Som dere ser er jeg på jakt etter to nye nattbord! English; My daily life is busy! I never get time for breakfast in bed with a nice cup of tea and a book before I go to work. These pictures were taken last Saturday. This is why I vote for longer weekends:)

Bloggifisering og sommerfest i januar

I dag har jeg bestemt meg for å bloggifisere litt. Til vanlig når jeg rydder litt ekstra og drar frem kameraet for å knipse til bloggen, hyler ungene til sin far at " Nå bloggifiserer mamma igjen." Det er omtrent som i eventyret om geitekillingen der de roper: han teller meg--men det får'n ikke lov til! -Hva er det som er så gale med å ta bilde av ting, og legge på bloggen spør jeg?

Hadde ikke geitekillingen kunne telle til ti, så hadde de faktisk fått UTROLIG store problemer på den båten. På samme måte kan nok bloggen min helt sikkert bli en redningsplanke for familien her også;) (Kanskje en litt tvilsom sammenligning - men dere skjønner hva jeg mener!)

I skrivende stund har far gått på trening, og ungene er plassert foran Hannah Montana.

Dermed får jeg fred til å lage en liten sommerfest inne:) Både Tutta og Rosa er invitert og blir dermed Bloggifisert. Man får som kjent ikke mer gøy enn man lager selv, og disse damene sitter der og smiler med sine usynlige smil...

Etter at sommerfesten er slutt ganske snart, skal jeg pakke disse tingene pent ned, og så skal vi vente på våren på altanen. Det skal bli kjekt å dra frem friske farger når sommeren kommer:)

Alle flinke sydamer: både Marit, Lisbeth og Mor Grethe -og flere med dere, må nå lukke øynene.... Jeg har nemlig IKKE kjøpt meg en rulle og linjal enda---men har sydd enda flere "sjarmerende" ikke-synkronputer som jeg skal ha på altanen til sommeren!

Som flere andre har jeg også vært så heldig å få gaver i posten den siste uken. Først ute var Molly som har sendt ut gaver til utrolige sytti av sine bloggvenner. Jeg fikk dette søte sysettet ( som skulle inspirere meg til å begynne å sy igjen) -og denne søte sminkepungen som jeg skal be Busstrylledamen om å fylle... hvis jeg tør!

Jeg vant også i Anniche sitt lotteri;) og fra den kanten fikk jeg disse skjønne tingene. Lavendelposen har duftet nydelig i stuen siden den kom i hus, og bringer tilbake minner fra min ungdomstid på åttitallet. Tusen takk for kjempekoselige gaver begge to!

English: It's January but I am ready for the springtime. The weather is cold and rainy, that's why I celebrate spring inside instead! RoseTilda and TutteTilda celebrate with me, Oh what a party...!

Den store skjelven

Jeg er ikke så glad i å kjøre bil. Etter å ha hatt sertifikat i 18 år og kjørt daglig, skulle man tro at det ikke skulle være noe problem. Det er det heller ikke, likevel liker jeg det ikke.

Derfor kjører jeg heller med scooter, (-iallefall når den er i live) eller med buss. På bussen kan man jo fra tid til annen oppleve spennende ting, men nitti prosent av tiden er det vel helst ganske kjedelig å kjøre buss. Det er trangt om plassen, og tenåringsgutter med høretelefoner skrur opp lyden slik at alle er tvunget til å høre hvilken bad-taste-trance-hip-hop musikk de foretrekker! Siden jeg har en jobb med mye farting, har det blitt bestemt at jeg fra nå av skal bruke en kommunal bil til å reise med! I dag skulle jeg og bilen ut på tur for første gang.



Jeg har gruet meg for denne første turen, og gav klar melding til kontordamen at jeg gjerne ville ha en liten bil. Trolig har damen trodd at dette var en hemmelig kode som betydde; Gi meg den største og dyreste bilen i hele verden, for da jeg kom på parkeringsplassen var det nettopp det jeg hadde fått. En svart og glinsende gigantbil som sikkert har en prislapp på millioner av kroner. Inni bilen var det et vanvittig panel, som like gjerne kunne ha styrt en ufo. En elektronisk og usynlig dame lurte på hvor jeg skulle. Dumme meg plottet inn svaret -og i samme øyeblikk var marerittet et faktum! Det var et salig mas om å kjøre til høyre eller venstre mens jeg svettet og giret, (-hvor er automatgiret når man trenger det) og monsterbilen hostet eller brølte alt ettersom. Etter å ha kjørt i 10 minutter, hadde jeg fått den helt store skjelven, og måtte kjøre inn i en busslomme for å komme til hektene.

Da kom jeg til å tenke på min lille niese på 3 år. Vi var nemlig på teater på lørdag, og det var en sjokkartet opplevelse for henne, fordi det var en ulv i loslitt dressjakke fra Fretex som var sulten på scenen. Den unge damen tok seg krampaktig sammen, og selv om store tårer rant nedover kinnene, satt hun høflig og fulgte med. Ulven spurte om det var greit at han spiste en trehest med strømpebukse som tilfeldigvis også var med i eventyret. Det var jo slett ikke greit at ulven gjorde det, men det brydde han seg ikke om, og spiste trehesten likevel. Eventyret endte selvfølgelig bra tilslutt, men min lille niese var likevel klar for en time hos krisepsykolog etterpå. Hun ble ganske fornærmet da hun oppdaget at denne stygge tanten ikke kunne klare å la være å le av henne!

Dette tenkte jeg på der jeg satt i busslommen, og da skjønte jeg hvor skjelven hun hadde vært og at det var skikkelig stygt gjort å le. Det er tross helt naturlig å være redd for en ulv! (-Vanlige ulver pleier selvfølgelig ikke å gå i dressjakker fra Fretex, men likevel...) Det er imidlertid slett ikke normalt å være redd for å kjøre på tur med en dyr bil! Enhver mann med respekt for seg selv, ville nok sannsynligvis ha kruset avgårde i millionbilen med et smil om munnen. Uansett hvor elendig han var bak rattet, så ville han ikke tenkt et sekund på at det ville bli veldig veldig dyrt om han kræsjet. Supermannsjåføren ville ha satt på en cd på full guffe, og kost seg hele veien til møtet og tilbake. Dermed fant jeg den ene cden som lå i bilen "Jag trodde anglarna fanns bara bara i himmelen" ( Hvem i all verden er det som pleier å kjøre med denne bilen egentlig ?) og durte avgårde med tohundre i puls, hele veien frem og hele veien tilbake- puuuh!!

Nå sitter jeg her med senkede sjåførskuldre, mens jeg lurer på hvorfor noen kjøper en bil til en million kroner, når man kan kjøpe en bil til for eksempel hundre tusen? Da har man jo nihundretusen kroner å bruke på andre gøye ting! Det er sikkert en kjedelig grå kommunemann som står bak... I dette øyeblikket har han trolig løsnet på slipsknuten, mens han digger Ole Ivars på full guffe, så det klirrer i kommunekaffekoppen!

Photos: SIA Home

Lappepute

Denne helgen har jeg endelig satt meg ned ved symaskinen.
Jeg har laget noen kopiputer av lin, men det var så
vannvittig håpløst å sy med lin, at jeg endte med å
klaske hele lintøyet i veggen. SÅ bestemte jeg meg for
å prøve en slags fri lappeteknikk, uten mønster, uten
saks ( den forsvant sammen med linstoffet-hehe),
uten knappenåler og linjal! Jeg rev opp ulike
stoffstykker og sydde dem sammen i en fei..!



Tviler på at denne hadde vært godkjent av
Quiltelaget, uten en eneste rett linje og med lapper
i alle slags farger og fasonger... Men den funker
iallefall som et første prøveprosjekt. Må innrømme
at jeg fikk lyst til å kjøpe meg en rullekniv, matte og
en quiltelinjal for å prøve på skikkelig lappevis!



Fargene er Greengate inspirert,
og baksiden er rød med polkadotter:)



Så er jeg i gang med et decopage prosjekt. Jeg skal lage to
krakker med stoff på toppen, og de skal jeg ha på kontoret.
Dette er en gammel krakk som jeg laget for mange år siden.
Når man tar decopagelim utenpå stoffet blir det faktisk
mulig å fjerne flekker med en våt klut!



En krukke til telys som også skal stå på kontoret.



Jeg har festet stoff med decopagelim på lokket.
Ideen fikk jeg fra Albertines julekrukker.



Det finnes jo mange quiltedamer her i Blogglandia.
For min egen selvtillit bør nok ikke dette
lappeprosjektet studeres av noen av dere;)






Takk for massevis av respons uansett hva jeg
blogger om, dere er så flinke å legge igjen hilsener.
La meg bare understreke at jeg ikke pleier å
analysere de ulike bloggernes stil til vanlig....
Det var jo helst på gøy at jeg skrev det innlegget:)

I morgen skal jeg male lister. Jeg har utsatt
det i snart et halvt år, så nå må det bare gjøres!
God helg til alle sammen, håper dere koser dere.



English: Today I finally made a cushion inspired
by the Greengate colours. I also made a new
decoration on the lid of my candlejug, using
rosefabrics and decoupage lack.
After this amateur quilt I am allured to try again,
maybe I can use scissors for a start....

Hundrevis av hvite blogger?

En sjelden gang ser jeg noen som har dristet seg til å skrive om interiørbloggere i andre fora. Stort sett har de klaget over at bloggene er for ensformige, at alt er hvitt med et innslag av shabby shic. Da smiler jeg for meg selv, og tenker at det er rart hvor forskjellig man kan oppfatte interiørbloggere. Ser virkelig alle like ut? Jeg syns ikke det! Jeg syns at det er tre hovedstilarter innen de såkalte hvite interiørbloggene, eller kanskje det egentlig er flere?



Det er bloggene som er inspirert av den franske landstilen: I denne retningen finner vi pynt som er preget av madonnafigurer, religiøse symboler, bedelys og blonder!



Noen har malt møblene hvite, og andre har pusset litt maling vekk igjen, for å få den slitte looken. Nostalgiske bilder fra gamle dager hører vel til i den franske landstilen, og ikke minst små stilleben rundt omkring i huset! Etter min mening er Hulda en fransk landstil blogger;)



Så har vi New Englandstilen, som henter sin inspirasjon fra New Hampshire området i USA.



Her er det klare farger, og et klassisk interiør der både kurvmøbler og airondeckstoler
er et must, sammen med klassiske møbler i både hvite og brune fargetoner. Karna er vel blitt kjent som en blogger som er tro mot denne stilen, og mange har nok fått inspirasjon fra henne!





Den siste retningen kalles Country. Noen vil vel bare kalle den romantisk? Laura Ashley, Cath Kidston og Greengate har kolleksjoner som er preget av countrystilen, med rosemønstre og polkadotter i lyse og sommerlige nyanser. Mia er en typisk countryinspirert blogger syns jeg.






Så er det alle oss som er litt av hvert... Den ene dagen er det roser og polkadotter som gjelder, men den neste dagen står man der med en kopipute som har fått New England inspirert logo.
Mor Grethe er en sånn blogger. Hun satser på Grethestilen:)



Hos meg er det litt av alt for tiden; både roser og polkadotter og Lexington. Men når jeg kjenner godt etter, har jeg nok mitt hjerte i den romantiske Countrystilen!
Derfor lurer jeg på -Hvordan er det hos deg? Hvilken favorittstil har du?



Det siste nummeret av Vakre hjem og Interiør er for eksempel viet helt og totalt til den franske landstilen, og de to guruene Lonnie og Vivian gir råd som jeg må smile litt av! Miriam skal nemlig flytte sammen med en mann, og hun lurer på hvordan hun skal få dette til? -Joda, sier de to, da kan Miriam bare gå fra romantisk inspirert interiør, til en landstil der man har innslag av rå fabrikklook.
Jeg ser for meg mannen til Miriam som kommer gående med de store høytalerne sine, den grønne lavalampen, samlingen med ølglass fra ulike barer -og sist men ikke minst den store lenestolen i svart imitert skinn. Hmmm... lurer på hva Lonnie og Vivian sier til det?



English: Some say the Nordic interior style is just white. I don't agree. I think there are three main directions characterizing the Nordic interior blogs. First the french style, second the New England style and at last the romantic Country style. What is your choice?

Det frie familieliv

Januar har så langt vært en kreativ ørken for meg. Hver morgen står jeg opp og tenker at I DAG skal jeg være kreativ... Jeg må bare i full fart på jobben, og SÅ skal jeg jammen santen ta meg en runde med malerkosten, symaskinen og decopagelimen. Etterpå skal jeg stikke innom de åtti koselige damene som har lagt igjen hilsener på bloggen min! Sannsynligvis vil jeg jo få massevis av gøye ideer fra Blogglandia. Hele arbeidsdagen holder jeg denne kreative planen varm. Jeg gleder meg til alt jeg skal gjøre hjemme, mens jeg sitter på møter, og mens jeg jobber meg gjennom dagens bunke. Jeg vet ikke helt når motivasjonen min renner ut i sanden, men det skjer umerkelig i all stillhet når det nærmer seg middagstid;)

I min lille familie på seks har vi nemlig fått oss fri familie, og derfor arbeider jeg fulltidsstilling med å ta min egen mobil i tidsrommet mellom klokken 14.00-16.00 . I samme øyeblikk som skoleklokken ringer ut etter siste time, begynner mobilen min å ringe som besatt. Mine fire barn er veldig økonomiske, og tar derfor ansvar for å ringe mest mulig gratis på kortest mulig tid.
Siden jeg stort sett er hjemme etter klokken 16.00, må dermed alle gratis-samtaler foregå før den tiden. Samtalene er som følger:
"Åja, du er på vei hjem fra skolen ja...det var fint... nei, jeg kommer ikke hjem riktig enda. *klikk" I løpet av neste halvtimen er temaet som følger: "Nei du kan ikke ta is, joda du kan ta et knekkebrød! Hva?-spiser han i sofaen sier du? Si at han ikke skal spise i sofaen *klikk."

Når klokken nærmer seg tre begynner døden foran brødboksen å true mine håpefulle, og det blir tettere og tettere mellom samtalene: Joda, jeg står på busstoppet nå, jeg er snart hjemme *klikk. Joda, du kan lage tomatsuppe det er greit det *klikk.. Ja, hvis det skal være 11 deciliter så må du fylle helt opp til kanten...*klikk... Jada, helt opp til kanten *klikk...

Jeg kan liksom ikke skjønne hvor den kreative energien min forsvinner? Muligens forsvinner alle mine kreative krefter rett inn i mobiltelefonen, og brukes opp av den frie familien som sitter der inne! I dag SKULLE jeg male og sy -men nå skal jeg visst kjøre min sønn på fotballkamp i stedet. (*KLIKK!!) Ha en fin og kreativ dag alle sammen:)

English: I am sorry I don't translate all the stories about my life, I am just lazy. But lately all I my creative energy has been missing. I look at my sewing machine and my paint -and I think: tomorrow, tomorrow.... Hopefully I'll manage tomorrow!