Jeg er overbevist om at det er noen menn som i sitt stille sinn har bestemt seg for å ta ut skilsmisse etter å ha fulgt konemor på Ikea i Åsane i dag. 25 års bursdagsfest du liksom; dette var galskap satt i system.
Emmelinemannen er heldigvis av den tålmodige sorten. Han satt eller sto pent på plassen sin mens jeg A: Sto en halv time i kø for å bestille et bord. B: Sto 45 minutter i kø for å få tak i kjøttboller
C: Sto ytterligere en halv time i kø for å betale og
D: Sto 45 minutter i kø for å hente bordet på lageret på Nyborg.
Alt i alt var det mye kjekkere enn man skulle tro. Folk oppførte seg som gale. Jeg spør meg jo om det er lurt å gå på Ikea en sånn dag hvis du har en haug med unger i vogn? Eller rullator?
Eller eventuelt begge deler? Kanskje du bare har et skrantende ekteskap, eller hjerteflimmer?
Da var dette rette tid og sted for å sette et endelig punktum!
Det var rett og slett en knurring uten like. Det var sniking og slossing om madrasser. Det var ekteskapsdramatikk og grinende unger. Damen bak meg i køen ropte plutselig JEG ORKER IKKE DETTE GALEHUSET, satte fra seg tidsskriftssamlere til kroner 2,50 og forsvant. Da køen hadde nådd frem til stearinlys avdelingen klatret en liten indisk mann med turban til topps på stabelen med telys. Der ropte han ut noe som lignet på Jamblajambla jumblejumble. Ut fra intet dukket det opp en liten indisk dame i sari med åtte barn på slep. Snakk om familiegjenforening!
Mye kjekkere enn Tore på sporet, spør du meg!
Utenfor Ikea var det konsert. Der hadde Foreningen for to meter lange fedre årsmøte rett foran scenen. Sånn at ingen av ungene bak fikk se. Kan du tenke deg noe så lurt?