onsdag 29. juni 2011

Fargerik fornøyelse


Ferien nærmer seg med stormskritt. Nå er det bare to døgn igjen, og så er det klart for sommerferie på Sørlandet. Min bedre halvdel er allerede vel plassert på hytten, og satser visstnok alt på hagelivet i år. Her skal det plantes og fikses, og mannen har satt igang med stor entusiasme.


I går ringte han hjem for å fortelle at han hadde kjøpt hekkplanter til en lang hekk (*som Emmeline forøvrig ikke vet hvor han skal plassere) Først hadde jeg tenkt å kjøpe TUJA, forklarte Emmelinemannen. Men så tenkte jeg at det ville være fint å finne en hekk med blomster. 


JAVEL, svarte Emmeline, hvilken type blomsterhekk kjøpte du da? Nei, det kunne Emmelinemannen ikke svare på, men de hadde altså mange ulike farger som man kunne velge mellom. De hadde både hvit og gul og oransje og rød og rosa og lilla--så da tenkte jeg at det kom til å bli fint hvis jeg tok en av hver, sa Emmelinemannen.


TOK DU EN AV HVER? spurte Emmeline vantro.
Tok han en av hver??? sa Emmelines mamma
Tuller du? En av hver??? sa Emmelines kollegaer.


JEPP DU, det gjorde han gitt! Emmelinemannen har altså kjøpt hekkplanter i seks forskjellige farger. I ekte barn av regnbuen-ånd. Som en slags blomstrende United Colors of Benetton reklame! Som et lite barn foran kuleis-disken, som ikke kan bestemme seg. Som en slags ungkar på fri flyt i blomsterbutikken, uten noen som helst form for sensur.


Det er på sånne dager at man skjønner at man ALDRI kommer til å få en hage i retning av engelsk cottage. Der blekrosa og hvite peoner står side om side, og vannkannen i zink står i skyggen under epletreet. Når andre går rundt med stråhatt i rosehagen, må Emmeline ta til takke med ja-til-et-fargerikt-fellesskap-i-hekken-situasjon.


Med andre ord haster det for Emmeline å komme seg på hytten. Ellers vet man aldri hva som venter !!


-og for dem som lurer.... Er ikke dette julebilder??? Joda, jul og juli er jo litt i slekt. Det skiller bare en bokstav!  Jeg har rett og slett smugtittet på julekolleksjonen til GreenGate uten å ha dårlig samvittighet av den grunn. Det regner tross alt sidelengs hver eneste dag. Her i Bergen kan det virke som om jul og juli er sammenfallende i år! 


Hvis du vil se julens nyheter fra GreenGate kan du lese katalogen HER.  
Ha en fin kveld alle og Merry Juli! SO LONG!  


søndag 26. juni 2011

Ubegripelig glitrende glansdag

 

Så er den store glansdagen over, og jeg er vel hjemme igjen etter en fantastisk interiørhelg, som for min del  mangler sidestykke i historien! I etterkant må jeg jo bare beklage at jeg endte med (bokstavelig talt) å breie meg utover scenen i den ene situasjonen etter den andre, hele lørdagen.


Jeg var med som paneldeltaker på formiddagen, og skulle kåsere på kvelden. I tillegg vant jeg pris for Beste blogg i kategorien Landliv. Til slutt vant jeg sannelig også Beste Interiørblogg 2011. Dermed ble jeg stående som en tusseladd på scenen og bildene som NIB har presentert fra den seansen taler vel sitt tydelige språk: Snakker meg om å være klar for innleggelse på lukket avdeling...! Er det MULIG???  HAHAHA!!


Samtidig er jeg bare så overstadig takknemlig og lykkelig over denne æren. Premiene var en Tolixkrakk
(*som min mor så greit omtaler som "en sånn jerngreie") og en turkis ( o-lykke) KITCHEN AID! Tusen tusen takk til ALLE dere som har stemt på meg, og tusen takk til Ann-Helen, Solveig og Julie fra NIB som har laget den mest utrolige dagen ever.

For dere som ikke har skjønt hva Glansdagen egentlig var, så var dette en samling for interiørbloggere fra hele Norge, der også bransjefolk ( redaktører, stylister og fotografer) deltok. Vi møttes først til formiddagssamling i Losjen. Lokalene var lekkert dekorert av de tre NIB jentene, med pomponger og matchende cupcakes, og på programmet var det paneldiskusjon og interaktiv time.


I losjen var det ulike stands fra butikker og interiøraktører, og det vanket gaver og goodiebags med diverse saker. Nib jentene hadde også pakket 150 goodiebags med de utroligste fristelser.Videre ble vi hentet i busser til House of Oslo, der vi fikk servert tapas og fikk utlevert enda en gigantisk goodiebag. Så var det shopping og noen timers pause i programmet, før vi dro tilbake til gallamiddag og prisutdeling i Losjen om kvelden.


På kvelden underholdt Lisbeth Larsen som konferansier med nonstop smugreklame for Jotun, og nonstop smittende latter. Sigrid Bonde Tusvik var veldig slank og veldig brun og veldig proff stand-up artist. Mariann Aas Hansen var fantastisk syngedame med lekre kjoler og nydelig stemme.


Det er i sånne øyeblikk man angrer forferdelig på at man har sagt ja til å innta scenen som en gigantisk rosa marshmellow, for å underholde med amatør-teater på husmornivå. Men gjort er gjort -og spist er så til de grader spist, så da fikk det bære eller briste.  Det gikk som det måtte gå, Emmeline satt ny svetterekord de luxe og var kliss våt hele resten av kvelden, også  da pressen kom for å ta bilder av den lykkelige, klissvåte og knallrøde vinneren i Miss Piggy kostyme!


Uansett har dette vært et minne for livet. Jeg har møtt de skjønneste bloggedamer fra hele Norge, og er rørt og takknemlig både for premier, og opplevelsen totalt. Håper alle tilgir meg for at jeg har tullet med alt fra dymobokstaver og lemonadeflasker til hyllepynt og strykemerker!! Håper også FRU FLY tilgir at jeg i kampens hete tråkket på hennes tallerken nummer en, som derfor skal erstattes med tallerken nummer to;) Håper tilslutt at ingen sladrer til noen i Sverige, om noe som helst!


I morgen skal jeg feire med å male på kjøkkenet sånn at premien virkelig kommer til sin rett!  En spesiell hilsen til Den gode Feen og Prinsesse Elin som har hjulpet med å bære all for mye bagasje til flyplassen, slik at vi akkurat rakk flyet i siste sekund!! *PUH*






For dere som teller på knappene om dere har mulighet til å være med neste gang: DO IT:) Jeg tror sannelig at man tjente inn billetten bare ved hjelp av innholdet i goodiebagene ( Emmeline har selvfølgelig på faste vanlige måte funnet en byttepartner som var villig til å bytte tapet mot putetrekk og kopp mot annen kopp for å få par;) Man er ikke interiørblogger for ingenting!


Priser og heder forplikter, så jepp....vi sees i morgen- og atter en gang TUSEN TAKK:) 

 

torsdag 23. juni 2011

Stressopplegg


I morgen tidlig vender jeg snuten mot Oslo, for den store GLANSDAGEN, kake og fest!! Der skal mer enn 150 interiørentusiaster fra hele Norge samles til inspirasjonshelg. Emmeline har sagt seg villig til å være med i paneldebatt -noe jeg ikke har ofret en tanke, da mitt aller minste problem er å snakke på autopilot!


Litt mer spooky er dette berømmelige kåseriet som skal presenteres på kvelden. Emmeline har beveget seg som en desperat nisse rundt den varme grøten i ukesvis, og har virkelig STORE problemer med å komme i angrepsposisjon. For man kan liksom ikke være for frekk, og så blir det litt kjedelig om man bare er snill. Det er jo litt komisk dette med interiørblogging. Det er blomster og muffins og lykke og glede, og det veldig ufarlig samtidig som det ikke er så lett å si noe konstruktivt om temaet....Men nå er iallefall kostymedelen påbegynt, så da går nok resten av seg selv;)


Siden jeg har hatt store problemer med å få kåseriet i havn, har jeg gjort andre ting for å bøte på min indre uro. Jeg har kjøpt nye klær for eksempel.... Først kjøpte jeg en lekker hvit bluse, så kjøpte jeg en fin brun bukse til  blusen. Så tittet jeg litt på en blogg som hadde funnet frem galla-garderoben, og da måtte jeg bare kjøpe meg enda en rosa bluse til den brune buksen og siden de fleste tydeligvis skulle gå i kjole, endte jeg med å kjøpe ytterligere et hvitt skjørt til den rosa blusen.


Hvis du fremdeles henger med, så har jeg endt med å kjøpe to ulike antrekk. Men så har jeg ikke fått tid til å lete etter  nye sko, så foreløpig ser det ut for at det blir gallafest med tennissko...jaja. Skjørtet er fotsidt, så det får heller våge seg;) Det aller verste jeg vet her i verden, er å kjøpe sko. Det gjør jeg ikke frivillig!


Emmeline hadde også bestilt seg blomstrede sko og polkadottveske fra Cath Kidston i anledning Glansdagen. Betalt for en evighet siden, men tingene har ikke kommet enda. De siste pakkene jeg har fått fra England har vært åpnet i tollen før de kom frem. Jeg har sett litt på et program fra Australia, der det er hunder som leter etter narkotika i postpakkene, og dermed har jeg fundert litt på om kan være narkotikahunder som insisterer på at skoene og den lille polkadottvesken skal holdes igjen i ukesvis?


Uansett så får jeg bare reise med en gammel veske i stedet, og satse på at den gjør nytten! Her hjemme har tørketrommelen takket for seg, så her er det usedvanlig lite trivelig med tørkestativ ALL OVER. Sånn sett skal det bli godt å komme seg bort litt fra hverdagens trivialiteter:) Reisebrev følger i morgen. SEE U AROUND!

tirsdag 21. juni 2011

En kaninhistorie


En av de mest upraktiske interiørkjøpene Emmeline har gjort de siste årene, er å kjøpe en relativt stor kaninfamilie fra danske Maileg. En ting er at kaninene koster en formue, og at garderoben deres koster like mye som vanlige barneklær. En annen ting er at kaninene på mystisk vis ikke passer inn hos oss.


Ikke at jeg ikke har prøvd. Kaninene har vært gjesteartister på alle slags hyller både her og der, men ender som regel tilbake i kurven sin. Der ligger de naken og venter på min lille niese som kommer for å kle på –og av igjen, hver gang hun er på besøk. Så går Emmeline i interiørbutikken og ser at kaninene der sitter pent på utstilling i en stol, og dermed bærer det hjem for å kanifisere hjemmet atter en gang. Det fungerer som regel dårlig. Tynne kaniner er som regel mest effektfulle i interiørbutikken.


Mailegkaninene får meg imidlertid til å tenke på en episode som skjedde i den tiden Emmeline hadde jobb som radiatorlærer. Etter fem på Lærerhøgskolen, satt jeg nemlig lydig på radiatoren hver dag. Der ventet jeg på et vink fra min ærverdige kollega, som forklarte meg hvem jeg skulle hjelpe –og med hva. Det var kun i spisepausen at Emmeline fikk være sjef, for da fikk hun lese høyt for elevene fra en utvalgt og religiøs bok som Emmeline ikke fikk velge selv. 


En dag ble imidlertid Emmeline lånt ut til naboklassen (*selvfølgelig uten å ha blitt spurt på forhånd) og så skulle jeg lese høyt for en hel haug med ukjente barn der i stedet.  Emmeline fikk utlevert en eventyrbok, med bokmerket pent plassert på dagens eventyr, og så satte hun i gang.


Historien handlet om en liten fløyelskanin og den lille gutten som eier kaninen. De to er bestevenner og deler alt i tykt og tynt, inntil gutten en dag blir alvorlig syk med skarlagensfeber. Legen beordrer familien til å brenne alle guttens leker, som kan være infisert av smitte. Helt på toppen av bålet ligger den lille fløyelskaninen og roper etter hjelp, men ingen hører han, siden han tross alt er laget av fløyel. De eneste som ser fløyelskaninen er noen ekte kaniner som sitter i skogbrynet. De ler av den lille kaninen som snart skal bli til flammer, og gjør ingen forsøk på å redde han. Da renner det en ekte tåre fra fløyelskaninens øye, og i aller siste øyeblikk blir han forvandlet til en ekte kanin. Han kan hoppe bort i redning fra flammene, og neste år ser gutten en vakker kanin i skogen som minner om den lille Fløyelskaninen han en gang hadde. Historien heter The Velveteen Rabbit, og er skrevet av Margery Williams.


Emmeline hadde aldri før i sitt liv hørt om Fløyelskaninen og satte selvfølgelig i gang å lese med stor innlevelse. Det skulle hun aldri ha gjort. Ganske tidlig merket jeg at dette kom til å bli en tåreperse uten sidestykke, og dette var i tillegg en klasse som jeg aldri hadde hatt før. For å gjøre en lang historie kort endte det med at Emmeline gråt som en foss da kaninen omsider ble levende. ( *Er litt usikker på om muligens var en fe som reddet kaninen, da jeg gråt så mye at det grenset til hulking!) 


De stakkars elevene måtte gå storøyd og sjokkskadet til storefri, mens jeg tårekvalt tuslet bort til lærerværelset. Der ble det stor oppstandelse av typen: ER DET NOE SOM HAR SKJEDD, og det var det jo. Kaninen i eventyret hadde tross alt blitt levende, helt uten at Emmeline hadde vært forberedt! Neste dag fikk jeg fri fra høytlesningen, og kunne gosse meg med ekstra lang spisepause som plaster på kaninsåret.


Noen år etterpå uttalte Bridget Jones at hun begynte å gråte bare hun så omslaget av boken om den lille Fløyelskaninen. Selv om det bare var på film, tenkte jeg at da er vi to. Bridget Jones og meg; klar for innleggelse på lukket avdeling om den rette kaninen kommer forbi.


Som du skjønner har jeg den fulle respekt for kaniner. Så da sier jeg ikke at de er et mystisk fenomen i interiørverdenen. Jeg bare tenker det i all stillhet;)


mandag 20. juni 2011

The happiest girl in Bergen

 

I dag er dagen da Emmeline har fått seg ny bærbar PC som bare er min:) JUBEL OG GLEDE! Endelig skal det bli litt orden på bloggingen igjen. Å dele en stasjonær PC med resten av familien i disse eksamenstider, er døden for bloggen! Men nå er det bare å la det swinge, la det rock and roll -med kopper og fat og det som ellers måtte være aktuelt å blogge om.


Siden sist har jeg blitt fått det ærefulle oppdrag å bli nominert til Bergens Beste Blogg i Bergens Tidende- og det forplikter jo ekstra. Tusen takk til den av dere lesere som har nominert meg. Jeg er overveldet og beæret. Nå kan jeg ikke lenger sitte på sidelinjen mens tenåringsbarn okkuperer datamaskinen for å skrive livsviktige meldinger på Facebook av typen: ♥ du er søt ♥ åååeee nei, du er søtere ♥♥♥ åååeee neeeei, du er søtest du din søting åååeee♥♥♥♥


Emmeline er altså blitt nominert sammen med fire andre blogger som alle sloss om å være Bergens Beste. Ulrikke Lund er en av de argeste konkurrentene. Nå skal jeg ikke si at jeg er så veldig flittig leser av Ulrikke Lund, og trolig er ikke hun en flittig leser av Emmeline heller...I anledning konkurransen har jeg likevel lest litt hos henne. Der oppdaget jeg noe som ikke kan være helt tilfeldig. Sjekk bare her:


Ulrikke Lund går faktisk rundt i en bluse som er laget av det samme stoffet som jeg brukte til bordløper på konfirmasjonsbordet i mai. Hun kombinerer til og med blusen med rødt skjørt. Snakker vi Brann-konfirmasjons-bordpynts-bluse eller?? Det kan ikke være tilfeldig. Ikke rart at begge er nominert i samme kåring!


I anledning kåringen av Bergens Beste Blogg har jeg også tatt meg en desperat runde i byens interiørbutikker for å finne noe nytt og snasent som jeg kan kjøpe og vise frem. På samme måte som Ulrikke Lund traver rundt i New York for å finne nye solbriller! Man må tross alt presentere litt fornyelse og spenning her på bloggen. Men tror du ikke at jeg har fått årets mest ekstreme kjøpesperre? Det er nesten ikke til å tro. Man kan jo bli millionær av mindre... Jeg tripper rundt og titter på speil, på små skilt, på puter og kopper og pledd, men nei. Jeg har ikke funnet noe jeg trenger. Interiørbransjen kommer til å gå konkurs om alle er som meg.


Jeg sto lenge og holdt i en sånn trendy LEMONADE kasse her i dag, men så vet jeg ikke hvor jeg skal ha den. For jeg har egentlig ikke plass. Nå har jeg kommet hjem og sett litt på bilder av kassen på internett, og så har jeg tenkt at jeg kanskje skulle hatt en sånn likevel. Siden den var veldig fotogen mener jeg. Selv om den selvfølgelig lett kan føre til skilsmisseforhandlinger!

Derfor har jeg heller tenkt at jeg skal fornye bloggen med noen fine bilder av sånne fine lemonadeflasker som alle viser frem for tiden. Sjekk bare hvor fint det blir hvis man BÅDE har lemonadeflaske og lemonadekasse, sånn som Mia har:

Men så aner jeg ikke hvor man kjøper sånne eksklusive lemonadeflasker? Det er dårlig med lemonade i de butikkene Emmeline frekventerer. Samtidig er det også litt kjedelig om man kjøper dyre og eksklusive lemonader bare fordi de er fotogene. I neste sekund er de dyre dråpene drukket opp av en eller annen tørst type som kommer hjem fra fotballtrening, og tar det første og beste som står pent dandert på benken. I matchende kasse!


Foreløpig får jeg bare flytte litt rundt på gamle ting og blogge videre. I anledning Bergens Beste planlegger jeg å lage en liten handleguide for dem som har lyst til å være interiørturister i Bergen. Jeg er allerede i gang med knipsing av bilder fra ulike butikker, og håper det skal bli et innlegg som kan brukes både for dem som ikke er kjent i Bergen, og dem som trenger nye interiørimpulser fra egen by;) Hvis noen har tips om interiørbutikker som bør være med, blir jeg glad for det...


Krysser fingre for at noen har bryet med å stemme på bloggen min HER. Er tilbake, med lemonade og lemonadekasse -eller eventuelt ikke... Men iallefall med nye bilder fra ny datamaskin;) SEE U!