På krigsstien

Denne historien er nesten litt for forferdelig til å fortelle om på bloggen, men jeg gjør det likevel.
Jeg fortalte den til min mor i ettermiddag, og hun ble heldigvis ikke sjokkert men lo hjertelig. Det betyr at jeg ikke bør sperres inne bak lukkede dører, selv om jeg har hatt en dårlig dag.

I går var nemlig litt av en dag. Jeg stresset fra tidlig morgen til seint på kveld. Da jeg endelig kom hjem fra et kurs klokken halv ti om kvelden, var vi tom for melk og brød.
Dermed måtte jeg atter en gang sette meg i bilen og kjøre avsted til butikken.
Det var like før stengetid og jeg småløp gjennom butikken med handlevognen for å få med meg alt jeg manglet. Da jeg kom til kassen var det lang kø, og betjeningen låste ut de som var ferdig med å handle, med andre ord: Butikken var stengt.

Foran meg i køen sto et ungt par, og de hadde full handlevogn de også. Hun var slank og blond med høyhælte sko, han var pen i tøyet og hadde nok tilbragt noen timer i solarium vil jeg tro.
Det unge paret betalte for varene og skulle legge i poser og rett etterpå kom jeg med mine varer og skulle legge i poser jeg også!
Den solariumbrune unge mannen plasserer seg ved siden av den unge damen med sine to hender i bukselommen og der ser han på kjæresten mens hun fyller posene. Samtidig maser han som en besatt: Nå må du skynde deg å fylle de posene, ser du ikke køen bak deg. Skynd deg da -ser du ikke at de allerede har stengt butikken. Den unge herremannen står stadig med hendene i lommen mens han maser og maser, og jeg kjenner hvordan vreden sprer seg fra under tærene og helt opp i hårroten...

På ren impuls tar jeg agurken som jeg har kjøpt, snur meg høflig og blidt mot den unge og sier: Tror du at du kan hjelpe meg med noe unge mann? Tror du at du kan holde denne for meg et lite øyeblikk? Den unge mannen (trolig ikke mer enn fem år yngre enn meg selv, hehe) blir helt perpleks og tar i mot agurken uten et ord. Så pakker jeg resten av varene mine, mens han er HELT STILLE.
Når jeg er ferdig snur jeg meg mot mannen igjen, tar agurken og sier; Tusen takk for hjelpen, jeg trodde nesten at du var lam i begge armene, siden du bare maste på kjæresten din uten å hjelpe til. Men nå viste det seg at du kunne være til hjelp likevel. Kjempeflott!
Mannen var målløs--og jeg kjente i samme øyeblikk at jeg egentlig hadde oppført meg som en klinkende gal dame, og akkurat da kjentes det UTROLIG deilig.

Jeg så meg ikke tilbake, kom meg kjapt ut i bilen og kjørte i full fart hjem. Det eneste jeg noterte meg var at ekteparet bak meg i køen, holdt på å le seg ihjel da de kom ut av butikken.
I hele natt har jeg spilt denne episoden om og om igjen inni hodet, med skrekkblandet fryd! Det er ikke lurt å legge seg ut med Emmeline når hun er på krigstien!


English: Today I have told the story about my bad day yesterday.
It helps to look at the photos from Vita Rummet. Have a nice day!