Prinsessen på erten goes on holiday:)

Nå er det altså bare noen dager igjen før påskeferien innhenter den Emmelinske familie. I år er det sånn at jeg har trumfet igjennom at vi skal ta ferie på sørlandet. Resten av familien må kutte ut både fotball og håndballkamper for at mor skal få slappe av på hytten. Dermed bærer jeg stolt feriefanen, og innrømmer ikke at jeg har begynt å tenke mørke tanker om hvordan denne påsken vil utarte seg. Slappe av og slappe av...Vi får nå se på det....



Det har seg nemlig slik at jeg er veldig veldig redd for mus. Herr Emmeline er også redd for mus (-det skulle bare mangle, han er jo også redd for pudler) men han innrømmer det ikke. I fjor sommer var det rekordmange mus på Sørlandet, og hele musekolonien hadde veldig lyst til å feriere sammen med oss.... Dermed brukte vi masse tid på å støpe igjen alle små hull i grunnmuren (-som jo er fra 1850--ergo har den UTROLIG mange små hull! )

Nå er det jo sånn at når to mennesker som hater mus er sammen, bør de få noen barn som kan overta der hvor mor og far sin redsel slår inn. ( Hva skal man ellers få barn for??) Dermed ordner ungene opp med musefeller og annen elendighet, om det skal være nødvendig. Denne jobben er ikke gratis. Vår eldste datter; Konfirmanten, tok oppdraget med å sette ut feller og tømme fellene i sommer. Tariffen var på 50 kroner per mus, og hun tjente noen kroner på den måten for å si det sånn. Da lillebroren oppdaget søsteren sin tariff ble jobben konkurranseutsatt, og overtatt til den nette sum av 35 kroner per mus.. Da var imidlertid storesøster allerede lei av at hun måtte være først opp om morgenen for å sjekke fellene og ordne opp, før mor og far kunne våge seg inn på kjøkkenet. ( Okey--dette høres gale ut men det er det sannelig også gitt!)



I fjor var vi ikke på hytten i påsken, men i forfjor lå jeg stiv som en pinne på en madrass midt på stuegulvet i tilfelle mus. Musene gidder nemlig ikke å være på stuen, men jeg er slettes ikke sikker på om soverommet er et musesikkert område. Herr Emmeline blir skikkelig sur når jeg snakker om musene på soverommet, og etterhvert har dette blitt et ikke-tema i vår familie! (Min teori er at mannen tross alt er redd han også- men ikke vil la musefrykten styre livet sitt) Derfor har han gjort det klart at siden jeg trumfer igjennom sørlandspåske, skal han ha seg frabedt at jeg ligger på madrass på stuen i år. Jeg satser på at han ikke leser dette, men i skrivende stund har jeg pakket klar en gedigen oppblåsbar madrass med pumpe. Madrassen er ganske høy, og siden jeg sjelden har sett en liten mus med stige, satser jeg på at prinsessen på erten skal sove godt der oppe i høyden --cirka 30 cm over stuegulvet;)



Jeg kommer ganske snart igjen med bilder fra nye hyller, krakker, pynt og fjas--SO LONG til dere alle:)