Alt kler den smukke -eller...

På fredag var jeg på kurs. Jeg har faktisk allerede skrevet om kurset i noen kommentarer.
Det hadde seg nemlig sånn at kursholderen var kledd i en dressjakkke med tigermønster av verste sort. I tillegg hadde hun store gullknapper som lyste opp i fronten. Denne jakken hadde kanskje sin storhetstid da Dynastiet rullet over skjermen på begynnelsen av åttitallet, men i dag ville den knapt nok blitt godkjent i et bad taste party. I lunsjen på jobben i dag var tigerjakken oppe til debatt. Jeg er ikke så opptatt av klær, men når folk kommer smygende i tigerjakker blir det HELT umulig å følge med på det som blir sagt. Da går man ut av forelesningen, og det eneste man har lært er at man ALDRI bør bruke tigerstriper. Heldigvis er det ikke alle som tenker på den måten.

På busstoppet ( jada--jeg vet at det ikke kan være mulig å oppleve så mye rart på bussen som jeg gjør---men dette er virkelig sant) pleier jeg av og til å møte en utrolig vakker gutt.
Han er alt for ung for meg, ( ca 22-23 år) og ville aldri ha truet Herr Emmeline sin plass et sekund engang. Likevel er det ganske spennende å følge med på den vidunderlig vakre gutten. Den unge mannen har i hele vinter gått med en stygg baggylue i nylon, som har to store hull. Han har slitte joggesko, en grå strikkegenser, og joggebukse med knær. Likevel er han så vakker at Brad Pitt og George Clooney blekner ved siden av han. Han er ikke for søt, ikke for barsk, ikke for dukkete, bare objektivt veldig vakker.

Det er ganske spennende å se den vidunderlig vakre, som står der med de stygge klærne og venter på bussen. Han legger nemlig ikke merke til de søte jentene som kaster lange blikk etter han. Noen ganger ser jeg at husmødre og eldre pensjonistdamer må se to ganger på gutten, bare for å sjekke om han virkelig er så pen som det ser ut for. Andre ganger er det småfnisete jentegjenger som plasserer seg tett opp til den vidunderlig vakre for å få kontakt, men han merker det ikke.

Jeg har en følelse at denne karen ikke aner at han går rundt som en uslipt diamant under luen. Han har aldri tenkt at det ansiktet han har er unikt, at han kunne fått en fantastisk karriere bare ved å gå rundt og være pen. Han har rett og slett en rett en uoppdaget formue midt i ansiktet. Hver gang jeg ser den vidunderlig vakre gutten, tenker jeg at han har en fortvilet mor der hjemme. Hun roper at han må ta av seg luen og pynte seg før han går ut! Det kan selvfølgelig også være at alle ser sånn ut i den familien! Kanskje det sitter en haug med supermodeller i hullete luer rundt middagsbordet der i huset?

Før eller siden kommer nok en eller annen jente til å blinke to ganger til den vakre gutten, og vips så er han gift. Det mest utrolige er at han trolig ikke vil legge merke til om bruden går i tigerstripet dressjakke engang!