Sommer bak en sky --kykkeliky

Så er sommeren her. Det er fjorten grader og regn, og jeg kjenner igjen værvarslene fra i fjor. Ungene har tatt i bruk Baden Baden stolen til ny fjernsynsstol inne, men vi får virkelig håpe at dette er en forbigående periode. Jeg har tatt på meg hjertearmbåndet som er mitt faste sommersmykke, og da er det sommer uavhengig av vær. I kveld skal jeg ha klubb. Jeg er på vanlig måte ikke i rute, men det går nok bra likevel.

Når feriepengene ruller inn på konto er det fristende å gå på shopping. I år har jeg bestemt meg for å være flink jente, uten de mange impulskjøpene. Så langt har det gått ganske bra. Jeg har kjøpt et helt kjøkken pluss litt småtteri (!)på Ikea, ellers har jeg vært flink

Jeg går imidlertid med en sommerplan som jeg håper jeg klarer å realisere. Jeg ønsker meg en Tivoli radio. Jeg er egentlig ikke veldig opptatt av sånne fancy pancy merketing, men av en eller annen grunn har jeg bare forelsket meg i denne radioen. Drømmen har vært en himmelblå liten Tivoli Pal, men så har jeg skjønt at dersom jeg skal koble Ipoden min til radioen må jeg satse på en Tivoli IPal, og den produseres kun i hvitt. Den skal få bli med på ferie; og hjem igjen, og jeg tror den kommer til å bli en super investering.

Jeg leverte inn datamaskinen min i går. Mannen bak skranken hadde profilert på å ta seg et solid smilekurs. Alternativt kunne han ha tatt seg jobb som begravelsesagent. Jeg smilte og blafret med øyevipper og forsøkte å være tullemummimamma for at mannen skulle si at vi skal gjøre vårt beste... Men mannen bare tok i mot maskinen som om den skulle vært hans verste fiende, og sa at "det vil ta en ukes tid." Dette er helt sikkert en gedigen løgn som betyr; "Du får aldri maskinen din igjen din blonde tulledame". Men bare vent du begravelsesagent, Emmeline will be back and you will regret:)