Maratondag

I dag har det vært bursdagsfest hos oss. Lillemor kom tidlig hjem fra skolen, og har pyntet og vasket på egenhånd. Skapet i stuen hadde fått julelys da jeg kom hjem ( *selv om det kanskje også skulle vært ryddet så ble det litt mer jul iallefall)

I fjor var det en liten dame som høflig rakk opp hånden ved bordet. Jeg liker ikke pizza sa den lille, har dere noe annet? Emmeline vartet sporenstreks opp med hjemmelaget sjokoladekake og muffins. Den unge damen så betenkt på utvalget, før hun henvendte seg til meg igjen.

Hvor er de nybakte bollene? spurte hun. Jeg måtte svare som sant er, at jeg ikke er så flink til å bake boller. Derfor pleier jeg å servere muffins og kake istedet. Desverre gikk ikke dette utvalget gjennom sensuren.

Vil du kanskje ha litt chips da? spurte jeg. Men tror dere damen likte chips? Å neida. Det gjorde hun heller ikke. Hun likte bare saltstenger, og hun likte ikke kjøpeboller. Den lille damen var tydelig ganske oppgitt over det dårlige utvalget.

Hun var ikke den eneste som var oppgitt.

Jeg spurte derfor om hun kunne tenke seg et knekkebrød med hvitost? En gulrot? Eller kanskje litt spaghetti fra i går?

Min eldste sønn som hadde overhørt seansen, kom den unge damen til unnsetning umiddelbart. Han kjenner vel sin mor pedagogen -og tilbød seg derfor å løpe på butikken for å kjøpe saltstenger.

I år har jeg gruet meg til den forbaska gjærbaksten. Emmelines nybakte boller tilsvarer alltid en liten mursteinshaug, uansett hvilken oppskrift jeg følger. Men tror dere ikke lille Frøken Saltstang måtte melde avbud? TAKK OG PRIS. Jeg har en mystisk følelse av at vi puster lettet ut begge to.