Bokstaver i interiøret

Hei og takk igjen for kjekk respons på artikkelen i avisen. Bloggedronning meg her og bloggedronning meg der... Nå er det iallefall slutt på mulighetene for at folk kan innbille seg at jeg er høy, mørk, slank og mystisk. Min bror benytter anledningen til å bombardere meg med SMS av typen: Jeg skulle hatt noen servietter på IKEA, er det mulig at dronningen kan vurdere hvilke mønster jeg skal kjøpe? eller Hvilken hund passer best for en som er opptatt av interiørtrender? Trend-setter!




Da Bergens Tidende var på besøk ba jeg fotografen om å ta et bilde av skoskapet mitt! Jeg er så fornøyd med skapet, og sangteksten som er skrevet på skuffene, men har problemer med å ta gode bilder av hele skapet med mitt enkle kamera. Til min overraskelse ble det bare ett bilde av en skuff i reportasjen. Dermed har jeg fått noen eposter fra folk som lurer på HVA det var bilde av. Etter å ha sett bildet i avisen skjønner jeg godt at noen lurer...

Disse skapene er opprinnelig Sandnes skoskap fra Ikea. De ble malt hvite og teksten fra Nancy Sinatras sang "My boots are made for walking" pryder nå skuffefrontene. Du kan lese mer om skoskapet i DETTE innlegget.

Bokstaver i interiøret ser ut for å stå sterkt også i 2009. Dette gjelder både skrift på veggen og enkle bokstaver som benyttes som dekor.

Det første bokstavprosjektet mitt var disse bokstavene som jeg bestilte fra Wallwords. Jeg klistret rett og slett bokstavene rett på bordet. Det fungerte en stund, og da jeg ble lei fjernet jeg dem. Table de Salon ble laget som en kopi av Riviera Maison sine flotte (og dyre) bord.

Jeg har prøvd å dekorere med enkle bokstaver i interiøret også, men det fungerer ikke hos meg. Jeg klarer liksom ikke å få en enkel S til å være pynt alene. Da må den på en måte få med seg en I og bli til IS. Det må være seinskader fra lærerkarrieren som gjør seg gjeldende.

Setninger på veggen fungerer bedre. Nå kommer det massevis av slike veggord til salgs i nettbutikkene, men jeg har benyttet overhead og laget mine egne veggord så langt!

Symaskinen må leveres til reperasjon, dermed må nye gardiner syes hos min søster. Min søster har tydeligvis ikke troen nok på meg, til å overlate symaskinen i mine hender. Dermed må jeg gjøre oppgaver som betaling, mens hun syr. Støvsuging byttes mot sying for eksempel. Ha en fin fin lørdag:)

Grue grue grue grue

For noen uker siden ble jeg kontaktet av Bergens Tidende som lurte på om de kunne komme på besøk. De hadde fått et tips om at jeg hadde blitt årets interiørblogger. Jeg forklarte at jeg ikke egentlig har så mye å vise frem. At jeg er en vanlig jente, med et helt vanlig liv. At huset ikke akkurat er så ekstraordinært. At jeg holdt på å male gulv. Men avisen ville komme likevel.

Dermed kalte jeg inn til dugnad. Jeg måtte male gulv for harde livet. Min svigerinne, mor og søster svingte vaskekost og støvsuger og VIPS så sto journalist og fotograf i døren. Vi hadde noen hyggelige timer der vi snakket om løst og fast, og så var intervjuet over. Fotografen lokket meg med på drøssevis av bilder, og journalisten mente at dette måtte bli en GØY artikkel. Morsom, litt på kanten, tullete og uhøytidelig. I Emmelines ånd lo hun -og sånn ble det!!

Og her sitter jeg, med ISKALDE føtter. For i morgen vil hele Bergen brette meg utover kjøkkenbordet. Jeg regner med at mange vil lure på hva for en skrullete dame dette er. Som poserer i stuen for å dekke mannen sitt svarte termometer! Som jeg forøvrig vurderer å skru ned, men som må få henge fordi han har låst kjellerbodene våre... Som GJØR AKKURAT HVA HUN SELV VIL - og som skriver blogg om det.

Joda, her er jeg, tjohei!! Jeg er litt engstelig for hvordan den artikkelen vil se ut på trykk. At noen vil mene at jeg hersker over den stakkars Emmelinemannen med mine romantiske puter og tente lys. At det for noen vil bli vanskelig å forstå at det er forskjell på historier fra bloggverdenen og den virkelige verden. For det som står i avisen er vel sant, er det ikke?

Jeg har forøvrig ikke sett hverken reportasje eller bilder live, og gruer gruer gruer meg. Jeg mener å huske at de siterte meg på følgende: Min mann bryr seg ikke om hvordan det ser ut hjemme hos oss, han kunne ha bodd under en hvelvet båt.....

I etterkant kan jeg slå fast at det ville blitt problematisk med tanke på den gigantiske flatskjermen han kjøpte i forrige uke. Han hadde ikke fått plass til seg selv pluss flatskjermen under en robåt iallefall, -men kanskje under et cruiseskip?

I skrivende stund pakkes det tusen på tusen av aviser som skal sendes rundt til halve Norge. Så nå er det for sent å snu. HUTTETU! Sov godt dere som kan!

Oppdatering: Takk for kjempehyggelige tilbakemeldinger på reportasjen. Det gikk vel så greit som det kunne (* selv om Emmelines mamma fremdeles er skeptisk) Artikkelen ligger på nett, og den kan du finne HER. I kveld skal jeg sy nye kjøkkengardiner for å komme meg til hektene etter all bekymringen! RIKTIG GOD HELG TIL ALLE:) SEE U !

Bilde nummer 6

Jeg har fått ukens utfordring om å vise bilde nummer seks i den sjette bildemappen min. Dermed ble det et dypdykk i mappen fra mine foreldre sitt sommerhus ved Fanafjorden. Knipset i høst tror jeg:) Bilde nummer seks er bildet over her! Jeg fylte selvfølgelig på med noen ekstra bilder når jeg først var i gang!



Når vi er her på hytten, pleier kusinene å sloss med sin fetter om å få klippe plenen. Min yngste sønn har stort sett rangen. Søstre og kusiner slipper kun til dersom han blir lei!



Jeg pleier sjelden å vise frem bilder av familien, men de tåler det sikkert. Her er Onkel (*min bror) med fire av sine nieser i fast grille- og tulle tradisjon. Min mor liker å styre på i blomsterbedene sine.

--og lille kusine lengter etter å slippe til med gressklipperen!

Bak huset pleier Emmelinemannen å hogge ved. Han mener vedhogst er bra for den mentale helse. Det er det trolig også:)



Fjellknausen bak hytten er dekket av den største eføyen jeg vet om.

Det er rett og slett deilig at vi går mot lysere tider. Utfordringen sendes videre til alle som ikke har vist sitt 6. bilde fra den 6. mappen. Jeg viste like godt hele den 6 mappen gitt!

Kommer tilbake før jeg vet ordet av det. I dag er jeg veldig urolig--mer om det siden!

Den som kommer aller sist, skal i den sorte gryyyyte

Tusen takk for utrolig kjekke tilbakemeldinger på fotoapparat-valgets kval i gårsdagens innlegg. Kamera er nå bestilt og sendt fra butikken. Hvis du lurer på hva jeg endte på, kan du jo bare scrolle deg helt ned til bunnen av dette innlegget



Noen har lurt på hvordan det går med oppussingen av gangen... Jotakk, det står litt stille der for øyeblikket. Jeg skulle jo male grå ruter, men er blitt så begeistret for det hvite gulvet at jeg utsetter det litt.... Detaljene her i gangen går ellers i svart og hvitt. Furudøren som tidligere var ubehandlet har fått to strøk med svart. ( Ikke helt vellykket, vi må visst av med sprossene for å male et strøk ekstra)



Speilet som tidligere var bøkefarget har nå blitt svart!



Det er nesten umulig å få gode bilder fra gangen ellers. Her er det høyt under taket, og den eneste fargeklatten er brannslukningsapparatet.



Det hjelper ikke akkurat at det er mørketid heller. Men nu skal jo alt bli så meget bedre med nytt kamera:)



Jeg er (som vanlig) på jakt etter noen fine tekstiler i svart og hvitt som kan gjøre det lille ekstra for benken i inngangspartiet.



I den forbindelse har jeg smugtittet på den nye H&M Home kolleksjonen, som kommer på nett i februar. (*Skal ikke selges i butikker, kun via postordre. ) Her er det faktisk noen gøyale tekstiler som kanskje vil fungere bra !

Så over til kameravalget. Etter å ha fulgt med på rådene som jeg fikk i kommentarfeltet i går endte jeg opp med følgende konklusjon: Det ville stå mellom Nikon D 40, 60, 80 eller Canon Eos 450 D eller 1000 D. SIGMA sine rimelige objektiver kan brukes på Canon sine kamera. Etter litt undersøkelse fant jeg ut at SIGMA også lager objektiver til Nikon. Helst burde jeg satse på ETT objektiv som gikk fra 18-200/300. Det vil si at man har en linse som kan brukes helt nærme og langt i fra---samtidig!

I samme øyeblikk la "hobbyfotograf" ut sitt tips om at Elprice hadde et tilbud på Nikon D 40, som kom i en pakkeløsning med TO objektiver, BILLIG. Jeg bestemte meg derfor for å slå til, og i samme øyeblikk som kameraet var betalt la Kari igjen en hilsen om at jeg burde kjøpe Nikon D 60 fordi den ( i motsetning til D 40) hadde STABILISATOR. Dermed er jeg nå eier av et relativt rimelig kamera som muligens er litt ustabilt grunnet manglende Stabilisator... Jeg håper likevel at det vil duge!

Hvis dette var BRO BRO BRILLE og vi kunne velge mellom Canon og Nikon ( Gull eller sølv) ville rekken som valgte Canon utgjøre 16 bloggere. Nikon ville hatt 13 bloggere. Siden jeg valgte Nikon ville trolig Nikon ha vunnet likevel. Dette handler rett og slett om at jeg er helt RÅ på drakamper i Bro bro brille, til tross for at vi manglet tre jenter altså!

Ilse i svart og hvitt -men de er ikke mine;)

Ha en fin fin kveld og TUSEN TAKK FOR HJELPEN!

Fotoapparat

Vaskemaskinen vår er for tiden ødelagt. Nå mener Emmelinemannen at han kan fikse maskinen. Dermed har jeg plutselig 4000 gullblanke kroner i lommen.. -som kan brukes til noe annet enn klesvask!

Jeg har lenge ønsket meg et skikkelig kamera. Bildene her på bloggen er tatt med mitt lille digitale lommekamera, som helt klart har sine begrensninger. Nå må jeg jo si at et godt kamera ikke nødvendigvis gjør eieren til en bedre fotograf. *Det finnes bare en Bodil! Det hadde likevel vært supert med litt bedre bilder enn de jeg klarer å ta nå!

Dermed håper jeg på at noen av dere bloggejenter har noen tips til gode kamerakjøp? Dette skal være et speilreflekskamera til blogge- og familiebruk uten noe fiksfakseri. ---eller bare LITT fiksfakseri, for jeg tror jeg vil ha med makrofunksjon når jeg tenker meg om! På forhånd takk for tipset.

Optimistisk hilsen fra Emmeline:)

En lykkelig casual mann

Min bedre halvdel er for tiden i lykkerus. Han sitter midt i stuen, omgitt av de fire høyttalerne sine, og hører på Bruce The Boss. Han har for lengst innrømmet at han har kjøpt et tv som er alt for stort. Det kunne visstnok vært verre. I følge sikre kilder finnes det menn som har fem meter lang tv skjerm. De har i tillegg seks skinnstoler og en liten bar. Min teori er at de også har kjellerstue, og kone med ekstremt høy toleransegrense. Så langt er ikke ledningene skjult hos oss engang, men forhåpentligvis kommer vi til det nivået etterhvert.

I går var jeg på middagsbesøk med noen av mine barndomsvenninner som jeg ikke har sett på 20 år. Blomsterdamebildet som dukket opp i posten her for en tid tilbake, førte til gjenforeningsfest i går. Det var utrolig koselig og kjekt, ja nesten litt rørende.

Den godeste Emmelinemannen tilbød seg å hente oss da festen var ferdig midt på natten. Det var selvfølgelig supert, men så kom jeg plutselig på en MEGET VIKTIG DETALJ! En av mine barndomsvenninner jobber nemlig som designer av herreklær. Da vi var unge var hun fantastisk flink til å sy, og nå reiser hun London-Madrid-New York på samme måte som jeg tar bussen til og fra jobb.

Derfor fikk Emmelinemannen beskjed om å kle seg pent når han skulle hente oss midt på natten. Kle deg casual sa jeg. Ta på deg en dress, men la den øverste knappen i skjorten være åpen..

Det er fint om du ser ut omtrent som dette:

Emmelinemannen mente at jeg kunne glemme dress klokken tre om natten, men kunne love en Casual look. Det er ikke bra! Casual look i Emmelinemannens verden er ikke det samme som Casual look i Paris.

I løpet av kvelden fikk vi en grundig innføring i fashion for menn. Kort oppsummert viser det seg at nitti prosent av norske menn går med for store klær. Reglene for en god dress hadde jeg ALDRI hørt om før. Det finnes visst ulike lengder på snipper, det finnes knapperegler og størrelsesregler. Det var så foruroligende at jeg skjønte at det ville ende med KATASTROFE om Emmelinemannen faktisk dukket opp i Dressmann dressen sin.

Dermed var lettelsen stor da Emmelinemannen ankom i sin nye softshell jakke. Han hadde for sikkerhets skyld dradd glidelåsen igjen helt til topps. Det eneste casuale på hele mannen var hodet som stakk ut helt på toppen! -Ikke rart jeg smilte hele veien hjem:)

Evig runddans

Nytt tv i gigantstørrelse har selvfølgelig ført med seg en voldsom ommøblering. Stue er blitt til spisestue og spisestue til stue igjen... Dette skjer omtrent en gang i året.

I dag har Emmelinemannen hatt eksperthjelp for å plassere høyttalere på absolutt helt perfekt måte. To menn og et målebånd---jeg sier ikke mer! Jeg gikk rett og slett og kjøpte meg en bok i protest. Nå skal jeg lese "Boktyven," mens resten av familien ser på LATTERLIG stor tv.

Etter at nytt TV kom i hus har jeg sjekket sparekontoen for å se om det kanskje snart er mulighet for å realisere pianodrømmen min. I samme øyeblikk som man logger seg på nettbanken, konker selvfølgelig vaskemaskinen ut. *Firetusen spenn takk! Moralen er: Logg deg aldri på en nettbank hvis det er penger der inne. Da forsvinner de fortere enn svint!

I kveld er det gjensyn med gamle klassekamerater fra barneskolen. Det skal bli kjekt. Kommer tilbake med nyknipsede bilder av gigantskjerm til skrekk og advarsel i morgen. SO LONG!