På gyngende grunn

Det er noen ting man ikke tuller med her i verden. Hvis man for eksempel helt tilfeldig befinner seg midt i en kanibalstamme i jungelen, er det dumt å fortelle kotelettvitser. Plutselig kan man være nummeret fra å ende sine dager i en diger suppegryte.

Hvis man stiller på Grete Roede kurs og slenger fra seg en kilo smågodt sammen med slankeboken, er man også på tynn is. Uansett om man har eneansvar for en gedigen snopefestival med totusen deltakere, så går det en grense for hva som tolereres i I love cottage- cheese miljøet!

I dag tok jeg meg en liten tur innom Husfliden. Jeg skjønte fort at jeg var på gyngende grunn. I lunsjen på jobben hadde en av mine kollegaer holdt et strålende foredrag om bunadsskjorter og vasking. Det viser seg at bunadsskjorter helst bør vaskes med et helt spesielt såpespon! Dermed troppet jeg i all min uvitenhet opp for å gå til innkjøp av det rette sponet!

Damen bak disken tittet på meg bak strenge briller og spurte om jeg hadde lagt skjorten i kaldt vann? Det hadde jeg altså ikke. Så viste det seg at skjorten skulle vært lagt i kaldt vann i FJOR.

Vel vel, svarte jeg, det er jo litt sent nå.

Damen ble sjokkert over dette lettsindige utsagnet. Hadde jeg ikke vasket skjorten i fjor altså????

Nei, svarte jeg, jeg skal vaske den i dag!

Det var like før damen hoppet opp på disken. Jeg kunne ikke vaske den i dag. Den måtte legges i kaldt vann i to døgn.

Okey sa jeg -og siden ærlighet varer lengst, måtte jeg forklare at bunadsskjorten skulle BRUKES om to dager, ergo må jeg nok vaske litt fortere enn som så!

Bunadsskjortevaskesjefen fant så frem en bunadsskjortevaskelapp som hun begynte å lese HØYT. På oppskriften sto det at skjorten skulle legges i kaldt vann i EN TIL TO dager- I FJOR!

Damene rundt så på meg som om jeg skulle fortalt en kotelettvits til kannibalgjengen i jungelen, og jeg bukket og takket og rygget ut fra Husfliden med såpespon og oppskrift i pose.

Jeg tenker for meg selv at det jammen santen hadde vært litt gøy å komme inn på Husfliden med en bunad litt på snei. For eksempel en bunad fra Hardanger, med krone og det hele. Men så var forkleet erstattet med et rosa kjøkkenforkle fra Åhlens. Med polkadotter! For å sette en prikk over i-en liksom:) Hadde man blitt arrestert av bunadspolitiet da? Og i hvilket fengsel må man sone? Jeg bare spør! Bildene er lånt fra magasinet BUNAD.

Inspirerende kaffeslabberas

I dag har jeg drukket kaffe med en god bloggvenninne. Det er fantastisk hvordan bloggen kan være en portåpner for nye vennskap. Det er jo ekstra stas når man kommer i kontakt med andre som har spennende tanker om interiør og om blogging. Inspirerende rett og slett! 

Etter dagens kaffeslaberas har jeg bestemt meg for to ting: A: Jeg skal realisere Billy bokhylleplanene mine. B: Jeg vurderer å begynne med bunadsbroderi...Så mye kan en enkelt bloggvenninne inspirere til innsats;) Tusen takk Lisbeth!

Da jeg kom hjem igjen var huset tomt, men spisestuen var dekket med boller, kjeks, saft og kaffe. Det viser seg at Emmelinemannen har hatt møte her hjemme. Han har dekket pent på til gjestene, men ingen har rørt hverken vått eller tørt.

Dermed klarte jeg akkurat å knipse noen bilder før en eller annen oppdaget godsakene og tømte bordet. Her i huset trenger vi ikke å anskaffe hamster som kjæledyr. Vi har nemlig fire store hamstere som jobber full tid med å fylle sine respektive lager:) 

Ellers ryddes det hos oss for tiden, vi tømmer boder og kjører på loppemarked. Forhåpentligvis betyr det at jeg kan bloggifisere litt flere rom i nær fremtid. Det hadde vært gøy! Ønsker alle en superfin onsdagskveld!

PS: Etter å ha tatt disse bildene har jeg kommet til at det er på tide å få på plass noen fine gardiner på innsiden av glassrutene til skapet. Jeg tror det vil skape mer ro og harmoni! For å si det som Benny: Vi har en plan! 

I hvilken retning går vi?

For nesten 1,5 år siden skrev jeg et blogginnlegg som het Hundrevis av hvite blogger Det var en reaksjon på kritikken mot interiørbloggerne. Mange mente at interiørbloggerne var for like. Mitt svar var at vi hadde svært ulik stil, om man bare så etter! Jeg forsøkte å bevise min egenproduserte teori med å vise til tre hvite retninger. Det var Karna som var en New England jente. Hulda som var Fransk Landstil jente (-hun var ikke enig i det selv:) og tilslutt Mia som var en Romantisk Country jente! 

De fleste som kommenterte innlegget mente at de var litt-av-hvert. Siden den gang da har NIB kommet på banen, og interiørbloggerne ble etterhvert tvunget til å høre til under en roll. Dette skapte en voldsom debatt. Noen ville gjerne sette seg selv i en hvit/klassisk/nostalgisk bås. Andre ville være uten roll i en slags flytende stilmixatmosfære! Heldigvis endte det lykkelig. De som meldte seg ut i kampens hete, meldte seg ganske raskt inn igjen:) 

Nå er ikke dette ment å være en interiørblogg-historietime. Poenget mitt er bare at jeg syns at jeg ser en ny retning innenfor interiørbloggverdenen. Vi er nemlig blitt VELDIG MANGE siden den gangen, og jeg syns at stilen har endret seg mye. 

Det blir færre og færre franske landstiljenter. Er de i ferd med å forvinne? Hvor er kors, hvor er Madonna og hvor er bedelysene? De klassiske New England-jentene er fremdeles tilstede (Heia Karna) men det er ikke mange som rendyrker denne stilen. De romantiske jentene holder stand ved hjelp av Cath Kidston og Greengate (Heia Mia) Likevel er det en helt ny gjeng som er på fremmarsj, nemlig retrojentene!

Retrojentene digger gode gamle blomstermønster fra syttitallet. De syns brunt og gult er kult, og lar Bambi komme inn fra kulden:) Kardemomme er en slik retrodame, som forøvrig holder på å levere alle loppefunnene sine tilbake til loppemarked. Spennende! Retrojentene koser seg med kitch, men lar gjerne industrielle lamper og kule designmøbler være med på lasset! 

De har inntatt interiørbladene for full hornmusikk, og de store interiørprodusentene følger opp. Se bare hva som kommer fra House Doctor, eller flere av de andre leverandørene! Her er det farger og spenstige mønster. Her er det liv og røre -men er det interiørfremtiden? 

Kanskje jeg overser noe...Kanskje det er noe HELT ANNET som er på vei opp og frem? Hva tror du?

Roser og romantikk

Etter at jeg ble bitt av GreenGate basillen, har det blitt mange kopper. Med jevne mellomrom tar jeg en beslutning om å endre litt på kursen, men så ender jeg likevel med polkadotter og rosemønster. Her i vinter så jeg for eksempel noen knallstilige matter som Bodil hadde kjøpt på salg. De var fra GreenGate og dermed begynte fillerye/bademattene å leve sitt eget liv inni mitt hode! Disse lekre bildene er selvfølgelig tatt av fotografguruen BODIL:) og er lånt uten tillatelse på faste frekkamerakkelsvis!

Badematter skal vel helst ligge på badegulv, men duger vel like greit på et nymalt hvitt hyttegulv tror du ikke? I skrivende stund har jeg derfor kontaktet GreenGate i Danmark for å høre om disse mattene fremdeles er å få kjøpt. 

Strandvesken fra GreenGate står også på ønskelisten:) For meg som skal på trimkoloni rett etter 17.mai hadde denne vært PERFEKT til badetøy! 

Da jeg stakk innom Berthas Oldebarn i dag hørte jeg at GreenGate skal slutte å produsere alle koppene som har denne fasongen. De skal erstattes med krus. Det er synd, for jeg syns fasongen på disse koppene både er stilig og praktisk!

Tiden får vise hva det blir til.  Håper dere har det fint alle sammen, i morgen skal jeg i konfirmasjon! TUDELU!

Lynlotteri

Lørdag skal Lillemor sitt basketlag arrangere Lynlotteri. I den anledning har Emmelinemannen tatt ansvar for å arrangere lotteriet. Det vil si at han kjøper loddene, gjør avtaler, setter opp bod, får sponsor til gevinster som i tillegg skal pakkes inn.  For å si det forsiktig så kvalifiserer han ikke akkurat til førsteplass i delegering. 

Den eneste delegeringen som har vært gjort, har vært innad i familien. Et barn tok ansvar for appelsinene, en annen for eplene. Jeg tok ansvar for cellofanen og Emmelinemannen tok ansvar for å levere biter med teip i det rette øyeblikket. Det har vært rene rullebåndsfabrikken, og hele fredagskvelden har vi jobbet. 

"Fruktkurvene" lages av lokk fra kopipapiresker, kledd med aluminiumsfolie. I dag har vi laget ti kurver, det høres ikke så mye ut, men det var mer enn nok! 

Videre hadde Emmelinemannen fått tak i en hel haug med ting som skulle samles sammen til passelige premier. Små bordflagg har for eksempel fått følge av 17.mai servietter, sjokolade og kaffe. Tenn et lys og ta på deg fuktighetskrem -pakken er vel ikke fult så logisk. Stort sett har vi klart å holde oss innenfor et slags tema for hver premie, slik at vinnerne kan velge det de liker best! 

Da vi hadde pakket gaver i timesvis, var det tid for kransekaker. Da var desverre også tålmodigheten min slutt. Dekoren ble derfor begredelig, til tross for ketchupflaske med melisblanding etter oppskrift. Skitt au. De smaker sikkert godt, og blir nok kanskje valgt som premie av noen med et hjerte for hverdagskransekaker!

Hvis du er innom Sletten Shoppingsenter, lørdag kl 10.00-16.00 håper jeg at du tar et lodd i det store lynlotteriet. Alle lodd som ender på 33 får gevinst. Riktig god helg til alle:) Vi blogges!

Befri meg

Neida. Jeg trenger ikke å bli befridd hverken fra det ene eller det andre. Jeg sitter her og gruer for dagens sykkeletappe. Så kom jeg over denne nydelige versjonen av Jan Eggums sang Befri meg. Den må jeg bare ha med her på bloggen. Dette er et klipp hentet fra Beat for Beat. Artisten heter Wenche Losnegård og hun er knallflink. Nå venter eggehvite, sitron, melis og ketchupflaske:) Det er vel på en måte en befrielse det også...
SEE U!

Kransekakedag

Tusen takk for SEKSTI (!) utrolige kommentarer på mitt forrige innlegg. La meg si det sånn: Alle mine bekymringer vedrørende syklekarrieren var helt berettiget. Så langt kan man ikke si noe annet, enn at det er et SLIT. Jeg triller til jobb hver morgen, og når jeg kommer frem er jeg så skjelven at jeg knapt nok klarer å slepe meg opp tre etasjer til kontoret. Veien hjem er et kapittel for seg selv. Det er jo ikke helt bra når man føler at man bør GÅ på flatmark....fordi det er lettere! Men jeg gir ikke opp:)

I ettermiddag er det den store kransekakedagen. Jeg har gjort klar tre store deiger til kransekaker, som skal trilles ut, stekes og monteres. Jeg har god kontroll på deigen, og kaken pleier å smake veldig godt. Problemet er den hvite glasuren som skal pynte og binde sammen ringene. Den blir alltid helt håpløs og veldig tynnflytende. Er det noen av dere som har noen tips i så måte? Gode monterings- og glasurtips mottas med takk!

Kransekakene skal loddes ut i Lillemor sitt lotteri i morgen. Sammen med tolv fruktkurver som meg og min bedre halvdel skal sette sammen i ettermiddag...Som dere skjønner er jeg nok snart tilbake med oppdatering:) SO LONG!

HVIS BARE

jeg hadde *hatt litt bedre tid, *bodd rett ved et treningssenter, *vært litt flinkere til å sy. DA hadde nok alt vært så mye bedre! Denne høsten har det vært en uendelig bilkø til og fra jobb. Derfor har mine HVIS BARE handlet om sykling!

Hvis jeg bare hadde hatt en sykkel, så hadde jeg sluppet denne køen. Jeg skulle trimmet til og fra jobb. Jeg skulle syklet små turer i nærmiljøet og vinket til forbipasserende. Med et smil! Men desverre. Grunnet manglende sykkel har dette vært en umulighet. Kan du tenke deg noe så synd?

Sannheten er at trinne damer med Mummimammakropp sjelden lengter etter en sykkel i virkeligheten. Dette med sykkelen har rett og slett vært et greit skalkeskjul. Jeg har sittet på bussen og tenkt TAKK OG LOV for at jeg slipper å slepe meg opp alle bakkene. Med hele verden som tilskuere. Man kan ikke gjøre det i ly av nattemørket heller. Man må jo komme seg hjem etter jobb! 

Emmelinemannen har imidlertid tatt mine HVIS BARE utsagn helt bokstavelig. Uten at jeg har visst om det, har han i smug sett på sykler på Finn.no. Han har studert nettet for å finne den perfekte sykkel for en rusten syklist, som i tillegg har lagt seg ut med Mummimammafasong. 

Du kan vel selv tenke deg resultatet? I går kveld kunngjorde han at overraskelsessykkelen var i boks! Nå trenger du ikke å kjøpe nytt månedskort på bussen, jublet han. Nå kan du SYKLE! 

Hurra jublet jeg engstelig,  og kjente hvor lite det lønner seg å lyge. I mitt stille sinn hadde jeg et håp om at sykkelen ville trenge overhaling før bruk. Sånn at den trolig ikke var klar før i august engang. Men her er det selvfølgelig ready-steady-GO! Emmelinemannen har fikset og ordnet med stjerner i øynene. 

I ettermiddag ble jeg kommandert ut til prøvekjøring. Alle ungene stilte seg opp for å se,  og naboungene trøstet med setninger som: Du blir nok flink hvis du øver litt.  Tror du ikke bilene som kjørte forbi sakket farten også? Noen av naboene rullet ned vinduet og gratulerte meg med ny sykkel også -med et smil! 

I morgen er dagen da jeg skulle ha fornyet busskortet. Istedet må jeg skjelvende trille nedover bakkene. Jeg tør ikke tenke på hjemturen engang -med hjelmen på snei. 

Håper du har hatt en bedre ettermiddag enn meg:) TJOHEI! 

Bor du på Vestlandet nær snøen et sted?

Har du i tillegg et hjem som minner litt om dette? Eller vet om noen som har? Et slikt hjem etterlyses nemlig til reklameoppdrag. Man får selvfølgelig penger for å låne ut hjemmet sitt. Det skal fungere som en kulisse for en rekke vakre mennsker i vakre klær:) Helst skal de på en måte boltre seg litt i snø utenfor også har jeg skjønt (*man kan jo le litt av akkurat det) -men i disse dager er det jo kort mellom vår og vinter så man skal aldri si aldri!

Jeg låner bare ut bloggen til etterlysningen, som kommer fra en god gammel kollega. Hvis du vet om noen som har et aktuelt hjem er det kjempekjekt om du sender et tips på emmeline@live.no

Ellers er alt som det pleier hos Emmeline. Sang er enda udiktet og kransekake er enda ubakt. Men den som venter på noe godt venter som kjent ikke forgjeves.... Ha en perfekt tv-kveld!

Utsette utsette utsette

Noen av oss er typene som gyver løs på oppgavene med liv og lyst. Andre ser på oppgavene og tar seg en kopp kaffe, skriver et nytt blogginnlegg, lufter seg litt og vrir seg på stolen før de er i gang. For tiden er det sånn at Emmeline har det travelt på jobb. Mye skal gjøres før den store avreisen. Bunken er høy. Epostene mange. Derfor tar jeg meg en kopp kaffe, sjekker om det fremdeles er fint vårvær (* ja det er det) og vrir meg litt på stolen.

Hjemme har jeg lovet å skrive sanger til to konfirmasjoner. Ikke noe problem det heller. Likevel setter jeg i gang med kaffekopp, lufting og vridning og utsetting. Plutselig kommer jeg til å tenke på at jeg også skal lage en hel drøss med kransekaker denne uken. HILDRANE DU! Jeg tror jeg må surfe litt til, gå en runde i byen og kjøpe litt mer lunsj. Jeg bør nok ta meg tid til å mate en kråke som går forbi også.

-og nå har jeg skrevet dette innlegget. I full fart! Sånn at jeg på en måte har brukt tiden til noe fornuftig, mens jeg venter på det jeg egentlig skal gjøre. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; selvdisiplin er definitivt ikke min disiplin! Ha en fin tirsdag alle sammen:)