Kitchen in progress -very slow progress!

Gamle lesere av bloggen kan i grunnen hoppe over dette innlegget. For dette er historien om hyttekjøkkenet, og den har jeg jo fortalt mange ganger før. Her kommer den igjen: Da jeg var på hytten i fjor påske ble jeg så uendelig lei av å vaske opp. Hele ferien var fylt med oppvask fra morgen til kveld. Derfor målte jeg opp vegger og gulv og begynte planleggingen av nytt kjøkken.

Emmelinemannen var ikke enig. Han syns vi hadde det helt ok sånn som vi hadde det. Nå skal det sies at Emmelinemannen ikke liker forandringer. Han bruker mye energi på å unngå slike ting. Utover våren ble han surere og surere hver gang jeg nevnte kjøkkenet. Jeg tegnet og planla, men Emmelinemannen ville ikke høre snakk om noe kjøkken. Han ville heller ikke se ulike forslag som jeg hadde på tegnebrettet.

Tilslutt besluttet jeg meg for å ta saken i egne hender. Jeg dro på Ikea og bestilte hele kjøkkenet uten at han visste om det. Da jeg først var der, bestilte jeg likegodt en ny sovesofa og ny dobbeltseng med madrasser til hytten også. Hjemme igjen ble det nesten umulig å bekjenne sine synder. Derfor skrev jeg om kjøkkenbestillingen på bloggen uten å si et ord. Jeg kan love at Emmelinemannen ikke var særlig glad da han oppdaget det.

Kjøkkenet ble levert en regnfull morgen i juli. Hytten var fyllt til randen av flatpakkede esker som ble stablet på loftet. Vi skjønte at vi trengte snekkerhjelp for å få kjøkkenet på plass, men Emmelinemannen hadde ikke lyst til å spørre noen. Hver gang vi så en snekker, kjørte han så fort forbi at den intetanende snekkeren sto igjen i veikanten -i en sky av støv!

Tilslutt endte jeg med å gripe fatt i Emmelinemannens fetter på butikken. En supersnekker med egne meninger. Han kom på befaring og mente at det slett ikke var fint med hvite gulv, eller hvit sofa. At det ble alt for hvitt. ( What?) At vi burde bygge ut, og at hytten var alt for liten! (-Det var på dette tidspunktet at jeg bestemte meg for å tilgi alle kommentarene om det hvite gulvet) Bygge ut ja...

-det var en god ide gitt!

Snekkeren kunne ta jobben. På en betingelse. At han fikk et helt år på seg. At han ikke trengte å være ferdig før neste sommer. Joda smilte jeg, det skulle ikke by på noen problemer! Dermed har snekkeren tatt seg god tid. Det har vært høst, det har vært vinter og nå er det vår. På den tiden har gulvet blitt støpt. Det er skikkelig fint;) Jeg har personlig gått rundt på det og gledet meg over hvor fint det har blitt. Som en start altså.

Nå har ryktet gått om at snekkeren har tenkt seg innom i påsken også. Da får han seg sikkert et sjokk. For der står jeg i nattdressen min og maler skoskap og stoler. Jeg føler rett og slett at det går litt fortere på den måten! At betonggulvet ser litt bedre ut når ALLE møblene blir hvite. Det spørs vel om snekkeren er enig...