Fjolleriproblematikk

Da jeg var i VG i vår, fikk jeg verdens koseligste og modigste epost. Det var en av mine bloggevenner som lurte på hvorfor jeg kledde meg i svart på alle avisintervjuer. Hun mente at store jenter burde bruke farge, at det var helt tragisk at vi vandret rundt som begravelsesagenter.

Nå skal det sies at Jan Thomas i ukens Se og Hør understreker at store jenter BØR kle seg i mørke klær. Erna Solberg hadde nemlig dristet seg til å ta på seg en dongeribukse og en tunika i blått. Å huttemegtu, det var like før Jan Thomas dro seg i det perfekte tredagers skjegget og sendte Erna rett tilbake til jobben som begravelsesagent med terningkast tre som straff!

Nok om det. Emmeline har forsøkt å tenke i nye baner de siste ukene. Svart har blitt erstattet med grått ( *du verden for et spenstig valg) og siden jeg fremdeles er på vei nedover i etasjene, har jeg satset tungt på å fornye meg på smykke-sjal og veskeavdelingen.

Etterhvert har det blitt så mange smykker, sjal og vesker at jeg har problemer med å finne en grei plassering til alt. Dermed har jeg gått i gang med en storstilt ryddeaksjon i skapet mitt. Så har jeg begynt å myse litt på smykketrær. Lisbeth Dahl har jo fantastisk skjønne smykketrær, men fungerer de egentlig? Hvis man har mange smykker mener jeg? Kanskje det er like greit å henge opp en knaggrekke på veggen, og henge smykkene der? Men da henger de jo oppe hele tiden, og det er kanskje ikke det kjekkeste i lengden?

Hva gjør dere? Jeg regner med at det finnes noen tusen vesker, smykker og sjal der ute som sikkert har sin geniale plass. Jeg har bare ikke helt skjønt hvordan jeg skal få det til! Håper noen er villig til å dele et godt tips eller to;)

Her er høstforkjølelsen på plass. Håper dere har det fint alle sammen!