Om håndarbeid og sånn

For hundre år siden, da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde vi en håndarbeidslærer som var av det orginale slaget. Hun hadde meningers mot, og gav ikke god karakter hvis man for eksempel hadde kledd seg usømmelig. Med andre ord kunne du være FANTASTISK dyktig til å brodere uten at det gav uttelling dersom du dukket opp i bikini. Da ble det G i brodering. Punktum finale! Emmeline var ikke av det usømmlige slaget. Hun farget håret oransje ved en feiltakelse i niende klasse, men beholdt klærne på. Dermed hanket jeg inn en M, og skal jeg si mitt så kan jeg ikke helt skjønne hvorfor. Jeg har likevel beholdt en helt spesiell interesse for håndarbeidoppskrifter.

Da jeg åpnet KK i forgårs var det en egen avdeling for smågaver som man kan lage selv. Dermed ble Emmeline YR av entusiasme, og så for seg hvordan bordet kommer til å bugne av pulsvanter og sjal i de lekreste farger. Bare jeg får kjøpt litt garn og kanskje noen nye pinner:)

Sånn er det ofte med meg. Etter å ha besøkt Elin for noen uker siden fikk jeg det for meg at jeg skulle lage NOA NOA sjal etter oppskrift som jeg fant hos Borghild. Så kjøpte jeg garn og printet ut hekleskole og satte i gang. For å si det sånn så ligner det ikke mye på et Noa Noa sjal. Det ligner litt mer på et sjal som man har fått av sin fem år gamle datter, som akkurat har lært å hekle.

Det er i grunnen det som er problemet. Det blir aldri helt som jeg hadde tenkt. Så i dag har jeg funnet frem strikkepinnene mine igjen. Til de gode gamle tovetøflene som du finner oppskrift på helt nederst i innlegget, som jeg forøvrig ALDRI blir ferdig med.

(*De er rene IQ testen å montere, men om du trykker på oppskriften skal den bli leselig:)

Siden jeg er ikke er særlig flink til å strikke heller, er toving en fin ting. Da forsvinner nemlig alle feilene i den store krympingen og det er jo i grunnen helt perfekt om du spør meg!

Ha en fin fin dag alle sammen -med eller uten håndarbeid:)