Emmeline forsøker å skjerpe seg...

I ettermiddag har jeg endelig hatt tid til å gå igjennom alle kassene med julepynt. Det var mye som var ødelagt, men jeg klarte også å samle sammen en gigantisk kartong med fine ting som jeg har bestemt meg for å gi vekk til Fretex. Jeg har lagt pynten i esker og satt nye snorer på gamle kuler, sånn at kanskje noen andre kan få glede av dem.

Når man sitter der midt i havet av lykter, nisser og engler, er det lett å miste kontrollen. Er det jeg som eier tingene, eller eier tingene meg? Denne tingen var fin, den kommer jeg sikkert til å bruke engang, selv om jeg ikke brukte den i fjor eller i år. Egentlig vet jeg jo at det er mye enklere å føle seg fri når man eier mindre. Derfor har jeg sortert med hard hånd, og håper det er noen som vil bli glad for det som ellers hadde blitt stående på loftet.

Det må jo virke veldig overfladisk når jeg som blogger den ene dagen viser frem nye kakebokser, og neste dag gir bort julepynt. Det er det også. Jeg er en materalist, som dessverre ikke har problemer med å skrive lange lister over små og store ting jeg ønsker meg til jul. Ting-ting-ting over hele linja, og jeg ser at det ikke er bra.

I morgen går derfor turen til Fretex fordi Emmeline med all sin barnslige fantasi ser for seg at en gammel uteligger stikker innom butikken på lillejulaften og bruker sine siste kroner på julekuler og en krybbe. Jeg håper samtidig å finne noen kjekke julegaver i Bergens nye Sally Ann butikk, og tenker at neste år MÅ jeg stramme grepet om meg selv og koppemanien min! (*sukker tungt og innrømmer at det vel egentlig gjelder handlemanien generelt;)

Jeg skal love bot og bedring så høyt at Jesusbarnet i den nedpakkede krybben hører det, og Emmeline liker jo ikke å komme på kant med De Høye Herrer, så da kommer jeg nok til å bli flinkere! Tror du ikke?

NB: Den oppmerksomme vil se at bildene er en salig blanding fra i fjor og i år....DS!