En gammel dames bekjennelser.

I går var jeg på politistasjonen for å melde fra om stjålet lommebok. Det skulle vise seg å bli en tidkrevende affære. Før jeg visste ordet av det ble jeg plassert i et avhørsrom der vi gikk igjennom ALLE kortene som jeg hadde hatt i lommeboken min. Man vet jo aldri om tyven er en bokorm som liker å låne bøker med et stjålet bibliotekskort, eller en badenymfe som kommer til å kose seg med mitt klippekort fra Sentralbadet!

Det var en ung, kvinnelig politibetjent som ledet avhøret, og hun skrev og skrev mens klokken tikket og gikk. Dermed begynte Emmeline et slags motavhør for å sjekke opp hvordan det er å være en ung kvinnelig agent i forkledning. Politidamen hadde nemlig ikke uniform, istedet var hun kledd i Busnel genser! På begynnelsen på åttitallet hadde alle 13 åringer med respekt for seg selv Busnel lue, men jeg har vel knapt nok sett Busnel siden den tid.

Kanskje Politiet kjøpte opp alle de blå Busnel genserne i hele Norge, og bruker dem når de er ute på agentoppdrag ? Dermed spurte jeg hvor Politidamen hadde fått tak i Busnel genseren sin.Da tittet Politidamen spørrende på meg, og lurte på hva jeg snakket om. Hun hadde aldri hørt om Busnel, men genseren hadde hun arvet av sin mor. Med andre ord er Busnelteorien en av de tynneste teoriene jeg har produsert i hele mitt liv. Man blir nok ikke agent av å sitte i et avhørsrom.

Så spurte Politidamen om jeg hadde vært lærer. Hun husket nemlig at hun hadde hatt meg på skolen, og det var DA det begynte å demre for Emmeline. For Politidamen VAR kjent.Hun hadde jo hatt både snått i nesen og rosa oljebukse,-men var ikke det i forrige uke engang? Der og da skjønte jeg at jeg har blitt en gammel dame. Som snakker om klesmerker som ingen har hørt om på hundre år, og som må reddes av politikvinner som brukte rosa oljebukse for noen få dager siden. Nå mangler jeg bare en gåstol, og en plass på eldrehjem.

Da avhøret var over, låste Busnel agenten meg ut av avhørsrommet, og i gangen utenfor møtte jeg en ung far med en toåring i vogn. Da bøtteknotten fikk øye på meg, dro han ut smokken sin og utbrøt: E DU POLITI? Jeg måtte jo svare som sant var at NEEEI, jeg er nok ikke det, og for høflighets skyld spurte jeg ham tilbake: E DU POLITI kanskje? Den ørlille mannen nikket begeistret, og så smilte vi alle tre; både faren, den lille politimannen og meg:) For jeg skjønte jo at han trolig snakket sant!

Neste gang du ser en miniatyrgjeng på bussen, med gigantiske refleksvester og telefonnummer som skal ringes dersom de slipper taket i snoren sin; Oppfør deg skikkelig! Du tror det kanskje ikke, men det du ser er trolig politihøyskolens avgangskull som er på bussinspeksjon!