Bare for å avkrefte det....

Jeg har i dag sjekket min egen profil her på bloggen. I nattens mulm og mørke fikk jeg det for meg at det stod at Emmeline er glad i å sparkle og male- dermed måtte jeg sjekke om jeg virkelig hadde servert en såpass SOLID løgn. Etter gårsdagens ni-timers maleøkt vil jeg nemlig avkrefte eventuelle rykter om at jeg er glad i å male.

Emmeline er glad i resultatet, men hun er pinadø ikke særlig glad i selve malingen. Jeg tror rett og slett ikke at jeg, med mine 160 cm er høy nok. Jeg står der og maler, og så renner malingen tilbake på meg selv, på en måte. Sånn at man kan gå på karneval som den avskyelige snømann etterpå.

I går presterte jeg for sikkerhets skyld å velte malingsspannet øverst i gardintrappen:) Da valgte jeg instinktivt å ta i mot spann og tilhørende maling med min egen kropp. Emmelinemannen himlet med øynene, og bannet både høyt og stille over det hvite galehuset. Han benyttet samtidig anledningen til å kaste putene mine der pepperen gror.

I skrivende stund vet jeg faktisk ikke helt hvor pepperen gror---så i ettermiddag må jeg rett og slett lete litt! Kort fortalt må Emmeline atter en gang bøye seg i støvet for sin venninne som på egenhånd har kjøpt seg et gigantisk kråkeslott og som bare skal male alle rommene før hun flytter inn. GUDD LØKK sier jeg bare og HUTTETU! Er snart tilbake med en oppdatering:) SO LONG!

Med blanke ark og pussepapir

Har du sett denne søte pip-pip-en? Jeg har fått den i bursdagsgave i dag, og er yr av begeistring. Jeg har jo skrevet om pip-pip collection tidligere, og jeg har sett den i hyllene til Berthas, men nå er jeg altså eier av min egen lille fugleskål. Herlig, herlig -men farlig farlig!!! -for en liten fugl har jo lett en tendens til å bli til flere;)

I dag er the-big-pussedag i Emmelinehuset. Spisebordet er demontert, all dekor er fjernet, og endelig skal lim og gammel maling få fyken.

Når gulvet omsider er ferdig, skal det males. Vegger og tak skal få et strøk, møblene også. Med andre ord er det et omfattende arbeid som sikkert kommer til å bli dokumentert til det kjedsommelige her på bloggen. Forhåpentligvis blir det bra tilslutt:)

Resten av huset vårt er fullstendig kaotisk for tiden. Når man tømmer et rom, blir det jo sånn at alt det man har av dill og dall må flyttes til andre rom. Lysestaker står dermed pent på rekke i gangen--sammen med skoene!

Dermed blir det ikke akkurat så veldig spennende herfra i dag, men kanskje det blir bedre i morgen?
Ha en fin kveld og en god helg:) SEES!

Putesamlingen når nye høyder

Her er altså ukens nye tilskudd til putesamlingen. Seks nye puter og to tepper i fargene brunt og lyseblått, som selvfølgelig krasjer totalt med den turkise soveromsveggen...men et eller annet sted måtte jeg bare ta bilde! Nå lurer du kanskje hva som gjorde at Emmeline satset på denne kolleksjonen? Det har seg faktisk sånn at det (*som vanlig) var supertilbud hos den danske nettbutikken Nordhjem. Ergo kom jeg på at det hadde vært greit å oppjustere de to gutterommene her hos oss.

Nå når putene har kommet i hus, har mor blitt litt mer skeptisk! Skal jeg virkelig la disse putene vannsmekte på gutterommene? Må de møte sin skjebne i symbiose med rot, sure sokker og gamle matpakker? For putene var mye penere i virkeligheten enn de er på bildene.

De er liksom ikke så fotogene, men når man sitter der med de brune fløyelsbåndene i hendene, så tenker man at det blir trist at de skal bo sammen med Mister Manchester United...eller Mister-Jada-jeg-har-helt-sluttet-å-spille-WOW-nå-mamma! 

Nå tenker du kanskje at jeg er en dårlig mor som ikke unner guttene mine det beste; nemlig GreenGate puter og pledd. Kanskje bør man ikke si høyt at gutterommene hos oss hører til i kategorien slagmark. Noen tenker sikkert at Emmeline selv burde ta jobben som en hvit tornado? Vel, jeg er en god mor til et visst punkt, men det får liksom være måte på hvor god man kan være! Det å spade sand i Sahara er ikke noe blivende jobb i det lange løp!

Så derfor har jeg lagt alle putene i en putekurv (*må visst få meg en ny kurv, eventuelt få et eget puterom ganske snart) og så skal jeg legge en plan for HVOR putene skal få bo!

Tusen takk for alle skjønne hilsener i dag:) Dere er bare så koselige, og de tre som er plukket ut som vinnere, må sende meg en epost med adressen sin. Dette er: Frøken Nøysom, Ramme Alvor og anonyme Hildehg som også har bursdag i dag! Gratulerer til dere tre, og til resten: følg med--det blir nye sjanser ganske snart:) SEE U! 

 

Bursdagstrekning

I dag er det bursdag, og om man ikke lager litt festivitas på bursdagen, når skal det da bli fest? Jeg havnet derfor i en akutt brannsår-på-hendene-situasjon, da jeg skulle balansere en nybakt kake inn på bussen i dag. Du vet; vi som jobber best med kniven på strupen, syns det er helt naturlig å bake før man går på jobb om morgenen;) Nå er kaken i kjøleskapet, mens hendene hviler i kaldt vann-så da kan feiringen begynne!

Siden Emmeline er skribent for Boligpluss -har jeg fått tilsendt disse bøkene, som jeg skal gi videre i dag:) "Fra skrot til skatter" har tips om hvordan du kan gi gamle møbler et nytt liv! Min absolutte favoritt av alle prosjektene i boken er denne lampen som er laget av kopper. Rett og slett et morsomt prosjekt om du spør meg!

Hvis du har lyst på en bok er du hjertelig velkommen til å ta et lodd. Legg igjen en hilsen i kommentarfeltet under her, og så er du med i trekningen! Du trenger ikke ha blogg, her har alle samme muligheter til å vinne:) Tre bøker er dog ikke så mye-men den som intet våger intet vinner:)

Hjemme hos Emmeline er det 100% kaos i anledning oppussing, så dagens gjester må stille med malekoster og pussepapir. Jeg ble vekket på sengen med gave og er nå den lykkelige eier av både A: Bunadssølv og B: en ny DVD- og det var jo bra, med tanke på at Emmelinemannen bare har 2500 DVD-er stablet i hauger på soverommet for tiden;) Er tilbake med trekning og putenytt i løpet av kvelden. SEE U:)

Inspirasjon i bøtter og spann

I går fikk jeg tak i nyeste nummer av Rett Hjem. Dette er et gratis interiørmagasin, og det kommer ut i Bergen og Stavanger.

Jeg vet at Den Gode Feen allerede har lovprist dette nummeret, men jeg MÅ jo bare henge meg på. For denne gangen var det en reportasje fra hytten til Hege, eier av Berthas Oldebarn--og FOR en hytte hun har:)

For dem som er svak for hvite interiører med innslag av pastell, var dette en drøm! Bildene er knipset av BODIL BO, og er bare så lekre:) (*** Hvis du trykker på bildene, blir de større--da kan du lese reportasjen)

Etter å ha dypdykket lenge og vel og inspisert bildene med forstørrelsesglass, måtte Emmeline rett og slett få utløp for litt kreativ energi. Derfor har jeg nå vært innom både Stoff og Stil og Ikea. Nå er nye hyller og stoff kjøpt inn, og jeg skal i gang med å male/trekke om spisestuen min -og da snakker vi altså ikke om den gustavianske spisestuen, som også venter på en overhaling!

Da jeg var borte hadde det dukket opp en mann på døren, som hadde med en gigantisk pakke til meg. Siden Emmelinebarna er meget godt oppdratt, signerte de på papirene og smuglet pakken forsiktig inn på et rom. Der gjemte de pakken under et teppe, og så ringte min eldste datter meg på mobilen, og fortalte hva som hadde skjedd. Hun lurte også på hva det var i pakken.

Siden jeg ikke hadde den fjerneste anelse, åpnet hun pakken -og der åpenbarte det seg to nye pledd og seks nye puter. Jeg hadde helt glemt at jeg ( i et MEGET svakt øyeblikk) følte for en fornying av puteavdelingen.

Akkurat da tenkte jeg nok ikke på hvor stor plass seks ekstra puter tar, men bare Emmelinemannen slutter å gå rundt og se på meg med et mistenkelig blikk, ( *Bilen er i skrivende stund full av varer fra Ikea som bare venter på å bli smuglet inn) så skal jeg nok finne en passende plass.

Dagens lånebilder er fra RETT HJEM -og det er BODIL som har tatt dem. Det er nok forbudt å vise dem her, men dere får heller sende en sånn trusselepost, og så skal jeg fjerne den LEKRE hytten umiddelbart;)

Ha en fortsatt fin kveld. I morgen er det bursdag-og da må vi jo ha gaver. Det vil si at jeg skal ha en ørliten GAVETREKNING. Dere er hjertelig velkommen tilbake da:) SEE U!

Keiserens nye klær -eller ?

Det var en ting jeg ikke hadde peiling på da jeg begynte å blogge for over tre år siden, og det var vaskemidler. Da snakker jeg ikke om OMO COLOUR eller ZALO. Jeg snakker selvfølgelig om eksklusive flytende såper i pen forpakning som man kunne kjøpe i interiørbutikkene. Jeg fikk nesten sjokk da jeg oppdaget at folk uten blygsel kjøpte oppvaskmiddel som kostet langt mer enn en hundrelapp pr liter.

Så ble jeg kjent med Den Gode Feen, og hun slo et slag for vaskemiddelet fra Durance. På det tidspunktet hadde jeg skjønt at Den Gode Feen har mye større vaske-ekspertise enn Emmeline noensinne kommer til å få. Dermed kjøpte jeg min første flaske og lot lavendelduften spre seg villt og uhemmet i huset. Iallefall de dagene jeg faktisk vasket.

Siden den gang har Emmeline lært seg et triks eller to, bl.a. er det mulig å vaske hele kåken med meget kjedelig vaskemiddel, mens Durancesåpen står og putrer i en liten kjele på ovnen--slik at du skulle tro du var kommet til Provence når du tråkker over dørstokken;)

Men jeg har selvfølgelig ikke gitt meg med dette. Emmeline har testet ut vaskemiddel etter vaskemiddel, og kommer ofte ut fra interiørbutikkene med en såpe eller to. Pene flasker med etikett som matcher interiøret er særlig velkommen!

 

Men veldig ofte syns jeg det er mistenkelig lite vidunder-effekt av disse vidundersåpene. De er jo stilige å pynte med på badet eller på kjøkkenbenken, men jeg lurer av og til på hva vi betaler for? Står prisen i forhold til kvaliteten?

Emmeline sitt favorittmerke for eksempel har jo kommet med vaskemiddel med lekker inpakning, men hvor blir den deilige duften av?

-og Durance med sitt fantasiske vaskemiddel med lavendelduft. Det du skal bruke til det hvite sengetøyet med monogram. Du vet; det som blafrer på snoren, mens du går rundt i en blondekjole og serverer nybakte boller og hjemmelaget saft. Er det bedre enn OMO COLOUR? Er det verdt sin vekt i gull, bokstavelig talt? Jeg vet ikke--men kanskje? Hva sier dere???

Konsmokake--eller noe deromkring

Jeg er glad i å prøve nye oppskrifter, og søndag er ofte bakedag hos oss. Siden Emmelinefamilien forsøker å legge om til en litt sunnere livsstil, pleier vi å ta med oss baksten på besøk. Så tvinger vi vertskapet til å spise opp kakene. Andre ganger tvinger vi folk til å komme til oss, så må de spise her istedet.

Jeg oppdaget at Kardemomme fra Huset ved bekken hadde oppskrift på bringebærsnitter hos seg her forleden, og disse minnet veldig om Konsmokake som vi pleier å kjøpe på det lokale bakeriet når vi er på sørlandet. Dermed måtte vi jo bare teste oppskriften.

I Emmelineversjonen er bringebærsyltetøyet byttet ut med eplesyltetøy ( på Konsomkakevis) og det var kanskje akkurat DET som var den store glippen. Jeg doblet også den opprinnelige røren, slik at den passet til en hel langpanne og burde definitivt ha brukt et helt glass med syltetøy ( *Her snakker vi om et lite glass) istedet for det halve glasset som ble brukt. For dette ble tørre greier.

Min lille niese Katinka klarte såvidt å presse de små Mailegene til å spise noen smuler -og etter at vi ikke klarte å spise mer, gikk vi på besøk til min bror sin familie for å presse dem til å spise resten;) Med andre ord: En helt vanlig søndag --på en mandag faktisk!

Jeg er så frimodig at jeg har kopiert oppskriften med mine små endringer, og håper du tilgir meg Kardemomme: Trolig er det et bedre tips å bruke Kardemomme sin egen oppskrift, og fremgangsmåten er også veldig fint forklart hos henne. Lykke til:)

Bildet er selvfølgelig tatt FØR kaken kom i ovnen;) 

Deig til en langpanne:

8 dl hvetemel 

2 ts bakepulver

250 gr smør

2 dl sukker

2 ts vaniljesukker 

1 dl vann

* Fyll: Et lite glass med eplesyltetøy ( bør være fast med store biter). 

Deigen deles i to like store deler. Kjevles ut på bakepapir, legges i langpanne, og dekkes med syltetøy. Kjevle ut en tilsvarende leiv som skal ligge som topplag over bunnen med syltetøy. 

Stek kaken på 200 grader i ca. 20 min. 

* Glasur: 200 gr melis 2-3 ss vann.

La kaken kjølne før du smører på melisglasuren, og drysser over strøssel.

 

En verden i miniatyr

Uvisst av hvilken grunn, kan alle mine seneste kjøp føye seg inn i miniatyrenes rekker. Dette kakefatet i to etasjer har plass til ca åtte sjokoladebiter. Eføy på bøyle og miniorkideer som ikke akkurat hadde minipris, pynter også opp på bordet.

Det eneste som ikke er miniatyrisk hos meg for tiden er pelargoniumene mine. De vokser og vokser, og jeg gjødsler og styrer på--men kommer det blomster?? Oh no---ikke en BLOMST i sikte! Det er rene jungelen uten blomstring vel og merke. 

Til tross for svært miniatyriske innkjøp den siste tiden, var min bedre halvdel temmelig overskyet da jeg kom hjem fra min faste besøksrunde i går kveld. I freden og roen hadde han oppdatert seg på mine siste blogginnlegg og derfor lurte han på HVORFOR jeg etterlyser en lampeskjerm -når jeg allerede har lampe? -og dette tullet jeg har skrevet om å fornye interiøret? Hva jeg mente med det? 

Jeg måtte jo svare (som sant er) at at jeg hadde planlagt at jeg ville ha en ny hylle. DU HAR JO HYLLER, brummet Emmelinemannen. Da måtte jeg forklare at denne hyllen skulle være noe helt annet enn de hyllene jeg har fra før. Da ble fyren så sur at han glemte å spørre om lampeskjermen, og i dag har han visst glemt hele historien. TAKK OG LOV:) I skrivende stund er Emmeline i gang med utprøving av oppskrifter, og er trolig ganske snart tilbake med en oppdatering her på bloggen. Håper dere nyter resten av helgen, sees snart igjen!