Ikke akkurat minimalistisk

I dag har vi vært en tur innom mine foreldre sitt sommerhus i Fana. Dette huset har vært uendret siden mine besteforeldre bygget det en gang etter krigen.

Da huset ble bygget, engasjerte min bestefar en kunstmaler til å dekorere alle dørene i huset. Opprinnelig var taket i hagestuen dekorert med skyer og fugler. På veggene er malingen ført på i tykke lag, for å få en slags "renne-effekt".

Veggene var opprinnelig malt i lys grønn for å illudere at man var i Edens hage. Etterhvert måtte taket og veggene males om, så nå er det bare dørene og "renne effekten" igjen av den opprinnelige dekoren.

Min bestemor likte å veve, og derfor er alle gulvene dekket av filleryer som hun har laget. På veggene henger åkler som matcher fargene i de ulike rommene. Flere av møblene har dekor de også, og min bestefar sine malerier topper det hele.

Du kan trygt slå fast at det ikke akkurat er en minimalistisk hytte. For dem som elsker kobber, messing og tinn, er det mer eller mindre et eldorado.

For Emmeline blir det rett og slett litt too much. Jeg er selvfølgelig opptatt av at vi skal beholde historien, maleriene og de flotte gamle tingene. Men kanskje vi skulle sortert litt -sånn at tingene kommer litt mer til sin rett?

Dette vil Emmelines mamma ikke høre på, her skal alt stå som det alltid har stått, og i tillegg skal det være plass til alt det som vi ikke trenger hjemme!

Dermed forsøker Emmeline å ymte frempå om at vi kanskje skulle fjernet noe av det som ikke fungerer lenger? Trenger man et fat fra hvert prestegjeld for eksempel? Hadde det ikke gjort seg om vi byttet ut de gamle lampettene? Vi trenger jo ikke kaste de ubrukelige tingene, vi har jo hundre kvadratmeter loft på denne hytten, der er det god plass til oppbevaring.

Men neidadu, her skal alle få hvert sitt fat, enten det er fra 1948 -eller 1998 og lampettene har ALLTID vært her, og derfor skal de få henge-selv om de ikke lenger lyser! De fungerer jo godt som hattestativ.Tror Emmeline virkelig at nye lampetter fra Ikea kan måle seg med bestemors gamle lampetter. Hvem har sagt at lampetter skal lyse? Puff og paff!  

Emmeline må bare ikke komme her og komme her. Hennes mor har lest Skøna Hem lenge før Emmeline ble født, bare så det er sagt!

Dermed kan Emmeline fortsette å dra på hytten og lese litt i Ikea katalogen fra 1988. Eller hun kan koble av med å se på sin mor som iherdig pusser hundre kubikk med kobber og messing, akkurat som en liten maur.

Håper dere har en fin pinse dere også, vi får krysse fingre for at sommeren snart vender tilbake! SO LONG!