Løvekanalens positive baksider -en svak teori!

I går holdt Emmeline på å dette av stolen da Emmelinemannen uttalte følgende: Har vi nok maling til å male vinduskarmene på badet, tror du? Joda, det har vi nok, svarte Emmeline og tenkte i sitt stille sinn at om vi IKKE har maling så skal jeg pinadø kjøre som den reneste Martin Schanke ned til nærmeste malerbutikk og kjøpe et spann mens Emmelinemannen fremdeles er i ånden. 

Så gikk Emmelinemannen i gang med å male stien på gulvet. Det var nesten et Guds under (*beklager til alle som syns at det høres ut som blasfemi, men det var det virkelig altså!) Stien har stått umalt helt siden Emmeline dro til Stavanger  i mai. Jeg reiste fra et halvmalt gulv, og da jeg kom tilbake var stuen FULL av møbler. Emmelinemannen syns det var nok med to strøk liksom, og da er det ikke så rart at man mister gnisten.

Jeg tenkte at vi kunne ta et strøk ekstra strøk over hele gulvet også, sa  Emmelinemannen, og kanskje vi kan få tatt den andre stuen til helgen? På dette tidspunktet ble denne damen mistenksom.

Kanskje Emmelinemannen lever et dobbeltliv og egentlig har en annen kone og fire ekstra barn som han forsøker å skjule ved hjelp av en stor malejobb eller noe?  Det var nesten sånn at Emmeline måtte kjøre flere stopp med Bybanen for å komme seg av sjokket. Heldigvis hadde jeg nok mel til noen brød, og kunne derfor bake meg i balanse igjen!

Mens Emmeline drev meditasjon over kjøkkenmaskinen, tok min bedre halvdel en solid pause sammen med sin nye favorittkanal som har kommet fra det store intet og inn på Emmelinemannes gigantiske flatskjerm. Dette er den såkalte LØVEKANALEN-også kalt skilsmissekanal i bloggeterminologi. Den viser engelsk fotball non stop, og dersom det er en ørliten pause mellom kampene, er det en løve som spankulerer rundt på skjermen.

Emmelinemannen sjekker stadig løvekanalen for å se om det er en kamp på gang, eller om det muligens bare er en spankulerende løve. Er det spankulerende løve så ser han nøye på løven mens han venter--og venter---på ny kamp! Som dere skjønner har den spankulerende løven blitt Emmelines nye hatobjekt.

Slå av løvekanalen, sier jeg.
Det heter ikke løvekanalen, svarer Emmelinemannen.
DU SKJØNNER HVA JEG MENER, svarer Emmeline,
.....og så har vi det gående! 

Det skulle ikke mye baking til før jeg hadde funnet ut at malingsprosjektet trolig er en slags kompensasjon fordi den nye Løvekanalen har entret Emmelinehuset. Det er rett og slett en blidgjøring av løvehatende kone!

Jeg vil likevel ikke anbefale noen å anskaffe seg løvekanal for å få malt ferdig gulvet. Jeg tror det er en MEGET svak teoretisk modell, om jeg skal si det selv. Med løvekanal i hus er det trolig at det vil ta ENDA lengre tid å få ting ferdig---hvis det er fysisk mulig vel og merke, og det er det nok dessverre!

Bloggesesongen erklæres herved for åpnet:)

De siste dagene har jeg klikket innom bloggen og tenkt: Å nei...Det er ikke noe nytt her. Selvfølgelig ikke. Hvordan kan det være noe nytt når jeg ikke har oppdatert. Men jeg har altså vært så trøtt når jeg har kommet hjem fra jobb, at jeg ikke har giddet å knipse et eneste bilde. Da blir det dårlig med blogging.

Høsten er jo faktisk den o-store-bloggesesong-de-luxe. I de neste ukene kommer hundrevis av norske jenter til å blogge om hygge med tente lys og te i koppen. De kommer til å skrive om det de strikker og syr til jul, og om all kosen de holder på med fra morgen til kveld. Det er nesten et paradoks, for etterhvert som dagslyset svinner hen, så ramler vi i gang! Selv om det er helt umulig å ta gode bilder selvfølgelig!!

Emmeline er intet unntak, selv om det kan virke sånn med min lavfrekvente oppdatering den siste uken. Tradisjonen tro har jeg gjort meg klar for høst, ved å sette lyseblå og turkis inn i skapet, og dra frem kopper i rødt og hvitt.

Jeg har jo veldig mange prikkete kopper, og den oppmerksomme vil nok se at jeg i øyeblikket er på et stripete sidespor! Akkurat det er vel helst en tilfeldighet, men da jeg tittet inn i en butikk på vei hjem fra jobb her en dag endte jeg med to nye kopper i vesken -og en mugge. Det er nemlig viktig å starte bloggesesongen med en pangstart!

Jeg må også få takke og bukke for tips om Norgesglass på Facebooksiden min. Jeg har fått tak i Norgesglass på Fretex, og de har fast pris på 39 kroner, med mindre det er tilbud vel og merke. Jeg holder nemlig på med et hemmelig prosjekt, og i den anledning baker jeg julekaker i august. Med andre ord: Et ikke helt utypisk bloggeliv:)



Håper dere alle har en god søndag, og at alle bloggejenter får godt fotolys til bildene sine! Så kommer jeg nok tilbake om ikke så lenge. Her venter juleforberedelsene på å bli knipset:) SO LONG!

Industrialisering i hjemmet

Jeg har med stor interesse fulgt med på den nye industrialiseringstrenden (*lett og greit ord gitt) som brer om seg i interiørverdenen. Man begynte med å vise frem englevinger både her og der, og etterhvert fikk englevingene følge av stål og metall, gjerne i rustent format! Nå produserer til og med Living kopier av Tolix stoler. Så kan man jo lure på om dette er noe som vil slå an hos gjennomsnittsnordmannen?

Som regel er det jo sånn med trender at de kommer og går, og de mest outrerte innslagene ser man helst i bladene og mindre av i hjemmet. Hvem velger egentlig å invitere naboen til kaffe på sitt gamle bord, som har stått ute og rustet i ti år og som fremdeles har mose på kantene ? Trolig ikke så mange. Det skjer helst på trykk i Jeanne d'Arc Living!

                                                                                     Lånebilder fra Living sin katalog

Men nå har jeg begynt å legge merke til alle de store industrilampene som dominerer svenske blogger. De har lekre hvite interiør, sarte detaljer og GÆÆÆÆNG så henger den gigalampen over spisebordet. -De tøffeste har til og med to...

Lekkert bilde er lånt av Biskopsgården

Jeg må jo si at jeg syns det ser knallstilig ut, og dette er hot i interiørmiljøene. Personlig kunne jeg ikke ha satset på noe sånt her hjemme! Jeg tror det vil bli litt for dominerende, og Emmelinemannen hadde jo gått i frø i tillegg. TO GIGANTLAMPER over ett lite bord? En sånn idé måtte nok ha blitt presentert sammen med en stor papirpose som mannen kunne hyperventilere i.  For den som vil ha en litt mer alternativ industrilook kommer jo også House Doctor med disse litt mer luftige modellene...

Som kjent har vi jo en skilsmisselampe liggende klar til montering på spisebordet hjemme hos oss.  Emmelinemannen fnyser høyt over planen med demontering av lysekrone, for så å montere fattigmannssølv-lampe istedet. Det skal bli over hans lik....jaja vi får nå se på det!  

Innen Emmeline har fått på plass fattigmannslampen, har sannsynligvis industrilooken kommet og gått igjen i det Norske land. Når endelig fattigmannsølvet lyser over spisebordet mitt, slår resten av befolkningen seg løs med fargerike lampeskjermer og søttitallsdekor.

Eller kanskje de har kommet til det nivået at de sater på en enkel ledning med tilhørende pære! Hvilken stil velger du???

Jabbadabbadu

Ferien er over, hverdagen er tilbake og tradisjonen tro går Emmeline inn i sin faste bloggetørke. Det blir liksom så trivielt å knipse bilder av to pelargonium, en pute eller kopper på en hylle. Dermed vandrer man hvileløst rundt og lurer på hva man skal blogge om. Alt er jo allerede bloggifisert fra før...

Sånn er det jo hver eneste gang jeg har hatt ferie og motivene har stått i kø. Man kommer tilbake til huset sitt og tenker: Hvordan i huleste har jeg klart å holde det gående med daglig blogging om ingenting i tre år? Derfor går Emmeline en runde med kameraet sitt, uten å ta et eneste bilde.

Så setter jeg en deig til heving, og tar turen ned til nærmeste stopp på Bybanen. Emmeline har nemlig oppdaget at hun har en skjult fasinasjon for skinnegående materiell. Hun tar bybanen for å oppnå indre balanse. Derfor lider bloggen, mens Emmeline kjører seg en ettermiddagstur. To stopp opp og to stopp tilbake igjen, som en slags meditasjonsøvelse. Hjemme igjen triller jeg ut brødene mine og funderer på hva jeg skal blogge om....-og sånn går no dagan!

Når det gjelder kjøkkenplanene til Emmelinbroren kan Emmeline melde at stilig lyseblått retrokjøkken for lengst er gitt bort til de som ville ha det- via finn- i ren gjenbruksånd. Emmelinebroren holder ellers fast på sin plan om å ha 57 kvadrat stue med 10 kvadrat kjøkken, istedet for 20 kvadrat kjøkken og 47 kvadrat stue. Emmeline bare rister på hodet, men så er det heldigvis ikke mitt hus...

Som dere skjønner er det LITE å melde om her for tiden. Det er INGENTING å melde om faktisk. Det er NULL NIKS ZERO å blogge om. Det er så gale at Emmeline har brukt gamle JULEBILDER som illustrasjon i august. Med andre ord; Det er så gale at det griner! Håper derfor å være tilbake med inspirerte gøye innlegg før eller siden. Som en trøst får jeg heller avslutte med Gullars og Herman sin informasjonsvideo om Bybanen. Bergens nye meditasjonsavdeling, for oss som liker skinnegående materiell:) SO LONG!

Enda flere kjøkkenutfordringer

Tusen takk for alle supre tilbakemeldinger på kjøkkenplanene, de kommer til å bli veldig nyttige! Emmeline er ikke den eneste som er på jakt etter gode kjøkkenideer for tiden. Hun har nemlig en bror som har den merkelige hobbyen at han kjøper hus i olympisk ånd; Raskere enn noen andre huskjøpere i dette landet!

Emmelines bror er MEGET skeptisk til at Emmeline skal underholde sin leserskare med alle hans huskjøp, så det skal hun selvfølgelig ikke. Men nå er det altså sånn at Emmeline har blitt utfordret til å tegne et kjøkkenutkast til Emmelinebrorens nye hus. Som han kjøpte nå i sommer. Mens han venter på et annet hus som skal stå ferdig neste sommer. Han er jo tross alt ferdig med å pusse opp leiligheten som han kjøpte i desember. Henger du med?

Leiligheten han flyttet inn i desember var i grunnen en perle for retroelskere.

Men nå fremstår den jo litt mer tidsriktig!

Det var noe å hvile øynene på overalt---eller hvile og hvile fru Blom! 

Selv om Emmeline og Emmelinebroren har ulik stil, tegnet Emmeline kjøkkenet i den forrige leiligheten, som er blitt veldig fin. Ergo flytter jo Emmelinebroren ut i en fei....og gyver på med neste prosjekt!

Tradisjonen tro er dette et gigantisk oppussingsprosjekt, siden det tross alt er en stor villa som skal til pers i år. Retrokjøkkenet skal byttes ut med et nytt kjøkken fra Ikea. Jeg må jo si at jeg er veldig svak for blåfargen....

Denne gangen har jeg funnet ut at det vil være genialt å utvide kjøkkenet til dobbel størrelse, slik at kjøkkenet blir et skikkelig allrom med franske dører inn mot stuen.

Njaaa skeptisk, sier Emmelines mamma. Njaaa, vet ikke helt sier Emmelines bror, og stakkars Emmelines svigerinne er lykkelig uvitende om forslaget. Men jeg er bombesikker på at et hus som har et stort rommelig kjøkken og doble glassdører, vil selge bedre enn et hus med gigantstue og knøttakjøkken. Er du ikke enig?

I morgen skal jeg ta mål -og så skal jeg boltre meg med Ikeas tegneprogram, som tross alt er et leketøy for alle interiørdagdrømmere!  Ha en superduper fin lørdag! SEE U:)

Kjøkkenvalgets kval

Vi fikk oss nytt Ikea kjøkken i 2005 og selv om Emmeline fremdeles sverger til Ikeakjøkken, må jeg jo si at det begynner å få noen skraper. Såpass rufsete er det at Emmeline knapt nok har bilder av kjøkkenet på bloggen, og derfor måtte finne noen eldgamle for å vise hva det går i;) I løpet av høsten har jeg bestemt meg for å få fikset opp det som ikke er ferdig, og det som har blitt stygt.

Hos oss har vi et stort kjøkken, med ekstremt lite skap- og benkeplass. Det er nok en del småting jeg hadde gjort på en annen måte dersom jeg skulle valgt kjøkken i dag. Emmelinemannen skulle nok fått omkamp på benkeplatene og gulvet som er valnøttfarget, men når det først har kommet får det nok bli en stund til. Panelet i taket må nok også få seg et strøk med hvitmaling om jeg skal bli fornøyd!

Det som derimot IKKE er kommet etter fem år--er flisene som vi skulle ha under kjøkkenskapene. Derfor er jeg i full gang med å fundere HVA jeg skal ha her. Opprinnelig hadde jeg bestemt meg for å ha sandfargede fliser i litt rustikk utførelse, men etter at årene har gått, har jeg blitt litt i tvil.

En av de mest vanlige flisevalgene på landlige kjøkken i dag, er fasettslipte blanke hvite fliser med rektangulær form. Man ser dem over alt; i interiørbladene, i utstillingene til Ikea og hos flere ulike bloggere. Dersom man bruker helt hvit fugemasse, er det et ganske pent valg. Praktisk er det jo også, jeg regner med at det må være en enkel sak å holde disse flisene rene.

Men så lurer jo Emmeline på om jeg heller skulle ha malt panel istedet?

-og kanskje sprite opp resten av kjøkkenet med lyseblå rutet tapet? Det hadde bare vært SÅ pent syns jeg!

Summa summarum står det mellom: sandfargede fliser, hvite fliser eller hvitmalt panel. Hva ville du ha valgt, eller har du kanskje et bedre tips?? Alle gode ideer mottas med takk:)

 

Så var ferien over for godt:)

Da er Emmeline tilbake fra to uker i Tyrkias sol og varme. Man kan si mye om den saken. Det er iallefall et kultursjokk å komme til et land der man ikke kan gå femti meter bortover en gate uten å bli overfalt av minst tretti ulike menn som roper: Hello my friend. Were are you from? Norway?? Aaaaahhh, NÅRGE HEIA NÅRRGE, Vårdan har-du-det? Verry verry billi --og som i verste fall slenger ut uhøflige tyrkiske fraser etter deg, dersom man likevel ikke vil inn i butikken. Fordi man faktisk ikke har tenkt å kjøpe pels, gull, eller leiebil eller hva det nå enn er... 

Emmeline har jo i sin ungdom vært en feminist, men skjønner at det er en fåfengt kamp å dra til Tyrkia for å drive kvinnekamp. Kun en gang snudde jeg på hælen, og gikk tilbake til en ung mann som ropte frekke ting etter oss da vi høflig avslo invitasjonen om å kjøpe souvenirer.Are you proud of this behavior, young man? BEHAVE MISTER! BEHAVE!  Noe Emmelinesønnen syns var helt vannvittig. Skal du begynne å oppdra alle disse fyrene her også mamma? Da skal du pinadø få litt av en jobb! 

Derfor har ferien stort sett gått med til å si: No thanks sir, I'm not interested sir. I'm sorry sir. En billion ganger.  Det er tross alt grenser for hvor mange Bjørn Borg truser man kan kjøpe- selv om de koster 12 kroner pr stk!

Ferien har selvfølgelig også handlet om mye sol, bading, god mat og drikke -og shopping. Vi har vært to ganger på marked, der det var 54 grader under telttakene og Emmeline satt ny svetterekord de luxe!!!
(* På bildet under; Fornøyd kjøkkensjef og fornøyd selger--som sikkert har lurt oss trill rundt, basert på smilet;)

Det er første gang vi har leid et stort hus i syden, og det var utelukkende en positiv opplevelse. Det var stor plass, med alt vi trengte av utstyr. Fire flotte soverom og nesten ingen andre i det flotte anlegget. Ergo hadde Emmelinebarna bassenget for seg selv fra morgen til kveld. Relativt rimelig var det også, en erfaring som frister til gjentakelse!

 I syden spiller det selvfølgelig ikke så stor rolle hvordan interiøret ser ut, der skal man tross alt være ute. Huset var likevel lekkert,  med gøyale lamper og detaljer som gikk i hvitt, sandfarge og turkis

Emmelinemannnen har kjøpt seg tre nye fotballdrakter og er meget lykkelig. Han påstår at han skal begynne å samle på fotballdrakter. (*Skal man le eller skal man gråte?) Ungene har også utvidet genser/t-skjortesamlingen betraktelig. I Kemer lager de nemlig kopier av alle merker, inklusive Bergans og Kari Traa! 

Summa summarum er det godt å komme hjem.  Selv om det er et liv uten basseng og behov for aircondition. Her står hverdagens utfordringer på rekke og rad, og datamaskin med bloggen er lett tilgjengelig:) Det føles bra! Går det an å lengte etter en internettside? Ja det tror jeg faktisk! Sees igjen til hverdagsblogging i morgen!