Så var ferien over for godt:)

Da er Emmeline tilbake fra to uker i Tyrkias sol og varme. Man kan si mye om den saken. Det er iallefall et kultursjokk å komme til et land der man ikke kan gå femti meter bortover en gate uten å bli overfalt av minst tretti ulike menn som roper: Hello my friend. Were are you from? Norway?? Aaaaahhh, NÅRGE HEIA NÅRRGE, Vårdan har-du-det? Verry verry billi --og som i verste fall slenger ut uhøflige tyrkiske fraser etter deg, dersom man likevel ikke vil inn i butikken. Fordi man faktisk ikke har tenkt å kjøpe pels, gull, eller leiebil eller hva det nå enn er... 

Emmeline har jo i sin ungdom vært en feminist, men skjønner at det er en fåfengt kamp å dra til Tyrkia for å drive kvinnekamp. Kun en gang snudde jeg på hælen, og gikk tilbake til en ung mann som ropte frekke ting etter oss da vi høflig avslo invitasjonen om å kjøpe souvenirer.Are you proud of this behavior, young man? BEHAVE MISTER! BEHAVE!  Noe Emmelinesønnen syns var helt vannvittig. Skal du begynne å oppdra alle disse fyrene her også mamma? Da skal du pinadø få litt av en jobb! 

Derfor har ferien stort sett gått med til å si: No thanks sir, I'm not interested sir. I'm sorry sir. En billion ganger.  Det er tross alt grenser for hvor mange Bjørn Borg truser man kan kjøpe- selv om de koster 12 kroner pr stk!

Ferien har selvfølgelig også handlet om mye sol, bading, god mat og drikke -og shopping. Vi har vært to ganger på marked, der det var 54 grader under telttakene og Emmeline satt ny svetterekord de luxe!!!
(* På bildet under; Fornøyd kjøkkensjef og fornøyd selger--som sikkert har lurt oss trill rundt, basert på smilet;)

Det er første gang vi har leid et stort hus i syden, og det var utelukkende en positiv opplevelse. Det var stor plass, med alt vi trengte av utstyr. Fire flotte soverom og nesten ingen andre i det flotte anlegget. Ergo hadde Emmelinebarna bassenget for seg selv fra morgen til kveld. Relativt rimelig var det også, en erfaring som frister til gjentakelse!

 I syden spiller det selvfølgelig ikke så stor rolle hvordan interiøret ser ut, der skal man tross alt være ute. Huset var likevel lekkert,  med gøyale lamper og detaljer som gikk i hvitt, sandfarge og turkis

Emmelinemannnen har kjøpt seg tre nye fotballdrakter og er meget lykkelig. Han påstår at han skal begynne å samle på fotballdrakter. (*Skal man le eller skal man gråte?) Ungene har også utvidet genser/t-skjortesamlingen betraktelig. I Kemer lager de nemlig kopier av alle merker, inklusive Bergans og Kari Traa! 

Summa summarum er det godt å komme hjem.  Selv om det er et liv uten basseng og behov for aircondition. Her står hverdagens utfordringer på rekke og rad, og datamaskin med bloggen er lett tilgjengelig:) Det føles bra! Går det an å lengte etter en internettside? Ja det tror jeg faktisk! Sees igjen til hverdagsblogging i morgen!