Dikterspiren slår seg løs...

I dag fikk jeg en søt utfordring fra Sigrid som alltid skriver så hyggelig i kommentarfeltet mitt. Hun har en diktutfordring på gang, og ønsker at man skal skrive et novemberdikt sånn at dagene liksom blir litt muntrere i denne mørke måneden. Hun har premie på lager også, så da gjelder det i grunnen å finne frem skalden i seg selv.

I kommentarfeltet hos Sigrid oppdaget jeg til min store glede at fotogeniet Ramme Alvor også har tenkt å produsere et dypt og inderlig novemberdikt ved hjelp av noen gode enderim (eventuelt jamber) som fortrinnsvis skal skrives på nynorsk! Da kan man VIRKELIG ikke være noe dårligere!

Så her kommer diktet. Jeg vet ikke helt om det skulle være på egen blogg eller hos Sigrid, men nå skriver jeg det begge steder. Som dere ser veksler diktet mellom å være veldig dypt og ja--ikke SÅ dypt! I tillegg er det illustrert med LÅNEBILDER FRA GREENGATE,  kan det blir verre / eventuelt bedre?? Trolig! Dette var likevel det beste jeg kunne få til på ti minutter!  (*som tross alt er den magiske tidsgrensen som skiller kitch og kunst! Dette er KUNST by the way:) 

 NOVEMBERDIKT

Når året går mot slutten

og høsten er på plass

Da sjekker jeg kalenderen

-og flypriser hos SAS.

For nå er det november

og det er ikke gøy

Nå bruker ingen flip-flopper

og sneisent sommertøy.

Og ingen vifter lengre

Med lange brune ben

I strømpebuksen drømmer de

om å få være pen!

Men snur du på kalenderen

Så skal du snart få se

At det blir andre boller

Når det blir jul og sne!

Da plutselig så viftes det

Fra toppen og til tå

og er man ikke brun

Så tar man selvbruningen på

For nå skal vi på julebord

Med klementin og gøy

Og pinnekjøtt og englekor

Og kanskje hopp i høy!

Tilbake står november

Alene for seg selv

Den sier ingenting

-og snart så er det julekveld.

November er tålmodig

November gjør oss godt

Den sier:

Vent med julepynten inne i et kott.

Tenn lysene i staken

Ta regntøyet ditt på

Bli med meg ut i verden

Der er det fint å gå!

-og vil du snu kalenderen

Så husk nå på min venn

Hver dag det er en gave

du ikke får igjen!  

Eeeeyyy Emmeline er fornøyd med egen innsats og utfordrer alle (* bortsett fra Hulda-for hun er altfor god, og kommer til å vinne) til å være med på diktkonkurransen hos Sigrid. 

LUKKJE TE;)