Nei takk, men tusen takk iallefall...!

Hver dag når vi er på butikken får jeg det samme spørsmålet. Vil du ha pose? Stort sett sier Emmeline: Ja takk!  Dette er trolig grunnen til at vi har et poseberg av dimensjoner hjemme på kjøkkenet. Nå tenker du sikkert at denne bloggposten skal handle om økologiske handlenett, men det skal den ikke. I dag har jeg nemlig tenkt å skrive litt om posetakking.

For noen år siden (2008) gjorde Bergens Tidende en slags uhøytidelig test av hvor høflige bergenserne var. To journalister stilte seg opp som spioner på Rimi, og laget en statistikk over hundre kunders svar når de ble tilbudt pose. Dersom man svarte ja takk eller nei takk, ble man regnet som høflig. Svarte man kun ja eller nei, ble man regnet som uhøflig. 

Beklageligvis var det bare 47% av posesvarene som var av den høflige sorten, resten svarte på spørsmålet uten å inkludere takk i sitt vokabular. Noen mumlet, andre svarte ikke—og noen gikk til angrep med en pølsepakke eller noe i den duren. De ble altså registrert som uhøflige anyway;)

Takke-undersøkelsen gjorde et stort inntrykk på Emmeline. Andre undersøkelser av typen; Hvem står i fare for å få diabetes preller av som vann på gåsen.  Pose-takke-statistikken satte imidlertid sine varige spor. Her hadde altså Bergens Tidende sendt ut spioner for å sjekke høflighetsfrekvensen. Hvem vet når det kan hende neste gang?  

Fra den dagen bestemte Emmeline seg for å ta alle forhåndsregler ved poseutleveringer. Her skulle det takkes før og etter. Emmeline bestemte seg for å svare:  Ja, takk og tusen takk for det når hun ble tilbudt pose. Dersom man mot formodning hadde med seg et økologisk handlenett ble svaret:  Nei takk, men tusen takk i alle fall! Med andre ord satset jeg på en slags dobbeltsikring av høflighetsfrasene!

Etter hvert som årene har gått, har Emmelines voldsomme posetakknemlighet ført til himling med øynene fra Emmelines avkom. Kan du slutte med den takkingen, mamma. Det er bare en pose!  Tilslutt måtte Emmeline fortelle historien om takke-spionene på Rimi. Som sto der helt i skjul, og registrerte hvem som takket for posen. At Norge ville score dårlig på høflighetsstatistikken dersom vi ikke slo til med litt solid takking. At man aldri vet når takke-spionene slår til neste gang.

Emmelinebarna ble veldig overrasket over at det fantes noen som jobbet som pose-takke-spioner, men skjønte umiddelbart nødvendigheten av posetakking. Emmelinebarna er ikke laget av Emmeline for ingenting. Merkelige undersøkelser gjør akkurat like stort inntrykk på avleggerne som moderplanten. Derfor lovet Emmelinebarna å øke takkefrekvensen når det kom til posekjøp. Emmeline måtte samtidig love at hun ikke skulle minne de andre i køen på at det var på sin plass å takke for pose! For det kan kanskje bli litt i meste laget, selvfølgelig!

Så derfor tenkte jeg at jeg skulle bruke min såkalte bloggemakt til å slå et slag for posetakking. I tilfelle det er en spion der ute et sted!  For har du egentlig tenkt på det? Sier du ja takk eller sier du bare ja når noen tilbyr deg en pose? Hvor vil pose-spionene plassere deg på statistikken? 

Ha en fortsatt fin fredagskveld -og tusen takk for at du stakk innom;) Bilder er fra..ja...det vanlige! 
PS; Skriver selvfølgelig ikke at teppet er nytt, siden flere lesere også mener at Emmeline handler for mye, og da er det jo en mager trøst at jeg iallefall takker for posene!  SEE U AROUND!