Tenåringsmor – på vei til økonomisk ruin?

Jeg har spekulert litt på dette med barne-, eller rettere sagt; ungdomsoppdragelse i det siste. Jeg har nemlig skiftet kontor, og har derfor fått nye kollegaer. Nye lunsjkollegaer fører med seg nye lunsjdiskusjoner; og i den forbindelse har jeg altså kommet til den konklusjon at Emmelinebarna trolig er veldig dårlig oppdratt. Eller at jeg eventuelt er en veldig dårlig mor. En av delene, eller eventuelt begge. Muligens.

Jeg har tidligere gått rundt i den tro at Emmelinebarna er ganske gjennomsnittlig oppdratt, men skjønner nå at jeg har tatt feil. De spiser opp alt de finner i skapene uten å spørre, og svært sjelden gidder de å rydde rommene sine. (*Vi snakker skuddårsfrekvens.) Emmeline har tenkt at så lenge de ikke er narkomane, så får de nå heller bo der i skittentøyslummen, med tusen brukte melkeglass og innestengt tåfislukt som sin beste venn. Jeg er mer opptatt av at de skal gå på skolen og være greie og ærlige, og så ser jeg heller stort på rot og spising til alle døgnets tider.

Dette er visst ikke vanlig. Norske ungdommer ringer til foreldrene og spør om de kan spise det som ligger i kjøleskapet, samtidig som de rydder rommene sine. I retur betaler foreldre både for ungdomstid, russetid og sertifikat. Visstnok. Dette finner Emmeline svært underlig.

Det har seg nemlig slik at Emmeline driver øvelseskjøring med sine to eldste barn for tiden. Vi snakker om å gjøre daglige forsøk på å riste på seg nakkesleng, mens alle varsellamper lyser på dashbordet. Vi snakker KILLING ME SOFTLY MED CLUTCHEN! Det er i den forbindelse Emmeline har fått en økonimisk aha-opplevelse uten sidestykke.

Jeg har plutselig skjønt at det er helt vanlig at foreldrene betaler barnas sertifikat. Som en slags honnør til barna, fordi de ikke har begynt å røyke eller snuse, eller bli narkomane -hvis det var det de egentlig hadde planlagt. Det er her Emmeline begynner å stille de gale spørsmålene. For jeg går jo rundt uten røyk og snus daglig, og har aldri fått noen utbetalt noen pengesum av den grunn. Skal man måtte betale barna sine for at de ikke skal være helt idiot, spør jeg, og svaret er visst JA. Emmelinebarna ramser opp alle i hele bekjentskapskretsen fra A til Å som får sertifikatet betalt av sine foreldre. Siden de trolig har ryddet rommet sitt eller noe sånt, hva vet jeg?

Videre har Emmelinebarna forklart at det er ganske vanlig at foreldre betaler for russetiden også. Vi snakker 25.000 kroner for å være med på russebuss, og dele ut tusen russekort til forbipasserende barnehagebarn. Sånn sett kan man jo si at man samtidig betaler barna for å være litt idiot likevel,  i noen uker vel og merke;) Noen ganske dyre uker!

Dette var det ingen som sa til meg før jeg la meg ned med Emmelienmannen, og produserte fire avleggere. Vi snakker 30.000 per sertifikat ganger fire. Hvis du plusser på med fire konfirmasjoner og to bunader er vi oppe i en sum på 200.000. ( *Takk og lov for at jeg kun fikk to jenter) Plusser du på fire russ i tillegg, er vi oppe i 300.000 kroner. Trehundre-utrolige-tusen-kroner, i løpet av fire år!!!

Siden Emmeline og Emmelinemannen ikke har forutsett disse vanvittige kostnadene -og ikke har tenkt å ta opp lån for å være som alle andre, har vi rett og slett sagt til avleggerne at de må betale sertifikatet og russetiden selv. Til tross for at de ikke røyker! For sånn var det nemlig for Emmeline. Hun vasket doer for å få råd til kjøretimer, og har aldri lidd noen nød av den grunn. Ikke har hun begynt å røyke som straff heller!

Dere får si til kompisene at dere representerer arbeiderklassen, sier Emmeline. Derfor må dere jobbe i helgene og tjene penger til sertifikatet på egenhånd. Jaja, sier Emmelinebarna -og går på jobb. Uten å heise det røde flagget av den grunn!

Det er da jeg tenker at jeg slett ikke er så dårlig med ungdomsoppdragelsen likevel. Å betale trehundretusen for at ungene skal rydde rommene sine? Nei, det får være måte på! Eller er jeg helt på jordet? Hva mener dere?

Still going strong :)

En super helg er til ende, og tusen tusen takk for alle gratulasjonene som har ramlet inn. Det har vært bursdag to dager på rad, og alt har vært herlighet og glede. Jeg merker faktisk ikke så stor forskjell på å være 39 til  å bli 40 år. Våknet med en sovende arm i dag tidlig, det var det eneste....Mulig at den ønsker å bli værende i tredveårene, men det kan nok bli vanskelig da jeg på generelt grunnlag er skeptisk til amputasjon. 

Siden Emmeline er en heldig jente som omgir seg med mange skjønne mennesker, har hun fått mye fint til dagen sin. Blomster, gavekort, penger, smykker og vin er bare noe. Fra to av mine søsken fikk jeg utemøbler til vår minimalistiske balkong. Siden været ikke akkurat viser seg fra sin beste side for tiden, har jeg valgt å innvie møblene inne istedet;)

De fleste av mine barndomsvenninner er jo på alder med meg selv. Dermed fyller vi førti over en lav sko dette året. Likevel kom denne nydelige blomsterdekorasjonen fra Barbro som en overraskelse. TUSEN TAKK:) Min gode venninne Mona  (*Brannkakebaker og superhusmor) hadde kjøpt smykke fra SNØ of Sweden, pluss skilt fra Kremmerhuset:)

Jeg har sett på dette skiltet en stund, fordi det er tøft og koselig. Men så har jeg sett det alle mulige steder, i interiørblader og på blogger, og dermed har jeg ikke kjøpt det. Da var det ekstra gøy å få det i gave istedet!!

Nå lurer du kanskje på hva jeg fikk av min bedre halvdel? Det er faktisk ikke så veldig spennende. Meg og Emmelinemannen har nemlig blitt enige om at vi har det vi trenger, og at en symbolsk gave var mer enn nok. Derfor var jeg veldig fornøyd med å få det aller siste som jeg manglet til bunaden (*nei, den er ikke hentet, kun betalt) -og det var beltespennen.

En tidligere kollega ( Heia Bente Mjøs!) har montert bringeduk og belte som en bursdagsgave, og jeg ble utrolig fornøyd med resultatet. Nå gjelder det bare å manne seg opp til å hente skjorten hos skjortesydamen. Resten av førtiårsfeiringen skal jeg ta når jeg reiser til København en uke i juli. Jeg har lest at det skal finnes mange spennende steder å besøke, og at de store interiørleverandørene har egne utsalg litt utenfor København. Er det noen av dere som har vært der,og vet om det er mulig for vanlige folk å få komme inn for å ta en titt?

Nå varmer jeg opp til en ny uke. Krysser fingrene for at været snart skal stå oss bi, det kunne vært greit å la varmepumpen få en pause før høsten er her igjen.. Håper dere har hatt en fin helg. SEES:)

 

I morgen, i morgen, men ikke i dag....

Halloen allesammen. Halloen, Britt og Lena og Jorunn.  Jeg har altså ikke blogget fordi jeg har falt ned fra et tre og forstuet nesen. ( *på ungdomsbloggene er det alltid sånne rare grunner for at man ikke har blogget) Siden jeg har min siste dag som gammel ungdom, må jeg nesten slå til med en sånn forklaring jeg også.

Den skikkelige gamlis-grunnen til at jeg ikke har blogget er at kameraet mitt streiker. Når man har FOBI mot å bruke gamle bilder omatt og omatt i det uendelige, blir man på en måte sittende der, mens tiden flyr. Eller man kan starte en ny moden kvinneblogg med mye skrift og ikke noe annet -men det er vel ikke særlig aktuelt!

I morgen ( *rettere sagt om en times tid) går jeg over i de modne kvinners rekker. Emmeline har bakt ostekake med jordbær som ble spist opp før de kom på plass på kaken. Emmeline kjøpte derfor nye jordbær - plasserte dem på kjøkkenet -øvekjørte med sine barn- for dermed å komme hjem til tomme jordbærkurver atter en gang. Jaja.

Vurderer derfor å bygge hagen om til gartneri, ansette ti polske jordbærplukkere og håpe på at man muligens dermed skal kunne klare å dekorere en kake den ene dagen man skal fylle førti her i livet! Emmeline har også varslet omtrent hele verden om sin forestående bursdag, i redsel for at den skulle forbigåes i stillhet. Noe som trolig ikke skjer da noen av oss har dårlige talenter i forhold til å gå rundt i stillhet.

Likevel er det aller kjekkest når man blir husket sånn helt overraskende. Når det plutselig ligger en tykk konvolutt i postkassen med gave fra verdens skjønneste venninne; Kjersti , og man får tårer i øynene. For tenk at hun husket meg, sånn helt uten videre? Det er bare LYKKE!

Nå ligger gaven der og venter på at Emmeline skal begynne festen sin. Å gubbevaremegvel som jeg gleder meg! Nå skal det jo sies at det ikke blir noen særlig fest. Bare litt kake og karbonade og et lite flagg og en fin presang --og Emmelinebarnas bilder til bloggen, og hei hvor det går i all stillhet. I morgen altså:)
See u around!

Endelig kommer søstrene til Bergen

For en tid tilbake søkte danske Søstrene Grene etter franchisetakere i Bergen, og i dag oppdaget jeg at Søstrene åpner butikk på Xhibition i Bergen 24. juni, noe som er aldeles fabelaktig! Nå er det sikkert mange som syns at Søstrene Grene er en arbeiderklassebutikk for proletariatet;) Jeg syns imidlertid at dette er et gøyalt lavpriskonsept.

Det er gøy å kunne kjøpe småsaker til en rimelig penge. Den koselige adventsgaven som ungene tar med på skolen, en ny hårbøste til 7,90 eller kanskje plastnett med babuska eller uglemotiv til 19,90

Til jul shoppet jeg for eksempel julematbokser til ungene. Billige selvslukkende julelys til Santalucia koret mitt ble også kjøpt inn hos søstrene i Sandvika.

Selv om Søstrene har mye harry, så har de innimellom noen små skatter som er vel verdt å ta med. Jeg pleier alltid å sjekke utvalget når jeg er på tur til  Oslo eller Stavanger. Jeg kjøper ikke nødvendigvis så mye, men jeg speider alltid etter godbitene! All skryt til Xhibition i Bergen som seiler opp til å bli et gøyalt kjøpesenter (til tross for sitt håpløse senternavn) De har både Riviera Maison, Åhlens, Panduro og nå også Søstrene Grene under samme tak!

At Xhibiton også har en Big Bite der det jobber en ung mann som roper ut: DU SKAL VEL HA KARBONADE TENKER EG, er en annen sak. Vi i trillefolket liker dårlig at man blir en slags offentlig karbonadedame foran alle de andre i køen, bare fordi man har bestilt karbonade en gang eller to ( *eller muligens kanskje det var tre ganger) tidligere. Da slutter man umiddelbart å handle på Big Bite, uansett hvor mye man skulle komme til å elske karbonader.

Det er i sånne situasjoner man skulle ønske at man heller var en slags salatkjendis: DU SKAL VEL HA GRØNN SALAT OG VANN, TENKER JEG, DU SOM BARE SPISER DET ALLTID...! Nå skal det jo sies at det er vanskelig å bli en slags salatkjendis når man holder seg til karbonader. Men det hadde vært kjekt likevel. Å være salatkjendis altså!

Jaja, ha en fin fin kveld alle--enten dere liker karbonader, eller salat eller søstrene Grene eller noe annet:) PS: Føler nesten litt for å ha en avstemming her. Er det virkelig noen som foretrekker grønn salat fremfor karbonader??? DS! SO LONG! 

Hurra for syttende mai!

Så var den nasjonaldagen i havn, og hipp hurra for det! Personlig har jeg ledd godt av dagens blinkskudd fra Skaugum, som beviser at monarkiet kommer til å stå støtt i evigheter. Å holde kontroll med et kongerike er tross alt null problem i forhold til å holde kontroll på en ganske stor krøllehund! Heldigvis er det noen som fikser begge deler, ved hjelp av sin kongelige kraft;)

Her hjemme har vi hatt en fin fin dag. Russen har feiret med brask og bram, mens resten av familien har oppført seg eksemplarisk! Barnetoget har, tradisjonen tro, gått forbi huset vårt. Dermed kunne Emmeline ta en titt på sin egenproduserte fane, som fremdeles benyttes av 7.klasse hvert eneste år. Den ble laget i en sen nattetime for 10 år siden, på svært upedagogisk måte- siden skolefaner helst skal lages AV elevene. Trolig er det noen som fremdeles tror at de går under en pedagogisk fane, men der tar de sannelig feil gitt;) 

I skrivende stund er det avslappet stemning i stuen;) Nå er det (*de hovne) beina på bordet, og te i koppen. Hvis noen har noen gode tips mot "vann i beina," mottas disse med takk! 

Håper dere har hatt en superdeilig dag. Nyt det som er igjen av den, snakkes i morgen!!

DET ER DEN DAGEN!

 

Det er dagen før dagen. Dagen da man febrilsk stryker bunadsskjorter, planter ut sommerblomster og hamstrer rømmegrøt for å sikre nasjonalfølelsen. Det er dagen da Emmeline jobber med seg selv sånn at hun ikke skal være sjalu på alle tynnissene med bunader.

Det er dagen da Emmeline forsøker å dra russesønnen sin ut på russefeiring: KOM IGJEN,  dette er siste sjanse. Skal du være russ, så må du være det nå. Mamma kan kjøre deg. Du kan låne min mobil hvis du ikke finner din egen.  Nei, det er ABSOLUTT IKKE AKTUELT å være hjemme på 16.mai når man er russ, du skal jo ha det gøy og leve livet. Kom igjen din treiging!!!!

Det er den samme dagen som man holder Bollerina i et stramt grep: Neida, du skal ikke gå hjem fra jobb på egenhånd på 16.mai. Mamma henter deg, og du trenger ikke engang å tenke på å flørte med noen på veien. Mamma har egenhendig spionert på aktuelle ekteskapskandidater, og bestemt seg for hvem vi går for. (* Vi går for en med litt krøller og god familie!) Neida, du skal ikke selv bestemme hvem du liker, dette tar mamma seg av! Kom ikke her og mas om at mamma er fra Pakistan! Mamma er en helt normal, oppegående dame med sans for kvalitetskontroll! 

Det er dagen da Emmelinemannen tradisjonen tro bestemmer seg for ikke å feire 17.mai dagen etter. (*Kvalitet og kvalitet fru Blom) Det er dagen da Emmeline på faste vanlige måte knurrer at ingen kan avlyse 17.mai feiringen, mens hun finner frem passende nasjonalistiske servietter. Det er dagen da Emmelinemannen sier at vi må stramme inn livreimen etter konfirmasjons- kalaset. Det er derfor også dagen Emmeline kjøper to blogge-pellargonier på trass.

Det er dagen da RoseSommer har vunnet seg en bok i bloggtrekningenJ Det er bunad-forberedelses-dagen. Det er angre-på-at-man-spiste-all-den-sjokolade-dagen. Det er gå-ut-og-lev-livet-hvis-du-er-stillferdig-dagen. Det er bli-hentet-av-mamma-hvis-du-ikke-er-stillferdig-dagen! Det er dagen da Emmelinebarna sensurerer alle mammas forsøk på å blogge om realitetene, og hun istedet skriver dette-dagen! Så da skriver jeg dette! Kos deg du også;) 

Ufrivillig pause

De siste dagene har det vært umulig å komme inn på bloggesystemet, og det gir jo rom for en viss ettertanke. Hva gjør man hvis bloggen skulle forsvinne ut i det blå, for aldri å komme tilbake? Vel, da er det ikke så mye å gjøre med det, tenker jeg! Men selvfølgelig hadde det vært kjedelig!

Jeg er ikke back-up typen i det hele tatt.Jeg lever i nuet når det kommer til elektroniske installasjoner, og hadde gjort det godt som struts. Hvis vaskemaskinen begynner å sprute vann, håper jeg at det er av forbigående art. Så ignorerer jeg det så lenge som mulig, helt til noen sladrer til Emmelinemannen.

Ellers har luften gått fullstendig ut av ballongen etter konfirmasjonen forrige helg. Mandag var jeg i tillegg på NRK og hentet påskedekorasjonene der.  Så nå er soverommet atter fylt til randen av store kasser med kyllinger, lysestaker og Brann-effekter, uten at jeg helt vet hvor jeg skal plassere det. Jeg har tenkt jeg skulle donere bort påskeutstillingen i sin helhet neste år, men i mellomtiden må jeg jo nesten plassere kyllingene et sted... uvisst hvor!

I høst da jeg fant ut at jeg skulle bli minimalist, tømte jeg huset for dill og dall, gav bort en del og plasserte de fineste tingene i bodene i kjelleren. Med andre ord har jeg to boder som er fylt til randen av tepper, bilder, zinkbøtter med mer. Mye fint, som jeg vil ha på vent i en periode. Problemet er bare at jeg ikke har plass!

Da vi hadde besøk forrige helt syns jo også noen av gjestene at vi hadde det veldig tomt. Ingen bilder på veggene, kun noen lysestaker og blomster her og der. Da ble jeg jo nesten litt sånn: HJELP...Er jeg på feil spor når jeg fjerner alle tingene mine?? Jeg syns jo ikke at jeg har SÅ lite heller? Men kanskje det blir litt ukoselig når det ikke er noe på veggene? Hva syns dere?? 

Siden bloggen har lagt brakk hele våren omtrent har jeg ikke skrevet mine daglige epistler om det ene eller det andre. Blant annet har jeg fått litt forskjellig i posten, som jeg ikke har fått takket skikkelig for.

Denne boken for eksempel: Sjarmerende UTEROM av Ellen Dyrop, kom til meg for noen måneder siden. TUSEN TAKK ELLEN:) Sjarmerende Uterom er en nydelig bok med lekre bilder, og mange kreative gjør det selv prosjekter. Ellen er superflink til å bruke ting på nye måter, og steller til de lekreste uterom, se bloggen hennes HER. Siden Emmeline ikke har skrevet om denne boken på bloggen, har hun nå fått ENDA et eksemplar som gave av en venninne ( Jeg har bursdag om ikke så lenge:)





Derfor har jeg bestemt meg for å gi bort den ene boken til en av mine lesere! Hvis du vil ha en bok, kan du ta et lodd i lotteriet i kommentarfeltet under her. Jeg trekker en vinner av boken i morgen! Her venter bod-tømming og atter en tur til Fretex med pledd, puter og tallerker. Ha en fin lørdag du også!