Tenåringsmor – på vei til økonomisk ruin?

Jeg har spekulert litt på dette med barne-, eller rettere sagt; ungdomsoppdragelse i det siste. Jeg har nemlig skiftet kontor, og har derfor fått nye kollegaer. Nye lunsjkollegaer fører med seg nye lunsjdiskusjoner; og i den forbindelse har jeg altså kommet til den konklusjon at Emmelinebarna trolig er veldig dårlig oppdratt. Eller at jeg eventuelt er en veldig dårlig mor. En av delene, eller eventuelt begge. Muligens.

Jeg har tidligere gått rundt i den tro at Emmelinebarna er ganske gjennomsnittlig oppdratt, men skjønner nå at jeg har tatt feil. De spiser opp alt de finner i skapene uten å spørre, og svært sjelden gidder de å rydde rommene sine. (*Vi snakker skuddårsfrekvens.) Emmeline har tenkt at så lenge de ikke er narkomane, så får de nå heller bo der i skittentøyslummen, med tusen brukte melkeglass og innestengt tåfislukt som sin beste venn. Jeg er mer opptatt av at de skal gå på skolen og være greie og ærlige, og så ser jeg heller stort på rot og spising til alle døgnets tider.

Dette er visst ikke vanlig. Norske ungdommer ringer til foreldrene og spør om de kan spise det som ligger i kjøleskapet, samtidig som de rydder rommene sine. I retur betaler foreldre både for ungdomstid, russetid og sertifikat. Visstnok. Dette finner Emmeline svært underlig.

Det har seg nemlig slik at Emmeline driver øvelseskjøring med sine to eldste barn for tiden. Vi snakker om å gjøre daglige forsøk på å riste på seg nakkesleng, mens alle varsellamper lyser på dashbordet. Vi snakker KILLING ME SOFTLY MED CLUTCHEN! Det er i den forbindelse Emmeline har fått en økonimisk aha-opplevelse uten sidestykke.

Jeg har plutselig skjønt at det er helt vanlig at foreldrene betaler barnas sertifikat. Som en slags honnør til barna, fordi de ikke har begynt å røyke eller snuse, eller bli narkomane -hvis det var det de egentlig hadde planlagt. Det er her Emmeline begynner å stille de gale spørsmålene. For jeg går jo rundt uten røyk og snus daglig, og har aldri fått noen utbetalt noen pengesum av den grunn. Skal man måtte betale barna sine for at de ikke skal være helt idiot, spør jeg, og svaret er visst JA. Emmelinebarna ramser opp alle i hele bekjentskapskretsen fra A til Å som får sertifikatet betalt av sine foreldre. Siden de trolig har ryddet rommet sitt eller noe sånt, hva vet jeg?

Videre har Emmelinebarna forklart at det er ganske vanlig at foreldre betaler for russetiden også. Vi snakker 25.000 kroner for å være med på russebuss, og dele ut tusen russekort til forbipasserende barnehagebarn. Sånn sett kan man jo si at man samtidig betaler barna for å være litt idiot likevel,  i noen uker vel og merke;) Noen ganske dyre uker!

Dette var det ingen som sa til meg før jeg la meg ned med Emmelienmannen, og produserte fire avleggere. Vi snakker 30.000 per sertifikat ganger fire. Hvis du plusser på med fire konfirmasjoner og to bunader er vi oppe i en sum på 200.000. ( *Takk og lov for at jeg kun fikk to jenter) Plusser du på fire russ i tillegg, er vi oppe i 300.000 kroner. Trehundre-utrolige-tusen-kroner, i løpet av fire år!!!

Siden Emmeline og Emmelinemannen ikke har forutsett disse vanvittige kostnadene -og ikke har tenkt å ta opp lån for å være som alle andre, har vi rett og slett sagt til avleggerne at de må betale sertifikatet og russetiden selv. Til tross for at de ikke røyker! For sånn var det nemlig for Emmeline. Hun vasket doer for å få råd til kjøretimer, og har aldri lidd noen nød av den grunn. Ikke har hun begynt å røyke som straff heller!

Dere får si til kompisene at dere representerer arbeiderklassen, sier Emmeline. Derfor må dere jobbe i helgene og tjene penger til sertifikatet på egenhånd. Jaja, sier Emmelinebarna -og går på jobb. Uten å heise det røde flagget av den grunn!

Det er da jeg tenker at jeg slett ikke er så dårlig med ungdomsoppdragelsen likevel. Å betale trehundretusen for at ungene skal rydde rommene sine? Nei, det får være måte på! Eller er jeg helt på jordet? Hva mener dere?