Memory Lane

Neida, Emmelinebloggen er ikke død! Den har bare vært begravet i anledning sommerferiens slutt/arbeidslivets tilbakekomst/tørketrommelens bortgang og speilreflekskamerastreik. Man kan vel egentlig slå fast at det har vært / fremdeles er, et generelt kaos i heimen. Enkelt og greit oppsummert...

Men iallefall- Grunnen til Emmelines plutselige oppstandelse fra de døde, er altså at hun har påtatt seg et meget spesielt oppdrag. Hyggelig, men ørlittegranne vanskelig. Vi snakker "kåseri" i anledning førtiårskalas. Til en superskjønn dame, som Emmeline møtte for første gang i går. I samme øyeblikk skjønte Emmeline at hun var på syltynn is med sin trinne kropp. For å virke sofistikert hadde jeg nemlig påført meg en noe tvilsom nattklubbsminke. Dette viste seg å være et meget feil valg, da den kommende førtiåringen var naturlig vakker som den reneste fjellbekk. Kort oppsummert kan man vel si at Emmeline plutselig fremsto som Jeanette fra Loddefjord, i Mummimammaversjon you know! Jaja, nok om det....

Poenget er at jeg i skrivende stund sitter her og vrir meg på stolen, og skal forsøke å finne noe å snakke om som er universelt for alle førtiåringer. Det eneste jeg kan komme på er min egen storhetstid. Nemlig åttitallet. Jeg har en formening om at alle på min alder uniformerte seg ganske likt i denne perioden. Ta dette bildet fra 1986 for eksempel -som på en grei måte representerer datidens ulike trender;)



Vi snakker om:
Pastellfargede klær og hvite tennissokker
Fotside frakker med oppbrettede ermer
Hjemmestrikket mohair genser eller eventuelt hjemmestrikket mohair vest ( *hvis man ikke giddet å strikke ermer)
BLÅ (!) skinnjakker
Skulderputer
Seilersko
Skinnreimer rundt håndleddet
Generelt høy permanentfaktor



På åttitallet kom også alle de kuleste tingene, som man bare måtte ha.  Det var Donkey Kong spill, som kun gikk til 999 poeng! Rubiks kube, som jeg ikke klarte å løse uten å flytte på klistremerkene. Vi leste Tuppen og Lillemor og "Mitt første kyss" i Romantikk og Starlet. Hver tirsdag var det Ti i skuddet på radio. Jeg satt klar, og spilte inn sangene på kassettspilleren. Det gjaldt bare å være rask nok å trykke på pause, ellers fylte mentormeterknapp-duringen hele båndet.

På ungdomsskolen ble alle avhengige av Jane Helen Shampo (*tror ikke jeg har opplevd en shampo med SÅ mye lukt før eller siden;) Emmeline brukte blå mascara og hvit leppestift (Charlie no 5) i mange år -samtidig som jeg slet ut to kreppetenger!

På videregående hadde vi våre første fester, med høy Peach Canei faktor...(*huttetu;) Generelt var det på en måte sånn at alle var litt like. Folk var sosser eller friker eller dodder, men vi hadde stort sett samme versjon av de samme tingene likevel....


De fleste hadde et par kinasko. Vi syns hockeysveis var fint. Både gutter og jenter hadde permanent, og det var helt naturlig å gå med en gigantisk kasettspiller på skulderen. Alle hadde Pusur skoledagbok, og det var kulest med en liten skinnsekk som ikke hadde plass til mer enn halvparten av skolebøkene, og som fikk påskriften "Drittsekk". Det var høyvannsbukser og Levis 501. Det var store dunjakker fra Millet og lue med Busnelmerke. Vi tygget Bugg og gjorde triks med jojo fra Coca Cola.

-og det merkeligste er at de fleste av dagens førtiåringer vil kjenne seg igjen. Uavhengig av hvor de vokste opp i Norge. For på åttitallet, da var alle like...nesten...håper jeg! Eller hva sier du?

( PS: Dagens bilder er lånebilder fra nett - Takk til jentene i klasse 8D Ulriken skole anno1986, som sikkert blir lykkelige for å finne seg igjen her;) DS!