søndag 31. august 2008

Jakten på det perfekte stoffet




Rett før sommeren pusset jeg opp soverommet her hjemme. Jeg fant meg en fin sengegavl til 20 kroner på Ikea, som resulterte i at jeg malte gavlveggen turkis. Jeg er fremdeles fornøyd med resultatet, men det er VANSKELIG å finne passende stoff til gardiner.


Soverommet har også blitt et samlingssted for cd-og bokhyllene våre. Disse hyllene ble kastet ut fra stuen tidligere i vinter. Jeg var så lei av å se på alle disse bøkene, som sto uvirksomme i all sin fargerike prakt. Nå står de altså på soverommet istedet. Vi trenger jo bokhyller og cd hyller, men jeg mener bestemt at vi ikke nødvendigvis trenger å glo rett inn i alle boktitlene til enhver tid.



Derfor har jeg nå bestemt at neste prosjekt er å snekre to dører på bokhyllen. De skal trekkes i stoff på innsiden, og nå er jakten på det rette stoffet intensivert. Hviket mønster skal jeg velge? Jeg er svært svak for stoffene til Cath Kidston, -men hvor i all verden er det mulig å få tak i Cath sine roser og polkadotter som metervare her i landet?


Alternativt tenker jeg å prøve Toilestoff...-men det er ikke så helt enkelt å finne turkis toile heller? Dersom du har noen gode tips, enten det gjelder det ene eller det andre, så mottas disse med takk !


Mens jeg jakter på det perfekte stoffet til gardiner og skapdører, står de gamle pottene mine i soveromsvinduet og venter på sin nye skjebne.

Disse potteskjulerne har overlevd mye. Jeg kjøpte dem på tilbud en gang for hundre år siden fordi de var så kule i fasongen, men de var UMULIGE å ha blomster i. Dermed har de endt som plastkuleholdere på soverommet. ( Det er så mye sol i disse vinduene, og det er vanskelig å få ekte blomster til å trives.) Den blå hyssingen har engang vært in--så var den helt ut-og i øyeblikket venter hyssingen på maling. -Siden malingen skal matche gardinene som jeg enda ikke har funnet, får de bare stå der og vente;)


Jeg har dette stjerneteppet i turkis på ønskelisten min også, men vil ikke bestille det før jeg har funnet de riktige gardinene! Så du kan bare tenke deg hvor glad Herr Emmeline er på grunn av min ubesluttsomhet....


Men kjenner jeg mine bloggvenner godt, så tar det ikke lang tid før jeg har funnet det rette stoffet....-og da er det slutt på ventingen både for pottene, gardinene og lommeboken. Takk og pris;) Ønsker alle en fortsatt fin søndagskveld og en fin uke !

fredag 29. august 2008

Påvirket av tallerkenhyllemoten



Her sitter jeg og blogger for øyeblikket, og da får man innimellom noen sånne "fikse" ideer om at man trenger forandring. Det er mange som har vist frem flotte tallerkenhyller i det siste. Derfor har jeg kommet på den geniale ideen at jeg skulle hatt en sånn hylle her ved arbeidsplassen min. Der kunne jeg plassert alle interiørbøkene mine, og litt annet stæsj som skulle være lett tilgjengelig.



Det er mange andre interiørbloggere som har tallerkenhyller med skjønne bøker som de har på barnerommet. Silje har tallerkenhyllen på bildet under, mer av den ser du her.



Den gode Feen har tallerkenhylle, som du kan se mer av her.



Og Gjertrud fra Living White fikk tallerkenhylle nå i sommer, den ser du her.



Felles for tallerkenhyllemoten er at hyllene stort sett blir brukt på barnerom, primært til snille prinsessebøker. Noen har også hylle på kjøkkenet til kokebøkene sine! Jeg har enda ikke sett tallerkenhylle i garasje, der den blir brukt til å vise frem Biltema katalogene fra de siste tiår -men kanskje noen har det også?



Egentlig liker jeg ikke å ha så mye fremme. Jeg syns det gir et veldig rotete uttrykk. Tablåer og små samlinger av ting er på mange måter ikke helt min stil. Derfor har jeg et ambivalent forhold til kroken med hyllepynt her i stuen. På den ene siden gir den mulighet til å vise frem litt av det vi har, og på den andre siden kan den lett virke rotete! I dag har jeg testet bøker...og det var vel helst litt rotete;)



Dermed har jeg utkommandert min mor til å dra frem en gammel tallerkenhylle fra uthuset, som skal males. (Ikke logisk i det hele tatt)Men tallerkenhyllemoten har tydeligvis nådd det Emmelinske hjem, og da må vi gjøre noe med det! Blir jeg ikke fornøyd, kan den jo raskt doneres til Emmelinemannens tohundre små tuber med skismurning i kjellerboden. De kommer nok til å utgjøre et brukbart stilleben der på hyllen;)

onsdag 27. august 2008

Mett tyv etterlyses



Først av alt må jeg bare få sende en hilsen til alle som har gitt tilbakemelding på gårsdagens innlegg. Her strømmer det inn med positive hilsener, både på epost og i kommentar feltet. For noen greie jenter dere er--pluss Kristian Severin ( Suveren) som selvfølgelig er skjønn og grei han også !! Jeg er lettet over at flere føler som meg; -at blogging er en kjekk hobby. Dersom man som blogger blir opptatt av å ha makt, så sitter man nok ganske snart der i en slags Darth Vader situasjon. Det er IKKE bra i det hele tatt! Tenk så upraktisk å gå på bussen med en sånn hjelm?

Vel vel-- I går ettermiddag ringte Emmeline sin snille mamma. Hun fortalte at hun kanskje kom til å ta seg en liten tur innom. Dermed satte vi i gang med å bake; Linselusen og jeg. Så tente vi lys og så ventet vi.....og ventet.... Men Emmelines mamma dukket ikke opp. Ikke Emmelines pappa heller! (-Trolig ble de heftet av synkronstup på tv. Min far har blitt synkronstupefan etter OL.) Dermed ble kaken plassert i kjøleskap, merket med lapp om at INGEN MÅTTE RØRE.


På vei hjem fra jobb i dag ringte jeg til mine foreldre igjen, for kanskje vi kunne gjøre et nytt forsøk i dag? -og det kunne vi! (Til orientering; Emmelines pappa hadde blitt heftet av biljard på tv, og det er jo en skikkelig SPENNENDE sport!)
Jeg kom hjem, og tok en rask sjekk i kjøleskapet. Der sto langpannen på plass, fremdeles med lapp om ikke å røre. Aluminiumsfolie lå stramt og fint over toppen. Heldigvis sjekket jeg også UNDER folien...og der var det INGEN kake! Det var kun noen få smuler igjen av det som engang var en Snickerskake. I stuen satt mine fire håpefulle og INGEN av dem aner hvem som kan ha spist kaken! Kan dere tenke dere??? Det er altså en tyv som har brutt seg inn i vårt hus i dag, og spist opp en hel kake før tyven gikk hjem igjen!

Dermed måtte Emmeline finne frem en kake fra fryseboksen, men så viste det seg at kaketyven også har spist det vi hadde der. Rester av en stor marsipankake, tohundre (!) kransekakestenger og den siste biten av Mona Bellonas sjokoladekake er BORTEVEKK.
På samme måte som Ikea innimellom tilbakekaller den farlige TRYGG barnesikring, så tilbakekalte Emmeline hele kaffebesøket. Ungene fikk istedet i oppdrag å se etter en skikkelig tykk og mett tyv som sniker seg rundt hushjørnet hos oss. Dere som vil vite hva Emmeline spiser--(hahaha -ja jeg har faktisk fått det spørsmålet på epost) får herved oppskrift på kaken, og så kan dere prøve selv. Kaken ble, som dere kanskje skjønner, erstattet med en grovbrødskive. Den ble spist i fred og ro på kjøkkenet mens mørket senket seg!

Snickerskake
BUNN:
6 eggehviter
5 dl sukker
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
200 gr peanøtter
1 pk Ritzkjeks
Eggehviter og sukker piskes stivt. Ritzkjeksene knuses og røres inn sammen med peanøtter. Alt helles i langpanne med bakepapir, stekes 25 minutter på 180 grader;)
FYLL:
6 eggeplommer
100 gram melis
300 gram lys melkesjokolade
100 gram smør/ margarin
Eggeplommer og melis røres sammen. Smør og kokesjokolade smeltes og røres sammen med resten. Helles over bunnen mens den er lunken.
Settes til avkjøling - i et kjøleskap med hengelås og alarm! LYKKE TIL;)

tirsdag 26. august 2008

Hvorfor blogger du?



Hva vil du med bloggen din? Hvor stor makt har du egentlig? Hvordan tenker du når du skriver et innlegg?

Jeg har i dag snakket med en knallkoselig journalist på telefon. Han var faktisk så grei at vi pratet i 40 minutter...-og det var stort sett meg som snakket! MED ANDRE ORD: -IKKE BRA! I samme øyeblikk som samtalen var ferdig, ble jeg veldig usikker på hva jeg egentlig hadde sagt.

Emmeline er nemlig en av disse jentene som har naturlig talent for å sette munnen i gir, og som tar ansvar når stillheten blir trykkende -enten det er i lunsjen, på middagsbesøk, eller i telefonen med journalist! Så mens journalisten skriver sitt lille essay om blogging, tror jeg sannelig jeg skal skrive mitt;) Bare for sikkerhets skyld! For hvorfor blogger vi egentlig--og hva får vi igjen for å blogge?



I forrige uke var det en debatt om kopiering på NIB sin side. En av de anonyme debattantene skrev ; "Speil, speil på veggen der..hvem er den vakreste, hviteste og flinkeste bloggeren i verden her?" Den anonyme surferen skrev at norske interiørbloggere var slaver av de samme leverandører, og mente at vi som bloggere hadde behov for noe mer enn å utvide vår interiørhorisont. Vi ønsker å bli sett! Jeg endte selvfølgelig i en debatt med den anonyme, men ser samtidig at vedkommende har et poeng...(-Irriterende, men sant!)

Sett fra en surfers synspunkt er det jo logisk at man ikke trenger å bli en blogger, selv om man er opptatt av interiør. Det finnes opp mot trehundre interiørbloggere i Norge i dag, og skal man få interiør-impulser, finnes det massevis av gode ideer på nett, uten at man trenger å vise frem sine egne puter av den grunn.



Da jeg startet å blogge var Interiørbloggsamfunnet lite. Det besto at rundt 30 aktive norske bloggere, som hver dag utvekslet ideer og erfaringer knyttet opp mot interiør. Vi tipset hverandre om butikker, om fremgangsmåter ved oppussing, om trender og gode ideer.

Etterhvert har interiørbloggsamfunnet vokst seg kjempestort, og det har blitt umulig å holde kontakten med alle. Dette har gjort at bloggingen for min del har endret karakter. Jeg har gitt opp å besøke alle som legger igjen en hilsen, selv om jeg skulle ønske at det ikke var sånn.

Min mening er likevel at det er en snever forestilling at man blogger for å bli sett. Bloggingen er en kreativ ventil. Her kan man skrive det man vil, og man kan vise bilder av akkurat de to kvadratmeterne som er rene og pene! Det er en slags dagbok som gir innpass i et kjekt fellesskap med andre som deler samme interresser:) Selvfølgelig er det ikke kjekt å blogge dersom man aldri får respons fra andre, men de fleste av mine lesere stikker innom -leser, og drar igjen -uten å legge igjen en hilsen! Da gleder jeg meg over at de har vært innom! Jeg regner med at de har et utbytte av å lese om min verden, ellers ville de vel ikke ha kommet tilbake? De som ikke liker mitt hvite hvite hjem, kan jo velge å besøke noen andre sin blogg istedet!

Så til de vanskelige spørsmålene? Har jeg makt? Er jeg viktig?? Bloggen min har økt fra syv lesere, til litt over åttehundre lesere daglig, men påvirker det Emmeline til å skrive på en annen måte?

Jeg har forsøkt å overbevise journalisten om at det ikke gjør det. Jeg er selvfølgelig bevisst på hvordan jeg ordlegger meg, men jeg er likevel fri og uavhengig. Jeg skriver det jeg vil! Jeg føler meg ikke kjøpt og betalt av IKEA, selv om jeg drar på snurrig kataloglanseringstur.
Journalisten syns det er rart at jeg ikke ser på meg selv som like viktig som VG sin skribent på katalogsleppet. Nå skal det sies at VG-journalisten definitivt burde ha kjøpt seg en ny T-skjorte, og uten tvil skulle hatt seg et grunnleggende kurs i god oppdragelse -men VG har EKSTREMT mange lesere, og det har jo ikke jeg;)
Når VG-journalisten skal mene noe om Ikea katalogen så gjør han det som en jobb. Jeg kan velge å skrive det jeg vil, som en hobby. -Enten det handler om Ikea sine møbler, eller om småsprø frisører på venninnerommet. Det er forskjellen!

Interiørbloggere bør kanskje bli mer bevisste sin egen markedsverdi, men er dette virkelig en drivkraft for oss? Jeg tror faktisk ikke at noen går mann av huse for å kjøpe ny Ektorp, bare fordi jeg gjør det! Jeg tror heller ikke at det jeg skriver er viktig og banebrytende. Jeg koser meg med å ta bilde av en fin kopp, og å skrive litt om den. Jeg besøker andre bloggere for å finne inspirasjon, og for å koble av. Jeg regner med at leserne mine tenker på samme måte som meg. At vi er en liten gruppe spesielt interresserte, og at det er det!

Til syvende og sist må jeg være ærlig og innrømme at jeg godt kunne ha ønsket at noen hadde ringt og spurt om hvorfor jeg nå går for lyseblått? -Eller om jeg kunne gi noen gode råd for dem som skulle i gang med å samle på kopper eller puter? Men jeg får istedet sånne Dagens Næringsliv aktige og vanskelige spørsmål, -og det skal jeg kanskje være takknemlig for!



Leser du enda; så er jeg IMPONERT, og litt engstelig for at det kanskje vil komme et hel mengde av jantelov kommentarer på dette innlegget--eller kanskje ikke en eneste kommentar istedet? Men som Emmelinemannen sier: -Som blogger stiller du deg lagelig til for hogg, så da må du jammen tåle det også ! -og det vet jo han alt om, som har giftet seg med Emmeline;) Kanskje noen har bedre svar enn meg, og gidder å kaste seg inn i diskusjonen? Dere får iallefall ha en fin kveld alle sammen! TUDELU!

Krystallklare dager


En av de tingene jeg savner med å være lærer, er de fine sangene. Jeg pleide å skrive tekster på store plakater, og henge dem på døren i klasserommet. I løpet av noen dager hadde ungene lært seg tekst og melodi, og i løpet av et år hadde vi dermed fått på plass en hel rekke med nydelige sanger og dikt som kan gi litt ekstra farge til dagen. Nå jobber jeg på kontor, og da er det ikke like naturlig å skrive årstidssanger på store ark (*hehe). Dersom man gjør det, så blir de på en måte bare hengende der i stillhet.... Denne teksten sitter som spikret på hjernebarken når sommeren er over, ( -og er trolig blitt et varig mén fra min lærerkarriere) Siden jeg ikke får brukt den til noe, skriver jeg den her istedet!


Krystall klare dager
Ja nå er det høst.
Sola står lavt på himmelen i øst.
Bladene gulner på busker og trær.
Nå kan jeg plukke frukter og bær.
Røyksopp og risker og små kantareller.
Rognebær, nøtter og ville moreller.
Sola den gløder på himmelen i øst.
Krystall klare dager.
Nå er det høst.

Med ønske om en fin høstdag; I'll be back soon!

søndag 24. august 2008

Slapp søndag



I går hadde jeg besøk av Bodil, også kjent fra bloggen BO. Hun knipset bilder til takkekort for årets og fjorårets konfirmant hos oss. Det var en knakande kjekk opplevelse, og jeg må bare smile når jeg tenker på hvor blid og koselig den damen er! Bo har virkelig et talent til å få mennesker i alle aldre til å slappe av-og vi gleder oss til resultatet:) Tusen takk for besøket!



Siden Bodil skulle komme i går, brukte jeg formiddagen til å rydde og vaske, men jeg ble IKKE ferdig. Dermed stuet jeg nyvaskede klær, tørkestativ og strykebord inn på soverommet og lukket døren godt igjen. Da Bodil kom viste jeg henne rundt i huset, og inkluderte også soverommet (*ler) Neste gang jeg skal rydde skikkelig, tror jeg bare at jeg bygger et lite hus i hagen der jeg kan flytte rotet når jeg skal ha gjester. Et annet og svært forlokkende alternativ er å flytte mann og barn inn i det lille huset sammen med klær og tørkestativ. Ja, da skal det nok bli ryddig i heimen !!



Siden det ble ryddet i går, har det blitt gjort INGENTING i dag. Grei fordeling egentlig. Jeg har hvilt på ryddelaubærne og kost meg med fin bok og vakre pioner:)



Håper dere har hatt en fin helg, og er klar for en ny uke med nye utfordringer alle sammen:)

fredag 22. august 2008

Lysende utfordring:)



Bo har gitt meg en gøy utfordring, som jeg selvfølgelig tar. Hun ville at vi skulle vise frem vår favorittlampe, og fortelle historien bak kjøpet. Lampehistorien kommer her:



For noen år siden, før den hvite bølgen hadde nådd de norske hjem, var jeg på jakt etter en hvit lysekrone til stuen. Det var IKKE lett å finne. Det var nemlig få butikker som solgte lysekroner den gangen. Det var høst, jeg kjørte scooter og det regnet sidelengs. Jeg var på vei til et møte, og hadde akkurat tid til å stoppe noen minutter på Laura Asley. Dermed tråkket en rulten mummimamma i søkkvått oljeregntøy og solid hjelmsveis inn i butikken.



Inne på Laura Ashley sto en kommende brud sammen med mor og svigermor. Alle var hentet fra byens penere strøk. I tillegg hadde bruden tatt med sine fire slanke og knusktørre brudepiker, som alle skulle se etter kjoler til bryllupet. Jeg tittet på forsamlingen, som tittet ganske sjokkert tilbake, og bestemte meg for å snu i døren. Da fikk jeg øye på en søt liten lysekrone i taket, og den hadde merkelapp med femti prosent avslag.



Jeg kunne jo betalt lampen og kommet tilbake, men fikk det plutselig for meg at de fjonge damene ikke hadde oppdaget vidunderet. Nå ville de nok skjønne at det de egentlig trengte til bryllupet, var en søt liten lysekrone på tilbud. Logisk! Hvem ville vel ikke ha kastet seg over en lysekrone, etter at en trendsetter som meg hadde entret butikken? Derfor ble lampen hentet ned, og pakket inn i en stor kasse, og jeg og lampen dro videre i stormen sammen. Det var lettere sagt enn gjort. Det viste seg å være en umulig oppgave å feste kassen på scooteren. Dermed måtte jeg balansere lysekronen foran meg på fanget, og holde den fast med haken mens jeg kjørte. Prismene klirret faretruende hele turen hjem, og det er utrolig at det gikk bra.



Etter den tid har jeg fått lysekroner i flere rom her hos meg. Den sist ankomne er fra Lisbeth Dahl og har en liten feil, men jeg er veldig fornøyd med den likevel:) Den har nok gått forbi lille Laura i popularitet, selv om den kun er laget av fantastic plastic! Hva er din lampehistorie? Jeg utfordrer Prinsessa, Lisbeth, Mali-mo og Albertine til å fortelle:)



Ellers har Åsemor gitt klar melding om at hun vil se flere knips av det blå bildet...hmmm.



Bildet har fått navnet "Blått og hvitt møter sølvpapir" og blir nok det eneste kunstverket fra Emmelines hånd. Jeg tror jeg skal overlate sånne kunstprosjekter til de som kan det;) Når jeg først er inne på blå bildekunst; Beklager til familien Villefrance for at jeg ikke har fått med meg hvem som er mor/søster/datter hos dere. Tror jeg hadde blitt litt betuttet om noen trodde at meg og mamma var søstre;)



Ønsker alle en fin fredagskveld Motivasjonsvaskeroser er kjøpt inn. Kanskje ikke så lurt å kjøpe inn FØR man vasker, for dermed blir det bare roser og ingen vask gitt. God helg:)

torsdag 21. august 2008

Blå inspirasjon



Det er sengetid og derfor blir det kun et kort innlegg fra meg midt på natten;) -som forøvrig er min definitive storhetstid på døgnet! Jeg liker ikke så godt å ta bilder i dunkel belysning, men sånn får det bare bli i dag.



Da jeg var på hytten til mine foreldre, ble jeg sittende og bla i min mor sine gamle interiørblader. I et gammelt julenummer av Bonytt ( 13/2006) fikk jeg øye på Alexandra Villefrance sitt julehus. Jammen har hun det lekkert med hvitt, grått og lyseblått som base, og litt toile kombinert med noen mørke møbler! Jeg ble så knallbegeistret for det lekre bildet som hun har på veggen, malt av søsteren Pia Dann -også kjent fra boken Et hus fullt av drømmer, skrevet av Toppen Bech. Dermed svinset jeg innom Panduro på vei hjem fra jobb for å kjøpe meg et lerret og litt oljemaling....




For å si det sånn, så er det STOR forskjell på Emmelines oljeklatt-prøveprosjekt maling og proffe damer sine lekre bilder, men dette får duge...Iallefall en liten stund:) Det var helt håpløst å ta noen nærbilder, det får jeg heller komme tilbake til når det er dagslys!



Som dere sikkert har merket er jeg i det lyseblå inspirasjonshjørnet for tiden. I dag fikk jeg prøver fra Bemz i posten. For dere som ikke kjenner til Bemz; så produserer de trekk til de vanlige Ikea sofaene i alternative farger. Jeg bestilte noen prøver i lyseblått. Fristende stoffer med gøyale mønster, men her har jeg bestemt meg for å være flink jente; derfor blir det ikke kjøpt inn nye trekk med det første.



Det er travelt med høstoppstart. Jeg har fått flere awarder i løpet av sommeren, og har ikke takket hver og en av dere. Det er lenge siden jeg bestemte meg for å gå skikkelig igjennom alle awarder i et innlegg, det kommer nok tilslutt! Tusen tusen takk for hver og en av dere som sender meg varme ord. Jeg setter veldig pris på alle kommentarene jeg får; jeg fortjener det slett ikke, siden jeg ikke er flinkere å besøke dere tilbake! Når høstmørket nu har sænka sæ, håper jeg at det blir en ordning på det;) SO LONG!!