Samlemani og bloggforbruk

Etter at jeg begynte å blogge, flytter jeg stadig på lysestaker og puter. Det er jo egentlig ganske absurd, men samtidig er det jo litt kjekt også. Innimellom ser jeg at det kan være lurt å ta et overblikk på hva vi omgir oss med. Trenger vi alt som fyller skap og skuffer?

For en tid tilbake var jeg på besøk hos noen venner som bor i en annen by. Det var faktisk ti år siden jeg besøkte dem hjemme sist. Da jeg kom inn i huset ble jeg utrolig overrasket, for de hadde omtrent ikke flyttet på en eneste ting siden jeg var på besøk i -98. De hadde den samme lysestaken på bordet, de samme blomsterpottene i vinduet, og den samme løperen på veggen. Samtidig så jeg at de hadde begynt å få liten plass. Skapene var overfylte av bryllupsgaver, julepresanger og loppefunn. Alt de fikk, tok de vare på. Jeg ble veldig facinert av dette, samtidig som jeg kjente at jeg hadde blitt veldig stresset om jeg skulle bodd i et så overfylt hus.

Det kan være bra å være nøysom. Dette paret har ikke latt seg friste av nettbutikker som selger shabby shic lysestaker, for å si det sånn. De har heller ikke latt seg friste av borettslagets årlige container til fri bruk.

Venninnen min har forstått at jeg er opptatt av interiør. Hun ville gjerne at jeg skulle gi henne noen enkle tips for hvordan hun kunne få det litt mer trivelig. Men hva kan man svare? Dere må kaste sa jeg. Ta rom for rom. Gi en sekk i uken til Fretex. Kvitt deg med gamle papirer. Tøm skapene på kjøkkenet, ta kun vare på akkurat det dere trenger. Må du beholde alle bøkene som fyller femten bokhyller? Har dere behov for alle klærne som ligger i de 12 (!) kleskapene? Dere er to personer, og bor i et hus som i utgangspunktet har plass til en hel familie. Venninnen min var ikke enig. Hun mente at de hadde bruk for alt de hadde. Derfor har de bestemt seg for å flytte til et enda større hus istedet. Jeg er spent på om de klarer å få det mer koselig der!

Denne episoden har gjort sitt til at jeg har tenkt på mitt eget forbruk. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg det siste halvannet året har hatt et større forbruk av interiørartikler enn tidligere. Jeg har kjøpt flere kopper enn jeg har bruk for. Jeg har kjøpt puter og pledd nok til en hel armada. Jeg har kjøpt og forkastet lysestaker og lamper.

Jeg er ikke en samler. Jeg gir bort det jeg ikke har bruk for. Det kan igjen lett føre til at man kjøper nytt -og får et unødig stort forbruk. Nå har jeg kommet til et punkt der det er på tide å stoppe opp. Jeg har egentlig ikke behov for å kjøpe mer til huset, men ser at bloggen min lett skaper et kunstig behov. Ubevisst vil jeg gjerne vise frem noe nytt og fint, som jeg kan bloggifisere.

Derfor har jeg bestemt meg for å være streng med meg selv. Jeg skal forsøke å ikke kjøpe noe nytt til huset de neste månedene. Jeg får heller vise frem de rommene med de tingene jeg har

(-selv om jeg har vist dem før) Og ja; for dem som har fulgt nøye med. Jeg har fremdeles en hel etasje som ikke er bloggifisert -grunnet ungenes behov for å ha det maksimalistisk.

Det hadde vært spennende å høre noen andre tanker om dette temaet. Har dere et stort bloggforbruk, eller gjelder dette kanskje bare meg? Bildene i dag er gjenbruk, alle er vist på bloggen før, og alle er fra stuen min-- Bloggifisert med ulike puter, kopper og lysestaker;)