Et lite livstegn

Heisann og hoppsann til alle dere greie jenter som har lagt igjen utrolige 85 koselige hilsener på det forrige innlegget! Jeg skal gjøre det som anonyme frøken 84 sier: Lese hilsener om igjen på en dårlig dag, og kose meg med dem:) TUSEN TAKK!

Bildene i dag er fra terrassen hjemme, selv om jeg for tiden er milevis unna altanlivet:) Jeg er istedet stasjonert i et lite hus sammen med to artige damer: Solsikken og Frøken 3F. The new life er godt i gang for oss alle. Etter ankomst i går gikk det bare noen få minutter før jeg befant meg i bassenget, der vi vrikket oss avsted med Fångad av en stormvind på full guffe. Det føltes bra. Jeg er spent på om jeg vil være like begeistret for svensktoppslagere etter seks uker.

Det første døgnet har det gått slag i slag med trening, foredrag og sjokkerende meny. Av en eller annen grunn har jeg kommet inn under en slags matrasjonering de luxe. Klarer jeg å holde meg til disse smulene, kommer det kun til å være skinn og bein igjen tilslutt. Det er vel også meningen! Magen er lite begeistret for situasjonen, og brøler som en gal etter mer mat. Forhåpentligvis gir den opp om ikke alt for mange dager. 

Jeg er veldig usikker på hvor mye man egentlig kan blogge om livet her inne, hva skal jeg ta bilde av for eksempel? Her er det furuvegger, furudører og furutak. Dermed har jeg stjålet et gammelt svensk interiørblad fra venterommet, med fine bilder selvfølgelig. Man gjør seg jo lett til tyv for et blogginnlegg, gjør man ikke?

SO LONG til dere alle;) 

Jeg er tilbake så snart nettet fungerer litt bedre! Friskis og svettisklem fra Emmeline