Å bli satt pris på

Her i Bloglandia er man flinke ti å verdsette hverandre. Vi er faktisk så flinke at det kan føre til dårlig samvittighet om man ikke klarer å følge opp--og det er vel en typisk jenteting? I løpet av juni, juli, august og september har det flommet over av skjønne AWARDER her i Cyberspace. De er gitt for å oppmuntre, for å varme og for å si at du er verdsatt.

Jeg begynte derfor et møysommelig oppryddingsarbeid her for noen uker siden, der jeg forsøkte å finne ut av hvem som hadde gitt meg hvilken award -og hvorfor, men må innrømme at jeg måtte gi opp tilslutt. Noen av mine bloggvenner har jo lagt igjen melding med at det ligger noe inne hos meg og venter på deg ! Når jeg endelig diller meg på besøk noen uker etterpå, så ligger det jo femogtyve innlegg som man må gå igjennom for å finne tilbake til awarden. Hvis man i det hele tatt finner ut hva som ventet ? Og der har du meg----LENGE på etterskudd med sånne ting som egentlig bare skal være en glede og en ære!!

Så derfor til dere som står på listen min, og til alle dere jeg ikke klarte å finne tilbake til.

-Til Liven, Anette, Dagny, Lisbeth, Toves lille hus, til Silje, Kari og Line, Whoopsi Daisy og mange mange flere... Jeg er UTROLIG glade for alle varmende ord som kommer med disse awardene, og det er deilig å føle seg verdsatt.

Det er imidlertid ikke særlig fortjent, siden jeg ikke har klart å takke engang. Det er nesten som å få en liten hund, og så ender du med å rope bort til hunden at Du er veldig søt men jeg har ikke tid til å gå på tur med deg. Du får finne deg noe mat i frysen, og se litt på tv istedet!" Da fortjener jo den lille hunden et nytt hjem, -og sånn er det vel kanskje med mine awarder og mine bloggvenninner også? De fortjener bedre stell enn dette!

Nå vet jeg at det slett ikke passer seg å slutte av med en unnskyldning. Men jeg har som regel så mye på hjertet at awardene stadig blir plassert bakerst i køen. Sånn er det bare!

I den anledning vil jeg jo bare si at i morgen skal jeg lage et utfordingsinnlegg -og har du ikke mye på hjertet den dagen så tar du den kanskje?

Bildene er i dag lånt fra en eller annen nettbutik med smale bilder;) Husker ikke hvor desverre!

Kunsten å forevige et øyeblikk

For noen uker siden var Bodil BO, på besøk for å knipse bilder av årets og fjorårets konfirmant. Jeg er dypt og inderlig imponert over hva den damen får til med kameraet sitt!

Det er ganske utrolig hvordan Bodil har evne til å få alle til å slappe av. Bodil lo høyt med sin smittende latter, og ungene storkoste seg.

Lillebror kom forbi, og dermed ble han knipset i full fart han også! Her mangler bare Linselusen, --for et ufortjent navn!

Emmeline har fått en påminnelse om at porten her hjemme trenger et strøk med maling;)

Emmelinebarna poserte velvillig i alle slags positurer og med alle slags ansiktsuttrykk...

-og nå gleder de seg til å sende ut felles takkekort til venner og kjente. NYDELIG! Tusen takk fantastiske BO. Du er en kunstner med kameraet ditt, ingen over og ingen ved siden!

I avisen

I dag kom det berømmelige intervjuet på trykk i avisen. (Bergens Tidende - Magasinet) Jeg har fryktet litt for hvordan samtalen ville se ut på trykk, men det gikk overraskende greit. Heldigvis slapp jeg bilde i avisen (PUH-herlig) Artikkelen var istedet illustrert med en fantastisk tegning.



Jeg har ledd godt av illustrasjonen. For her er vi bloggedamer fremstilt som Tildadukker, og jeg regner med at damen i sofaen der på toppen er selveste Emmeline. Se hvor skummel look jeg har? Ville Tone Finnanger godtatt dette ansiktet mon tro?



Emmeline er Tildaslank, men har en brukbar bred rumpe der hun sitter på toppen av interiørberget. -Som en prinsesse på erten, i rosa Ektorp, med druer (-sikkert for å tekkes Grete Roede) og med rød og hvitprikket kopp. Man kan skimte Den gode Feen sitt hvit og svartrutede gulv, og hennes Tolixstoler litt lengre nede på rangstigen. Kommoden er pyntet med polkadot knotter, og bestemorsrutene er fremdeles ikke montert....



Og helt nederst strever Ikea sine ansatte med å nå opp til Emmeline med gavene sine, de må bruke STIGE ( -og jeg er 1,60 høy) Er det rart jeg har hygget meg med artikkelen i dag?



Jeg skal forsøke å få tak i hele artikkelen i PDF format, så kan de som ønsker lese den selv. I morgen blir det visst enda et innlegg-det jeg skulle ha skrevet i dag, om verdens beste fotograf. Nå skal jeg surfe litt hos dere;) Ha en fin lørdagskveld!

Fræddan

Så er det fredag igjen. Som de fleste kanskje husker har vi hatt et styr med å vaske hele kåken denne uken. Lukten har forsvunnet, (TAKK OG LOV) men i dag er det umulig å se at huset var rundvasket for to dager siden.

Ungene var nemlig alene hjemme i går. Far var på R.E.M konsert, og mor var på klubb. Dermed satte de fire i gang med et home-alone party uten sidestykke. De har rett og slett hatt norgesmesterskap i pannekakesteiking med snuing-av-pannekake-i-luften-slenging som egen gren. Dette er bakgrunnen for mitt tordnenede humør. Jeg har rett og slett gått i streik!



I ettermiddag forskanset jeg meg på spisestuen, med sjokoladeboller som jeg ikke delte med noen. Den yngre garde ble utkommandert til å lage middag på egen hånd. De lukket døren til kjøkkenet og satte i gang med å steike pølser som de hadde funnet i kjøleskapet. De tente lys og dekket bord, men plutselig ble det mystisk stille. Jeg listet meg til døren og hørte en frenetisk hvisking.

Storebror; Disse pølsene er for spesielt interresserte

Linselusen: Eg spyr. De er sikkert forgiftet.

Storesøster: Vi må sjekke om de har gått ut på dato.

Det blir stille.

Storesøster: Dette er ikke vanlige pølser, dette er laksepølser

Storebror: Det er sikkert pappa som har kjøpt de på salg. Det er bare han som kan spise disse greiene her. Han spiser det bare for å spille sunn, selv om de er uspiselige.

Linselusen: Vi kaster de, og så gjemmer vi posen med boss (søppelposen)



Ungene kaser pølsene, og setter igang med å steike egg istedet. Et øyeblikk etterpå er Emmelinemannen på plass. Han åpner kjøleskapet, tar ut en pakke med pølser som han steiker. Ungene blir sittende for å se hvordan han reagerer på smaken. Mannen spiser laksepølser uten å fortrekke en mine, og dette utløser en voldsom diskusjon om uspiselige laksepølser ved bordet. Tilslutt blir Emmeline tilkalt som dommer: Er laksepølser spiselig eller ei ?



Dermed kan jeg med dette meddele at det Emmelinske hjems høyesterettsdommer i dag har dømt laksepølsene til livsvarig og uspiselig fengsel. HUTTETU for en smak! Riktig god helg til dere. Jeg er tilbake i morgen;)

Smelly cat smelly cat, what are they feeding you?

I går da vi la oss, kom det snikende en mistenkelig lukt. Den minnet på en måte om mugne gymklær, men det var umulig å finne ut hvor lukten kom fra. Etterhvert begynte Emmelinemannen å puste på en måte som hadde gitt ham gratisbillett på teaterhøgskolen. Han mente at han holdt på å bli kvalt av lukten, men selv om vi sniffet oss igjennom huset var det umulig å finne ut hva som luktet og hvor.

Derfor har jeg og Emmelinemannen vasket huset etter jobb i dag. Vi har vasket oss fra rom til rom, fra topp til tå, fra innerst til ytterst. Vi har tømt alle bager og vasket alt som var av klær, vi har sniffet oss gjennom rent tøy og skittent tøy. Vi har sjekket under alle sofaer, bak puter og bak madrasser. Vi har skrubbet oss nedover trappeganger, vi har skrubbet inni skap, oppå og under. Dusjveggene er nå skinnende rene og det er vaskemaskin og tørketrommel også, --både på utsiden og på innsiden. Vi har rett og slett skurt til krampen har tatt oss.

Etter å ha vasket som gale aner vi ikke lenger om lukten er her.... For det lukter vaskemiddel overalt, og vi er nesten lamme i nesen etter all luktingen.

Men hva var det som luktet??? Vi har ikke funnet noe---og er bekymret for om lukten vil komme snikende når vi går tilsengs igjen i kveld. SKREKK OG GRU.



Jeg leser at Den gode Feen syns det er vanskelig å finne gode tema for blogging for tiden. Jeg har det på samme måten. Det begynner å bli mørkere om kvelden, og selv om stearinlysene er tente her i stuen, så er jeg tom for bloggeideer. Huset pleier jo også å være fyllt til randen av unger, så da er det ikke så lett å finne en ledig plass å bloggifisere. Forhåpentligvis kommer det seg av seg selv etterhvert. Nå skal jeg slenge beina på nyskurt stuebord. Håper dere koser dere også;)



PS: Vi har ikke katt, ei heller noen andre dyr. Likevel har jeg sunget SMELLY CAT sangen absolutt i hele dag!! Måtte bare ta den med helt på tampen;) og NEI det lukter IKKE død rotte!

Gustavianske drømmer

Jeg har tatt en titt i utklippsboken min, og der kom jeg over noen av de klippene jeg brukte som inspirasjon da vi pusset opp her for noen år siden. Jeg hadde dengang en drøm om å få et hjem preget av den gustavianske stilen. Dette julehjemmet hentet fra Bonytt (14/2004) var virkelig en inspirasjonskilde i så måte! Året etter dukket det samme hjemmet opp i en ny reportasje hos Maison (7/2005) -O LYKKE:)




De som bodde her hadde ingen problemer med å ha åpne dører mellom stuene og inn til soverommet. Jeg har også skyvedører mellom de to stuene her hos meg, og det finnes enda en slik skyvedør fra stuen og inn til soverommet. Den har vi bare gipset pent inni veggen. Det er nemlig ikke særlig enkelt å møblere rommene når man har skyvedører på begge veggene. MEN FINT HOS ANDRE? Å JA- GJETT OM!!




Nå skal det jo innrømmes at det hjemmet jeg har i dag, ikke akkurat er preget av gustaviansk og sober stil -men det er bra å ha noen drømmer;)



Mens høstbordet fra Maison var dekket for den som ville ha ost og vin, var julebordet dekket for den som ville ha litt mer. I 2004 var det omtrent umulig å få tak i fattigmannssølv og kakefat på stett. Jeg husker jeg trålet antikvitetsbutikker og nettet etter slike saker. (Jeg endte forøvrig med å kjøpe noen gedigne alterstaker fra Lauritz--men det er en annen historie!)




I julenummeret kunne man se disse LEKRE gardinene med en skjønn stakelampe i bakgrunnen.



Året etter var stakelampen byttet med en lysestake, gardinene var stadig like lekre!



Og etter å ha sett dette kjøkkenet, bestemte jeg meg for at jeg måtte få tak i en liten slagbenk! Jeg slo fra meg tanken om å velge stoler med tekstiltrekk. Det får være måte på å være urealistisk med den gjengen jeg har her hjemme!




Men pelargonier har jeg enda ikke skaffet meg... Jeg syns de er NYDELIGE på bilder, men de lukter så rart? Jeg stakk innom et lokalt pelargoniumtreff på sørlandet i sommer. Det var massevis av skjønne damer som hadde pelargonium utstillig. I tillegg hadde de hundrevis av små avleggere til 10 og 15 kroner, alle slags typer i alle slags farger og fasonger. Jeg kjøpte ikke en eneste en! (Kanskje noen av mine bloggvenner blir urolig av sånne opplysninger?) Jeg tror jeg er skadet av den lukten fra barndommen. Vi måtte nemlig overvintre sammen med min mor sine pelargonium i minusgrader på soverommet...hehehe!

Symaskinhavari og ufristende invitasjon

Åsemor minnet meg så elegant på kjøkkengardin prosjektet i går. Det som jeg eplekjekt presenterte her for noen uker siden. Hun lurte på hvor de nye kjøkkengardinene mine blir av,
-og jeg må bare beskjemmet forklare at de fremdeles ligger i slagbenken. Det vil si at stoffet og trådsnellene ligger der. I det siste har det nemlig vært sånn at Emmeline sin mor og far realiserer seg ved å bo på hytten HELE TIDEN. I går dro jeg derfor på besøk, for å høre om hun snart kunne komme hjem.

Du skulle ha hjulpet meg med kjøkkengardinene forklarte jeg. Hva er det som er så vanskelig da, lurte Emmelinemammaen på...og dermed måtte jeg fortelle at en av ungene før sommeren hadde prøvd seg som skredder, -uten å spørre om lov til å låne maskinen selvfølgelig!

Desverre hadde undertråden på faste vanlige måte begynt å leve sitt eget liv, og barnet reparerte dermed maskinen med livet som innsats. Hun tok ikke bare ut spolehuset--men røsket mer eller mindre ut hele underlivet til symaskinen. Siden dette ikke var noen god metode, ble maskinen stille plassert tilbake i klesskapet. Der ble den stående som en udetonert bombe inntil Emmeline skulle legge opp en bukse. I etterkant har jeg i tålmodige stunder forsøkt å fikse maskinen, men selv om sneller og tråder er der de skal være, vil ikke undertråden samarbeide.

Emmelines mamma mente at dette var et LITE problem. Du må bare være litt mer tålmodig påsto hun. Begynn på nytt og fjern all undertråden fra spolen. Les bruksanvisningen! Kan du tenke deg et mer elendig forslag?? Med andre ord; mamma kommer tydeligvis ALDRI hjem fra hytten!

Dermed bestemte jeg meg for å endre taktikk. Emmelinemannen har nemlig en UTROLIG tålmodighet (Det kommer kanskje ikke som en overraskelse..) Gi mannen et kinderegg i tusen deler, og han sitter en hel kveld og monterer, selv om den lille leken kommer til å bli kastet etter at den er ferdig.

Emmeline spurte dermed med vennlig stemme om han kanskje kunne hjelpe meg med symaskinen? -og det kunne han selvfølgelig!
I samme øyeblikk spurte han om jeg kanskje kunne tenke meg å være med på konsert med R.E.M?

Hva skal man svare til det?

Tjjaaaaaa.... Stivt smil! Jeg har jo VELDIG lyst å bli ferdig med de forbaska gardinene.. Men en hel kveld med R.E.M????

GRØSS OG GRU DE LUXE !

Som dere skjønner har Emmelinemannen og Emmeline VELDIG ulik musikksmak. R.E.M er jo kjent for sine kryptiske tekster (som HELT sikkert går Emmelinemannen hus forbi) men også for sin kryptiske R.E.M sound --som ikke blir spilt i bilen når Emmeline er tilstede. JEG HOLDER DET IKKE UT!

Gi meg derimot en crooner med dress og standardlåter på reportuiret, så vrikker jeg meg lykkelig gjennom husvasken ved hjelp av små slowfox trinn. ( Til tross for Mummimammakropp har Emmeline engang vært konkurransedanser må vite)
Emmelinemannen trengte bare å kaste et halvt blikk bort på sin bedre halvdel før han forsto at dette var et KNALLDÅRLIG forslag---og det var det jo!

Så dette er altså situasjonen for mine kjøkkengardiner i øyeblikket! Det ser ut for at det kan ta tid å komme seg ut av slagbenken. Bare for ordens skyld. Emmelinemannen vil plutselig ikke ha meg med på konsert uansett, han hadde bare i et lite øyeblikk glemt hvor dårlig smak jeg har når det gjelder musikk....Vel vel-smaken er jo som baken, den er delt!

Helt tilslutt; Lurer du på hvilken sang som ruller og går på Ipoden min for tiden? Det er Quando Quando Quando med Michael Bublé og Nelly Furtado. Dette var jo en riktig elendig video som bare besto av bilder, -men det er vel kanskje ikke så vanskelig å forstå at jeg ikke har noe å gjøre på en R.E.M konsert? En riktig god mandag ønskes til dere alle!