Av og til

-glemmer man at man ikke akkurat har et talent når det kommer til presisjon, koordinasjon og tålmodighet. Det er ikke for ingenting at Emmeline har satt bort brodering av bringeduk og belte på årets bunad til familiens 13 år gamle datter. Som faktisk nå er ferdig med begge deler, uten at hun har fått magesår og briller av den grunn!

Men i går var Kjøkkensjefen på trening, og derfor endte Emmeline med å lage et såkalt lite og delikat kakehus à la Lisbeth på egenhånd. Med melisglasur fra Den gode Feen:)  Lite og lite fru Blom...Delikat og delikat fru Blom. Men med melis så det holdt herfra til månen;)

Historien endte med at kåken kollapset opp til flere ganger. Emmeline bannet og steiket, melisen sprutet og Emmelinemannen knegget og lo, sånn at det 18 år gamle ekteskapet beveget seg faretruende inn i dødssonen. Etter at kakehuset var ferdig fortsatte alle med å le, mens Emmeline plasserte huset i glassvase med sukker. Så ble det iallefall litt som Lisbeth sitt. Det hadde iallefall sukkeret til felles.....

I disse skumringstider går jeg rundt og venter spent på om speilreflekskameraet mitt snart er ferdig reparert. Takk til Emmelines supre Facebookvenner som tipset om Camera og Videoteknikk  i Åsane. De hadde virkelig helt FANTASTISK service!  (*uten at de vet at jeg har blogg engang;) Jeg må forøvrig si at jeg blir like forskrekket hver gang jeg er på bloggtreff og ser hvor proft og dyrt utstyr folk bruker for å ta bilder!! I følge mannen på verkstedet var det like greit at jeg holdt meg til mitt relativt rimelige kamera, (hahaha) så da gjør jeg det! Det er to små dager igjen til O-store kalenderåpning; De våkne har skjønt at jeg i år skal ha NISSEIDOL, med utstemming av en nisse hver dag frem til julaften. Herr og Fru Konglenisse er klar for konkurransen, og har lagt inn noen gode kort i personlighetstesten:) Mer om det i morgen...SO LONG:)

Hei hå nå er det jul igjen

Nå kommer nissen frem, i bare undikken! Det er kasseletingshelgen. Det er tid for tente lys og julemusikk på spilleren. Det er svett og kav, med mindre man har hatt besøk av journalist som skulle lage reportasjen: "Se vårt pyntede julehus." Men det var i fjor...Så langt er Emmeline oppslukt av årets adventskalender på bloggen, og har derfor droppet alle julepyntkassene foreløpig.

Her flommer huset over av nisser som skal være deltakere i nevnte kalender, og siden Emmeline ikke eier så veldig mange nisser har hun fått assistanse av venner og familie som har hentet frem litt av hvert fra loft og kjeller. Det viser seg at det finnes uendelig mange ulike nissekategorier, noe som har vært til stor glede i forberedelsene...

På bildet over ser du for eksempel KULENISSEN, en nisse som lever i sjokk og fornektelse fordi han har feil forbokstav i navnet sitt. Å leve sitt liv traskende rundt på julekuler med total svikt i  hyssingføttene, er vel heller ikke akkurat noen favorittsituasjon. Ikke rart han er forskrekket! Kulenissens skjebne skal vi komme nærmere inn på i løpet av desember. Generelt kommer Emmeline til å fordype seg i en mengde nisseskjebner, men mer om det etterhvert.

Heldigvis er det også mange som ønsker å sponse adventskalenderen med gaver, så derfor driver jeg med litt henting av gaver her og der. Denne hyggelige gaven ( Bruka skål, julete og julehåndkle) hentet jeg på Lagunen for noen dager siden. Gaven kommer fra nyåpnede Svingen Interiør på Tysnes, og er en av mange mange fine premier man kan vinne i kalenderen i desember:) I løpet av helgen håper jeg å få sendt ut eposter til alle dere som har meldt at dere vil donere en gave! TUSEN TUSEN TAKK!!

-og hvis du som meg ikke finner adventsstaken, og har glemt å kjøpe nye lys... Bruk en lommelykt! Jesusbarnet merker ikke forskjell om fire uker likevel;) SEES!

Jakt på kalenderbloggsponsorer

**Som tidligere nevnt er Emmeline i gang med det som forhåpentligvis blir kalenderblogg i desember. Siden jeg kjenner meg selv ganske godt, må jeg nesten starte nå om jeg skal klare å legge ut innlegg hver dag;) Først hadde jeg kun tenkt å drive en ren utstemmingsblogg, men nå har jeg bestemt meg for å forsøke å få noen fine gaver som jeg kan donere til mine lesere i tillegg. En hver dag i 24 dager. Send meg gjerne en epost om du har noen mulighet for å donere en liten hilsen! I forbindelse med kalenderbloggen har jeg også forsøkt meg på en sånn bilderedigeringsgreie. OH HOLY MACARONY for et stress. All honnør til dere som har lekre blogger med usannsynlig nydelig layout og flotte bilder med teip og greier hver dag. For en jobb! Jeg kan nesten ikke tro at det er mulig å legge SÅ mye arbeid ned i bloggen. R E S P E C T :)

PS: Ved nærmere ettertanke lurer jeg på om jeg fremdeles har liggende en bok som skulle vært gitt i gave i sommer? Himmel og hav, skal dette gå, må det blir SKJERPINGS altså...!*Sorry Rosesommer du var helt glemt, men nå er du husket igjen! Krysser fingre for at jeg får det til i desember;) DS

Reiseplaner

Sommeren går sin gang, uten sol men med brukbar varme. Emmelinefamilien har inntatt badestranden i ensom majestet, og Emmelinebarna bruker formiddagstimene på å kappsvømme med sin far. Frem og tilbake, frem og tilbake, mens Emmeline håpefullt venter på at en og annen solstråle skal friske opp hennes skummetmelkfargede kropp.

Om to uker skal vi ha oss en svipptur til Sverige der Emmelinemann og Emmelinebarn skal besøke etterlengtede Ullared. For de uinvidde er Ullared et gigantisk kjøpesenter i Sverige, og denne vinteren har Emmelinemann -og barn trofast fulgt med på hva som skjer der, via en realityserie som har gått på tv. De har fulgt med når Ola Conny har kjørt truck, og de har fulgt med når direktøren har vært desperat grunnet manglende kjøttdeig. Dermed har Emmelinemannen nå bestemt at vi skal sette av en hel feriedag til å se kjøttdeig- og andre billige saker med egne øyne.

Videre går turen til København, der vi skal være i seks dager. I dag var Emmeline så syndig at hun spurte om det var mulig at vi kunne ha skiboksen på taket når vi dro til København. I tilfelle man kom over noe som man måtte ha. Dette utløste høylytte protester og mishagsytringer som ikke egner seg på trykk. Da Emmelinemannen hadde kommet seg til sans og samling igjen, var han helt tydelig på at vi IKKE SKAL HA NOE SOM HELST I KØBENHAVN. Vi reiser til København for å titte, men vi skal ikke kjøpe NOE SOM HELST, bare så det er klart for alle!!!

Men hva hvis jeg finner noe som jeg trenger, svarte jeg…
DU TRENGER INGENTING I KØBENHAVN, svarte Emmelinemannen
Det vet vi ikke før vi har vært der, sa jeg
Hva skulle det være da, spurte Emmelinemannen

Jeg trenger for eksempel TAPET, triumferte jeg!

Tapet kan du kjøpe her hjemme, svarte Emmelinemannen

Tapet koster det halve i København, løy jeg

Trenger du skiboksen for å kjøpe en rull med tapet da, svarte Emmelinemannen.

Nei, men jeg trenger skiboksen for å kjøpe to ruller, svarte jeg.

Men den måtte Emmeline dra lenger ut på landet med, og for å være ærlig--så er det vel ikke mulig å komme lenger ut på landet enn det vi allerede er! Dermed er det nå offisielt bestemt at vi ikke trenger skiboksen i København, da vi offisielt ikke skal kjøpe noe mer enn to tapetruller!

Jeg håper imidlertid at noen av mine lesere har tips om ting vi må se og butikker vi må besøke på ruten Kristiansand-Sandefjord-Stømstad-UIlared-København- Mariager-Kristiansand. Spesielt håper jeg at noen har tips til gøyale steder i København, for der har vi ikke vært før!

Mobilt bredbånd har for øvrig konket ut etter to dager, og siden "ventetiden er for tiden 37 minutter-og når du kommer igjennom kan vi itrolig ikke hjelpe deg med noe som helst heller" blir det nok litt ujevn blogging fra denne kanten de neste dagene. Ha fine sommerdager alle! VI SEES.

Julegaver og ønskelister

Så er vi i gang med julegavekarusellen.... (*enten man ligger -eller faktisk løper rundt og deltar;) Min erfaring er at man kan kjøpe julegaver med veldig ulik tilnærming! Gårsdagens eksempel fra Emmelinehjemmet er den typiske mannen som går inn på COOP OBS og kjøper alle gavene i løpet av et kvarter. Uavhengig av hva folk måtte ønske! Litt sånn: Aaahhh - her er det en kniv på tilbud, da kjøper vi kniver til alle i år;) Kall meg gjerne snobbete -men jeg er ikke så begeistret for en sånn bli-fort-ferdig taktikk!

Emmeline har prøvd mange ulike tilnærmingsmåter for å finne perfekte gaver til jul. For to år siden, ble den største Emmelinesønnen så skuffet på julaften, at han ikke klarte å skjule det. Han fikk ingenting som han ønsket seg. Jeg holdt lange foredrag om utakknemlige unger av typen: tenk på barna i Afrika--hvor mye får de til jul egentlig? Samtidig er det jo kjedelig når man ikke har peiling på hva som slår an hos eget barn.

I fjor innførte vi derfor krav om ønskelister i vår familie. Som mor gikk jeg foran med et godt eksempel. Min ønskeliste var av typen: *Jakke av merke X eller Y. Størrelse gigant, Farge blå eller rød. Pris medium, finnes i folkelig butikk, med åpningstid fra a til å: Pluss et bilde av jakken hentet fra nett. Jeg hadde en lang liste. Det var små ting og store ting, billige og dyre. Alt med bilde og forklaring. Dermed fikk jeg også en julaften som jeg sjeldent har hatt før, jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg.

Men så er det faktisk sånn at noen ikke liker ønskelister. De liker å finne gaver på egenhånd. Kanskje de har kjøpt alle gavene på salg i fjor? Kanskje de liker å tenke ut noe helt selv. Det finnes jo også sånne som absolutt ikke ønsker seg noe; NEEEI jeg ønsker meg bare snille barn ( les: Emmelinemannen) Jeg har alt jeg trenger! Nåja, har de egentlig det? Kommer de aldri mer til å trenge dorull for eksempel? Puff...Jeg tviler på det!!

Emmeline er "heldigvis" så materalistisk at hun ikke har problemer med å ønske seg en lang lang liste, med alt fra fint ullpledd ( Pentik)  Kusmi tea (* med smak fra St Petersburg) melkeskummer ( Nespresso), frittstående fuglebrett til altanen som jeg har sett hos Silje-sin! og tekopper fra Åhlens ( Jeg har faktisk kun EN slik kopp, men i fjor ble dette ønsket boikottet av uviss grunn)  På listen finnes det mye mer...Her er bare noen av de mest fotogene ønskene tatt med:)

Emmlines mamma er av typen som ikke kan holde på en hemmelighet, selv om man ikke vil vite den. I dag har jeg handlet julegave til deg. Vil du vite hva det er? Neida, svarer jeg, det er ikke nødvendig. Da svarer Emmelines mamma at det er helt greit. Men dere trenger noen nye dyner, gjør dere ikke? Dermed vet man at man jo hva som er i pakken, og etterpå vil Emmelines mamma at Emmeline skal se oppi posen for å godkjenne dynen FØR den pakkes inn. Du snakker meg om spenning! 

Personlig syns jeg det å kjøpe julegaver er et høydepunkt hver år. Jeg skriver lange lister med alternativer til gaver som kan være aktuelle for den enkelte, og så går turen ut i kaoset på det ene kjøpesenteret etter det andre. Det er julemusikk på høytalerne og svette mannfolk som banner. Alle er på jakt etter den perfekte gaven eller det perfekte tilbudet. I år har vi handlet litt på forhånd, men nå venter jeg bare på at Danskebåtsyken skal roe seg ned.....og så er jeg klar:) Er du i rute, har du ønskelisten klar, eller er du en av dem som ikke ønsker deg noe?? For dem som venter på noe godt så blir det trekning i morgen;) SEE U! 

Bildene er enten fra meg selv, eller fra Åhlens:) 

Emmeline på supertynn is

Jeg har jo tidligere proklamert at jeg driver med livsstilsendring. Så har jeg ikke snakket så mye mer om det. For Emmeline har det med plutselig å gå på en liten smell, sånn at hun står med hodet inni skapet og spiser sjokolade. Så tar jeg meg KRAFTIG SAMMEN, og driver såkalt livsstilsendring igjen.

For å gjøre en lang historie kort, så er jeg Flinke-Flink Flinkesen for tiden. Til og med Pepsi Maxen har jeg forlotte for bestanding! Det er neitakk til kaker og sjokolader og annen elendighet. Når sulten gnager i tarmene legger Emmeline seg på sengen, og hører på cd med en Oslodame som sier: DU KAN KLARE DET, DU MÅ HOLDE FAST I MÅLET, REALISER DRØMMEN DIN, VÆR EN VINNER!

Så står Emmeline opp igjen, og skal liksom være en vinner. Hun ringer til Bunadsbyrået og bestiller time og sier: Jeg vil gjerne bestille meg en bunad, men samtidig må jeg vente så lenge som mulig for å bli tynnest mulig før vi skal ta mål. Damen i Bunadsbyrået syns det er en merkelig tilnærming til bunadslivet. Så noterer Emmeline måledatoen i almanakken, og håper på et under fra høyere makter.

Etterpå løper Emmeline på Body Balance og tenker at om jeg blir tynn av dette Wax on Wax off-prosjektet, så står ikke verden til påske. Den lille tiden som er igjen når man har vært på jobb, laget middag, trent og blogget, skal brukes til brodering. Med andre ord går det ganske trått med bunadsbroderingen. Emmeline har brodert sånn cirka fem cm av beltet, og SÅ tynn kommer jeg aldri til å bli rundt livet!

Så fikk jeg altså en ny katalog fra Cath Kidston forleden. Hun hadde begynt med brodering av vesker i reneste oldemorånd-og tror du ikke at hun selger egne sybøker med oppskrifter? Deriblant var det et nydelig broderi som hadde egnet seg helt perfekt som mønster til bringeduk.

Cath hadde hentet inspirasjon fra et gulvteppe som hun hadde på det engelske gulvet sitt. Ergo fikk Emmeline en voldsom inspirasjon til å brodere Cath Kidston bringeduk. Som hun skal ha til Nordhordalandsbunaden sin. Som hun først skal krympe seg inn i. Før den i det hele tatt er bestilt!

Emmelines søster mener at Emmeline er på gyngende grunn når hun broderer bringeduk som ikke har noe med Nordhordaland å gjøre. Puff, svarer jeg.... hele bunadsprosjektet er så tvilsomt, at en bringeduk basert på et engelsk gulvteppe neppe spiller noen rolle til eller fra. Det er jo min bunad. Da er det jo litt gøy å gjøre det på min egen måte!

Emmelines søster bare rister på hodet, samtidig som hun innrømmer at det er et veldig fint mønster i Emmelines ånd og alt det der...  Men hva har du tenkt å si til damene i bunadsbutikken når du kommer ut for å prøve, og har med denne alternative bringeduken? Det vet jeg ikke enda, men jeg skal nok lyge sammen en fin historie, svarer Emmeline. Nå er det jo sånn at bringeduken kun lever i fantasien- sammen med fantasi-tynne-bunadskledde Emmeline! Når (*eventuelt hvis) man omsider har blitt en tynnis, bør man jo ha noen ekstra utfordringer i livet! Som å forklare at den tvilsomme bringeduken slett ikke er basert på gamle budeietradisjoner, men istedet er hentet direkte fra en engelsk oldemorsveske. Sånn at man er ready for teatime på nasjonaldagen. Det er jo litt multikulturelt på en måte -ergo er det nok veldig politisk korrekt! Er du ikke enig? 

Så sparkes julen i gang gitt....

I dag oppdaget jeg at KK Julen 2010 hadde ankommet butikkhyllene. For meg var det litt spennende fordi jeg egentlig skulle vært med her, sammen med noen andre bloggejenter. Men tror du jeg klarte å dille meg ferdig med bilder og tekst? Å neidadu. Av og til må blogglivet vike for det virkelige livet, og da strekker ikke tiden til.

Uansett var det kjekt å se de andre bloggerne som hadde kommet på trykk med sine kjekke bidrag. Flinke jenter med flotte bilder: Jeg likte spesielt godt Kaspara sin fargerike julekalender, veldig veldig stilig!

De som er medlemmer av "Ta julen tilbake" bør gjøre papirposene klare for hyperventilering. Nå kan man nemlig starte julefeiringen med juleblad og kakemenn (*med og uten sjokolade). For tidlig sier de fleste, men skal man klare å strikke/sy og trikse noen fine julegaver selv, så må man jo nesten begynne nå. Vanligvis er det ganske mange fine oppskrifter i KK Julen, men i år var jeg litt skuffet. Det var deilige matoppskrifter, men hvor er de gode gamle tovetøflene og dorullnisseoppskriftene? 

Emmeline vil også personlig få uttrykke sin bekymring for disse hornene. -som lever et utrygt liv som gnistfangere;)

Som om ikke det var nok, har julen ankommet Ikea også., så da er det jo jul enten det er oktober eller ei;)

Dermed har Emmeline brukt ettermiddagen til å lete etter julebøkene sine. Jeg vet at jeg la dem på et lurt sted. Så lurt at jeg ikke helt vet hvor...

For halve kosen med jul, er jo å glede seg i minst to-tre måneder på forhånd. Samtidig som man tenker knallhardt på hvor man skal plassere all pynten.... For ikke å snakke om hvilke nye ting man kunne tenke seg å kjøpe, som man selvfølgelig ikke trenger...!

-og om man ikke helt husker hva man trengte til jul er det greit å slå opp i noen julebøker, sånn at man kommer på det. Da jeg leste i KK julen i dag husket jeg plutselig hva jeg ønsket meg i fjor. Jeg ønsket meg en lyskjede fra Bloomingville!!!!

Helt tilslutt må jeg sende en spesiell hilsen til Sjuskeline, som til hverdag og fest lar mann være mann, barn være barn og katt være PRINSESSEN PÅ ERTEN!  Er du klar over at det finnes egne kattecd-er med kattemusikk? Jeg regner på en måte ikke med at du kommer til å kjøpe dette bladet for å få inspirasjon til kattejulegaver, men lover at jeg skal rive ut denne siden og donere den til deg;) 

 

Riktig god kveld til alle dere andre--og husk: Det er bare tid og vei før julen er her igjen;) SO LONG!