Soveromsdager

Det er soveromsdager hos NIB. Flere hundre bloggere har lagt ut sine bilder av nystivede putetrekk og tente lys, og saueskinn og andre skinn og elegante sko og litt av hvert. Da kom Emmeline plutselig på at soveromsdager betyr at man kan bruke om igjen gamle bilder, og gjenbruk av bilder---det liker late damer!

Dermed slenger jeg ut soveromsbilder fra julen i fjor, og hyttesommeren i år! Med naturlig ustrøkne puter og greier.... Ikke et eneste skinn, ikke en eneste designting, men høy Ikeafaktor merker jeg;)

 -og naturlig ustrøkne filleryer;)

En gang for lenge tiden, da underes tider ikke var forbi. Da knipset jeg også bilder fra et av jenterommene. Den ene dagen det var mulig. I fjor. I januar. En hendelse som snart kan feire toårsjubileum....


Det var DEN ENE DAGEN da det så sånn ut på et av de tre soverommene på loftet!  Et fjernt, men dog så vidunderlig minne! Nå er det bare bildene igjen av den dagen!

Ellers holder Emmeline på å streve seg ihjel med å lage seg en gøy og ganske snaisen julekalender for tiden. Avstemmingsjulekalender til bloggen. Der man skal stemme bort en ting man ikke liker hver dag i hele desember. Sånn at det står en vinner igjen tilslutt. På julaften altså. Problemet er at jeg ikke finner noen god poll som både tar bilder og som har 24 "luker. " Dersom du har et godt tips til et verktøy jeg kan bruke, blir jeg LYKKELIG! ( Vi snakker ikke hammer og sånn, vi snakker computerverktøy! Ha en fin fin kveld:)

Full fart mot Bartebyen???

Emmeline driver for tiden med dobbeltbloggeri. Hun blogger interiør for seg selv, og sykkelnyheter for sin bedre halvdel. Da er det ikke så lett å holde tungen beint i munnen! VIPS så har man postet Full fart mot Bartebyen på Emmelinebloggen istedet for Sykkelguttbloggen. I neste øyeblikk dukker skjeggete svoger opp som nyhet i interiørbloggrollen -hjelpe og trøste. Dermed må Emmeline bare skrive dette som en oppklaring!  Nytt og normalt innlegg er nok på plass igjen i morgen;)

Jakten på den rette prinsen -etter trepunktsprinsippet.

I går hadde jeg en lang og spennende samtale med en god venninne. Tema for samtalen, var at vi begge fyller førti neste vår. For min del betyr det at det blir konfirmasjon og førtiårskalas samtidig, for venninnen min betyr det at den biologiske klokken tikker uten at hun har funnet Drømmeprinsen enda. Vi var enige om at det var kjedelige greier.

Venninnen min mente at mine problemer ville løse seg, bare jeg sparte litt fremover. Jeg måtte bare sette opp en tretrinnsplan for HVA jeg skulle prioritere å kjøpe. Kun svært nødvendige ting måtte komme på listen som:  MAT, BASISKLÆR og BASISARTIKLER. Til en orientering er puter/kopper visstnok ikke basisartikler.

Å spare er ikke Emmelines sterkeste side. Dermed svarte jeg at min venninne sine problemer ville løse seg dersom hun bare satte seg opp noen klare krav til egenskaper. Så presenterte Emmeline FINN DIN EKTEMANN etter trepunkt-teorien.

Punkt 1: Finn en mann med krøller. Krøller er ikke en personlig egenskap, men det er veldig fint å se på. Siden Emmeline ikke har krøller selv-men alltid har drømt om krøller- er det greit å finne en krøllet ektemann. Aller helst bør krøllemennene også få vakre krøllebarn--men denne teorien har dessverre ikke slått til. Nå tenker du kanskje at krøller er en overfladisk ting, men sann mine ord; Det er utrolig hvor mye man kan takle, bare det er krøller involvert! For dem som har egne krøller og ikke har behov for mer hår; sett opp et annet og viktig krav. Det kan for eksempel være lange øyevipper!

Punkt 2: Finn ektemann etter Yin og Yang prinsippet. Det betyr at man bør finne en ektemann som er motsatt av seg selv. Sånne som meg for eksempel -som snakker mye, og da tenker jeg både på å snakke med munn, hender og tastatur -passer ofte bra sammen med fredsommelige sjeler. Dermed slipper man å stå i kø for å slippe til. Da kan man snakke og snakke, og ta akkurat den plassen man har lyst til å ta! Helt til man får barn som snakker de også, men det er jo en annen historie!

Punkt 3: (og muligens det viktigste) Unngå flate menn. Jeg snakker selvfølgelig ikke om menn som har kommet under en dampveivals ved et uhell. Jeg snakker om menn som overhodet ikke mener noe som helst her i livet. Som bare jabber med; jodadu, neidadu, sierdudetdu. Som ikke vet om de er for eller mot fred på jord og muligens skal komme til et veivalg her i verden. Kanskje muligens.

Trepunktsteorien forutsetter selvfølgelig at man først har luket bort alle som er potensielle øksemordere, kvinnehatere, ekstremsportfantaster og annen elendighet. Likevel syns venninnen min at det var en helt elendig teori, og at man ikke vil finne en god ektemann basert på de tre kravene jeg har satt opp.

Nåja...jeg tror nok ikke jeg kommer til å bli særlig rik av den tretrinns-sparehistorien heller, så sånn er det med den saken! Hva sier dere jenter? Har dere noen flere gode punkter til listen??? PS: Siden dette er en interiørblogg har jeg stort sett lånebilder som slett ikke passer til teksten i dagens innlegg. Er ikke sikker på hvor jeg har lånt dem heller, men Tine K kanskje? See U:)

En gymnasiastmor krysser sitt spor

Det er som kjent lenge siden jeg gikk på gymnaset. Skal jeg være ærlig så husker jeg det som en usedvanlig langdryg affære. Det var i grunnen bare russetiden som gikk fort den gangen, og jeg pustet lettet ut da jeg endelig gikk ut gymnasporten for siste gang. En av de tingene jeg strevde mest med på gymnaset var faktisk norsk stil. Du skulle liksom produsere en brukbar tekst i løpet av fem timer. Om noe kjedelig noe. I en eller annen kjip sjanger. Det var et godt mareritt, og det var definitivt ikke min sterkeste side.

På merkelig måte har dette endret seg. Når mine to gymnasbarn nå kommer hjem fra skolen, står mor klar for å assistere dem i norsk. Uten at det blir særlig godt mottatt. Her forleden skulle Emmelinebarnet skrive en stil om helter, og jeg grep oppgaven begjærlig. Tenk så mye man kan skrive om menn som går med strømpebukse og kappe.

Har du for eksempel reflektert over hvor mye spindelvev konen til Spidermann må støvsuge daglig? Eller hvor lang dokø de har der i huset?

Jeg mener at det må være helt naturlig å skrive om slike problemer når det gjelder Superhelter. Mine barn er ikke enig. De mener at jeg beveger meg langt utenfor rammene for hva norsklæreren vil akseptere -og Supermann også tydeligvis.

Hallo folkens: Nå har Clark Kent løpt på do og tatt på seg Supermanndrakten i alle lunsjpausene siden 1978. Ringer det ikke snart noen bjeller i den redaksjonen der han jobber? Er Louis tett som et brød eller?

Men Emmelinemor blir altså nedstemt. Her i huset vil de helst skrive heltehistorier om Barack Obama eller noe deromkring.

Hvor er historiene om Bamse; Verdens Sterkeste Bjørn eller Yoda -min favoritt blant alternative menn:)

Det er nesten som jeg føler at jeg bør starte på gymnaset atter en gang. Jeg skal love at det skulle bli sving på stilene mine. Jeg skulle ikke ha vridd meg på stolen i fem sammenhengende timer med skrivesperre iallefall. Selv Supermann skulle ha svettet nervøst når jeg utleverte sannheten på tentamen. På samme måte som Emmelinemannen gjør når jeg forsøker å assistere ungene i stilskriving. Han mener at jeg må roe meg KRAFTIG ned. Så da gjør jeg det. Mens jeg skriver mine egne superheltteorier på bloggen istedet. Som trøst!

Den grå musens gjennombrudd

Ikeas julekolleksjon for 2009 er nå på plass i et varehus nær meg.

I fjor gjorde juledesigneren Claes Gøran kur til LenaLotta med sine hottentottpepperkakemenn. Han slo seg løs med orange, grå og svart julepynt. I tillegg hadde han laget kuler i turkis og blått, som jeg kjøpte på 70 prosent avslag tidlig i desember;)

Derfor var det med forundring i blikket jeg gikk inn på Ikeas juleavdeling i går. For tror du ikke Gøran og LenaLotta har emigrert med sine tohundretusen orange julelysestaker? Nå bor de i en økologisk stråhytte på Bali, og den lille grå musen Bergitta har blitt forfremmet til Ikeas julepyntsjef istedet?

Bergitta har i fjorten år sittet stille bak tegnebrettet sitt, uten å bli lagt merke til. Dypt derinne har hun alltid drømt om å være Ikeas juledronning. Hun er tross alt ukysset og har en forkjærlighet for julenisser. (*Nisser kysser damer, hvis de ønsker det veldig sterkt!) Endelig våger hun seg frem i stråleglansen fra egendesignede julelys, og kan uten blygsel sette inn kontaktannonse i Nisseposten. Selv om jeg må si at det røde hjertet ditt er LITT rart:)

Jeg er sikker på at de vise menn smiler fra øre til øre. Bergitta har nemlig laget ekte julejulepynt. Hun har laget polkadotter på julekulene slik at bloggejenter som meg skal bli glade. Hun har flettet små søte hjerter. Hun har laget stjerner, bokser og serveringsfat -og alt er søtt og rødt og julete! Det er kanskje ikke særlig revolusjonerende i et økologisk antimainstream perspektiv, men jeg syns det var bra likevel.

Små grå mus kan løfte store hus -and you did it Bergitta! Gratulerer Ikea! Jeg syns dere gjorde det rette da dere sponset ClaesGøran med stråhytte på Bali og kjøttbullar for resten av livet:)

Kjendisblogger meg her og kjendisblogger meg der...

De siste dagene har jeg blitt stoppet daglig. Over alt dukker det opp folk som sier at de leser bloggen min. Totalt ukjente mennesker som handler på Rema 1000, og som leser Emmelines hverdagskriblerier. Damer i interiørbutikker som titter stivt på meg og min blomstrede veske, før de spør om jeg er Emmeline.

Det er utrolig kjekt, og samtidig rart.

I kveld var jeg på et møte der jeg hadde tenkt å være seriøs. Men akkurat da møtet begynte, kom det bort en ukjent dame og spurte hvordan det går med hekleblomstene? Jeg svarte JOTAKK det går veldig fint *Det var jo bare lyging;) Jeg endte derfor med å spole gjennom hele bloggen i hodet, samtidig som jeg skulle følge med på kjedelig rapport om soppsporer. IKKE BRA:( Etter møtet kom det en fremmed mann bort og spurte hvordan det går med treningen? Jeg ble enda mer paff ( En mann? Er det menn som leser denne siden også?) Dermed trykket jeg på PLAYKNAPPEN og svarte JOTAKK det går veldig fint ( *og det gjør det heldigvis!)

Problemet er at jeg ikke klarer å si så mye mer. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Bør jeg takke for deres bidrag til besøkstelleren? Eller kanskje spørre hvem de er, og hvilken hobby de har? Oiii har du virkelig en blogg om akvariefisk sier du? Så spennende! Jeg må uansett få beklage min manglende dannelse til ALLE som har hilst så hyggelig i det siste. Jeg blir veldig overrasket og glad hver gang noen hilser, bare sånn at dere vet det. Jeg skal nok snart finne på noe å si tilbake:)

Når man har blitt HEI-et på flere ganger i løpet av en uke, kan det lett føre til tastaturlammelse. Plutselig tør jeg ikke skrive det jeg hadde tenkt. Hva vil de egentlig tro om meg? Disse snart tretusen leserne og over 600 (!!!) følgerne som titter innom bloggen?

Akkurat i dag hadde jeg for eksempel tenkt å skrive litt om postmannen vår. Men så skjønner jeg jo at det kanskje ikke er så lurt! For postmannen sitter kanskje akkurat nå bak sin bærbare skjerm og oppdaterer seg innen koppe- og putetrender? Kanskje han har tenkt å kjøpe seg nye kakebokser til jul også? Dermed er det ikke mulig å skrive et litt småmorsomt innlegg om at postmannen må få "ræven i gir" og komme seg på plass med posten før midnatt eller deromkring.

Det er nemlig sånn at Emmeline venter og venter på posten sin. For Emmeline sin Postmann er ALDRI tidlig ute, på sin Postmannsrute. Han er bestandig ektremt sen. Hvis han i det hele tatt dukker opp. For huset vårt, som på så mange måter er et koselig hus, har altså denne forbannelsen over seg: Det er det siste huset på postrunden. Derfor står postkassen tom og venter tålmodig på påfyll av regninger og brev. I det solen går ned over hustaket kommer Postmannen. Som en slags helt som har trosset vind og regn, farer og sinte hunder for å levere denne viktige pakkelappen. Som Emmeline skulle ha hatt for lenge lenge siden!

Siden Emmeline har blitt kjendisblogger, kan hun ikke skrive dette på bloggen sin. Det er trolig misbruk av bloggemakt, og det fører til at man blir strøket av postverkets lister for godt. Dermed må jeg starte oppdrett av brevduer i hagen. Når jeg tenker meg om er jeg SKEPTISK til brevduer. Har de kondis til å levere 100 julekort? Kan de lese løkkeskrift?

Som dere sikkert skjønner er det et hardt liv å være såkalt kjendisblogger med brevduefobi. Det er sikkert og visst!

Bilder er lånt fra House Style og Postmann Pat.

Handletur i svineinfluensaens ånd!

I går ettermiddag la jeg handleturen til Obs på Lagunen. Jeg var ikke alene. Halve Bergens befolkning hadde tatt med seg slekt og venner for å handle mat. Det var et galehus uten like. Det er på sånne dager man får testet sin tålmodighet.

Etter noen minutter havnet jeg bak et Snegleshopping-ektepar. De var godt voksne, og begge kunne med fordel meldt seg på BLI-NY dag med Jan Thomas. Der ville den dårlig tilpassede tupeen til mannen fått fyken i løpet av et halvt sekund. Ekteparet sto selvfølgelig helt i ro og sperret veien med handlevognen sin. Foran dem sto det en fyldig liten kar på omtrent 10 år. Han fektet som en gal med en lang pariserloff.

I samme øyeblikk dukker det opp en dame fra en reol. Hun hilser begeistret på ekteparet mens hun utbryter: Oiii, er det dette som er GULLGUTTEN? Jeg husker det var så fantastisk da dere ENDELIG fikk barn.

I samme øyeblikk snur den lille Smørbukken seg til damen og roper: HAND´S UP, OR I´LL KILL YOU mens han peker på damen med den lange loffen. Damen smiler lettere sjokkert. Foreldrene på sin side betrakter poden med dårlig skjult stolthet. Joda smiler tupéfaren; er han ikke skjønn?

Visst er han skjønn, lyger damen mens hun smiler litt ubekvemt.

De tar farvel og den lille familien begynner å bevege seg sakte fremover. Smørbukk fekter med pariserloffen gjennom hele butikken, helt frem til snopeavdelingen. Der blir loffen slengt inn i en sjokoladehylle. Smørbukk trenger jo begge hendene for å forsyne seg.

Jeg stiller meg opp i en av de tusen kassakøene. Foran meg står en mor som kommanderer jentene sine til å kjøpe smågodt mens hun passer handlevognen. Jentene kommer tilbake med en pose, og moren åpner for å sjekke innholdet. Jeg liker jo ikke seigemenn, roper moren. Hun kommanderer jentene til å gå tilbake med seigemennene. Jentene forsvinner og kommer tilbake. Moren sjekker posen enda en gang. Denne gangen har de tatt røde og gule bomber i posen. HUFFDA! Dermed må de returnere til snopeavdelingen for å plukke ut av papirposen en tredje gang.

Det er da jeg oppdager at den kresne moren har Pariser-sverd-loffen i vognen sin. Den er lett gjennkjennelig. Verdens mest bortskjemte Smørbukk har vridd papiret slik at det skal fungere som håndtak. Nå skal Verdens mest bortskjemte Mor hjem for å spise loff! I svineinfluensaens ånd! Du snakker meg om skjebnens ironi!

Jeg smiler for meg selv. Jeg burde jo ha advart mot Killerloffen, men gjør det ikke.

Jeg håper bare at St Peter er litt raus når jeg står der og skal forsvare meg i Perleporten. Njaaa...sier han kanskje; Jeg er i grunnen lei av dårlig folkeskikk jeg også! Dermed låser han opp porten, og du kan tro jeg blir forskrekket når jeg møter Verdens mest bortskjemte Mor rett innenfor dørene. Hun gikk desverre bort så altfor tidlig, grunnet svineinfluensabakterier på en Pariserloff !

Gutteting for guttegutter

Jeg vet ikke om dere la merke til det, men i går var det guttedag på tv. På et eller annet tv-kontor her i Norge har noen mannlige sjefer bestemt at gutter trenger å se enda mere gutteting på TV. Derfor blir det guttefjernsyn! I timesvis! Nå må det jo innrømmes at det ikke akkurat er det største utvalget i gutteprogrammer. Det er jo ikke sånn at man har datanytt for nerdegutter eller hårpleienytt for skeivegutter på guttedagen. Det er stort sett fotball for guttegutter det går i.

Fotball fra morgen til kveld. Der Davyen er den morsomme, og Mini på 1,68 er den største tøffingen! Ka farsken sier Mini -og gutteguttene humrer. Etterpå sitter de der bak tvbordet og ser på at folk løper frem og tilbake, frem og tilbake. I nitti minutter. Så kan analysene brake løs. Davyen vitser om linjemannen som flagger med feil flagg, Minien sier Ka farsken -og gutteguttene nikker og smiler. Og timene går!

Da Biltema åpnet i Bergen for mange år siden sto Emmelinemannen i kø for å komme inn. Jeg var med den gangen, og det var nesten en åpenbaring for meg. At menn kunne stå i kø for å handle. Frivillig. Men det gjorde de altså, fordi det var en guttebutikk. Det var menn i alle aldre som gikk langsomt langs hylleradene med handlevogn. For å se om de kunne finne seg en billig skrue. Til å legge i boden. I tilfelle de trengte den!

Jeg er gift med en guttegutt som liker å bruke tiden sin sammen med Davy og Mini. De to mest irriterende forslag som jevnlig kommer fra meg er at han kan spare til lange krøller i en hestehale, eller få bunad til førtiårsdagen. Min bedre halvdel sier at om dette hadde skjedd så ville han A: Klippe seg skallet og B: Putte bunaden i do!

Jeg lurer i mitt stille sinn på om noen av disse gutteguttene følger med i interiørbloggeland? Kanskje de ser på Fotballextra, samtidig som de sjekker siste nytt på laptopen. For å se om noen har skrevet om vårens nye tapeter. Som kan matche ungkarsleilighetens vegger i eggehvit, og lingardinene med monogram? Det er en ganske merkelig tanke, men det må jo finnes EN?

Trolig finnes det nok en eller annen jente som syns det er greit å bruke en hel søndag foran skjermen med Mister Mini Ka Farsken også. Fordi han er liten og søt, og kan bæres hjem under armen. Det må i så fall være den eneste grunnen. Jeg nekter å tro at det finnes noen annen grunn!!! Ha en fin fin uke alle sammen:) I'll be back! Lånebilder fra Flick.com

Hverdagsgalskap

De siste ukene har jeg ventet med spenning på mine nye påskeegg. Siden jeg ikke fant Maileg sine påskeegg i Bergen, endte jeg med å bestille fra Danmark. Jeg har en niese som bor i København, og hun har forsiktig båret eggene som håndbagasje på flyet.

Mandag landet hun og eggene trygt på norsk jord, og jeg stilte opp med norske flagg for å ønske dem velkommen hjem! Det med flagget var ikke sant -men det var nesten sant!

Min skjønne niese spurte meg forsiktig hva jeg skulle bruke eggene til, og jeg måtte jo svare som sant er; At jeg skal se på dem og kose meg. Da måtte vi le litt begge to. For jeg skjønner jo at dette er hverdagsgalskap på høyt plan. Jeg fryder meg likevel hver gang jeg ser på de skjønne kanineggene som ligger der i kurven sin! Det er ganske absurd!

Noen av de mest kjente påskeegg som er laget, er de russiske Fabergé eggene. De ble laget i perioden 1885-1917, og regnes blant det nydeligste som er laget innen juvelérkunsten. Hver av dem er unike kunstverk.

Eggene har svært varierende design. For eksempel har ett av eggene den transsibirske jernbanen som tema. Utsiden er dekorert med et kart over ruten, og et lite togsett av gull befinner seg på innsiden. I alt ble det laget 57 Fabergé egg. Åtte av disse mangler fremdeles.

Lykkejegere har vært på jakt etter de bortkomne eggene i over hundre år. De kommer til å bli sjokkert når de oppdager at de åtte eggene ligger i en hønsenettingkurv på et russisk kjøkken. Til pynt! Husmoren Swetlana pusser støv av dem hver kveld, og åpner dem bare når hun har hatt en dårlig dag. At verdien på eggene ville være nok til å brødfø halve Russland bryr hun seg ikke om. Gleden over et pent påskeegg er det viktigste for henne. Jeg kunne ikke vært mer enig!