fredag 28. oktober 2011
Halloweenhelg
Dette med Halloween er jo et ganske unorsk fenomen, som de fleste ikke har noe forhold til. Det tok for eksempel litt tid før jeg skjønte at Halloween ikke var en "periode," men faktisk en eksakt dato - nemlig 31.oktober.
Ved tidligere anledninger har Emmeline kjøpt inn gresskar og greier som hun har pyntet med i ukesvis, uten å ane om Halloween har vært, eller eventuelt er rett rundt hjørnet. Litt på samme måte som Mummitrollene. Siden de sover hele vinteren vet de ikke hvem Julaften er. Når de våkner midt på vinteren og hører rykter om at Julaften er på vei, pynter de og kjøper inn gaver som de skal gi til Julaften hvis han kommer innom.
Sånn har det vært med Halloween i Emmelinehuset.Vi har pyntet og kjøpt inn snop i tilfelle Halloween skulle dukke opp, og så har vi spist opp alt snopet selv, mens vi ventet og ventet!
Først i fjor ble det orden i Halloweensystemet. Det startet med at Emmeline vant et gavekort i en konkurranse hos Nille. Vi snakker den nette sum av tusen kroner i Halloweenstjæsj--noe som førte til stor stemning. Dermed pyntet vi gangen til trengsel og lastet opp bøttene med Halloweensnop den 31.oktober, mens vi ventet og ventet på at noen skulle komme for å gjøre knask eller knep, eller hva det var de skulle gjøre.
Selvfølgelig kom det ikke et eneste menneske, og Emmeline ringte derfor rundt til hele familien og tvang dem i familiebesøk for å vise frem utstillingen! Etterpå gikk Emmeline innom til naboene for å få barna deres til å komme på Halloweenbesøk.
I år skal jeg til Oslo på selve Halloweendagen, så da er Emmeline tilbake til den orginale versjonen der vi pynter og venter på Halloweenfolkene hele helgen, uten at det egentlig er Halloween. Emmelinemannen er jo som kjent mot denne amerikaniserte komersialiseringen av samfunnet (*blablabla), så da passer det fint å pynte i dag når han skal på dill. For det er jo litt gøy, selv om det er temmeling meningsløst. Pynter dere, eller?? See u soon;)
onsdag 26. oktober 2011
Så sparker vi julen i gang igjen
I år er jeg lovlig sent ute med årets første juleinnlegg. De første bloggerne (Les: Prinsesse Elin ) begynte å skrive om juleforberedelser tidlig i august. Den damen lager jo julepynt til halve Rogaland, så det er ikke rart at hun må starte tidlig for å være ferdig når julen ringes inn 6.november i Westernbyen ved Kongeparken. Nå har jeg ikke tenkt å skrive om jul hver dag akkurat, men det må jo være lov å starte pittelitt....
Her i huset er det som vanlig dårlig med hjemmelagede juleprosjekter, men jeg kjøper inn juleblader i oktober i tilfelle ånden skulle komme over oss. I år likte jeg veldig godt Maison sitt juleblad, på grunn av den fine kalenderparaplyen som de viste der. Pluss hjemmet til de med kalenderparaplyen.
I Kamille Jul viser bloggekollega Alexandra Villefrance frem sitt julehjem, så da måtte jeg sjekke ut det bladet også. Hvor har du gjort av din gustavianske spisestue forresten? Alt i alt er det veldig kjekt å få disse små inspirasjonsdryppene, selv om vi fremdeles leser oktober på kalenderen.
Tradisjonen tro er det alltid noen som blir sure fordi bloggerne skriver om jul så lenge før tiden! Hehehehe! Nå har jeg jo hatt bloggefri i ukesvis, så da må jeg jo bare si at det faktisk er litt dumt å oppsøke blogger for å la seg irritere. Man kan lese mye annet på nett. Det er både mord og drap og alle slags triste ting som man kan fordype seg i, uten at julestemningen blir påtrengende av den grunn!
Men iallefall: Emmeline tok altså turen til Kremmerhuset i går. (Gratulerer til Kremmerhuset, som åpnet nettbutikken sin i dag!) Jeg hadde tenkt å inspisere julepynten, og kom hjem med noe småplukk. Alle som kjenner meg vet at det er en understatement at jeg har nok julepynt til å dekorere en middels småby. Ergo er det bare tull å kjøpe mer. Men det gjorde jeg altså likevel.
På Kremmerhuset har fluesoppene virkelig fått hedersplassen i år. Siden Emmeline har et inkluderende sinnelag når det kommer til fluesopper, fikk noen av dem bli med hjem til meg:) FINE!
Tror du ikke de hadde polkadotthjerter også? For to år siden kjøpte jeg mine første polkadotthjerter fra GreenGate (*på bildet over, til høyre). Veldig fine, og slett ikke gratis. I fjor kjøpte jeg polkadotthjertekopier hos Rema 1000 i København ('*på bildet over, til venstre). I år kan man altså kjøpe dem på Kremmerhuset, og de har GreenGate looken intakt, selv om prisen var mer arbeiderklasse-aktig.
Kremmerhuset hadde også pittesmå sinkhus til å henge opp, så da kjøpte jeg et som skal få henge sammen med de andre henge-opp tingene i sink, som jeg har fra før.
Samtidig er det nok sånn at sinkpynten min lever litt på nåde, siden det har gått inflasjon i sinkhus i kongeriket Norge. Min mor tok dette opp som tema, da jeg var innom nå i ettermiddag. Hun lurte på om jeg hadde sett dagens reklamebilag fra Rema 1000, og om jeg hadde lagt merke til sinkhusene som de solgte der?
De siste årene har Emmeline nemlig gitt små sinkhus fra Walter og co i gave til sin søster, som har bursdag den 1.desember. Emmelines søster har derfor en pen liten by stående på peisen sin, og den byen er ikke billig. Emmeline har til og med presisert at gullpynten må henge på, sånn at man kunne se at de var "ekte." Hvor mye har du betalt for de husene egentlig, spurte Emmelines mamma, mens hun studerte de identiske og rimelige tvillingene i Rema 1000 sin tilbudsavis. Tenk så mye du kunne ha spart, hvis du hadde ventet noen år!
Men hvem kan vite at de små sinkhusene som jeg stresset voldsomt med å få i hus i 2007, skulle selges overalt fire år etterpå? Nå lurer jeg bare på om Maileg sine tynne designnisser vil bli allemannseie om noen år?
Men de må vel være for spesielt interesserte, tror du ikke?? Nå er både jo Walter og Maileg for lengst yesterdays news innen julepynt-trender. Man hva er egentlig årets MÅ HA av julepynt for bloggejenter? For disse som skjønner hva som kommer til å bli in hos trendspotterne?
Jeg vet faktisk ikke, for trendspotting er ikke min sterkeste side. Jeg håper bare at det ikke er sånne elgeputer med julenissehatt. Har du noen forslag kanskje??
tirsdag 25. oktober 2011
Oppdatering i oktober
I det siste har Emmeline vært så lei av å kjøre land og strand rundt, at hun har begynt å true med at hun skal sette fra seg sin sønn i en skittentøyskurv utenfor Biltilsynet. Så kan han bare bo der til han har fått lappen, og kan kjøre hjem alene. Det er liksom ikke måte på hvor mye man skal lese før han tør å ta den forbaska teorien.
Siden forrige blogginnlegg har Emmeline blitt eier av skattepenger og ny tørketrommel, og hun har derfor endelig fått kontakt med sin egen stue igjen. Vi har også hatt oss en uke på Sørlandet, der jeg oppdaget at den lokale malerbutikken på Vigeland har Norges beste priser på GreenGate. Sørlandets julebrus hadde også kommet i butikkene, dermed drakk Emmelinefamilien seg igjennom en hel uke, med brus til alle måltider.
Med andre ord bør vi trolig være glade for at vi bor på Vestlandet, der den brune julebrusen ikke er å oppdrive. Vi er tross alt allerede en bollefamilie, og bør vel helst bestreve oss på å komme ut av bolleligaen, fremfor å bli værende der!
På søndag var det like før Emmeline skrev om Shabby Chic, etter å ha lest innlegget i Dagbladet Magasinet. Historiker Øyvind Ekelund mener at Shabby Chic damene må komme seg ut av pikeværelsene, og Halvor Bakke fører sin personlige vendetta mot madonna og cupcakes.
Jada masa, sier jeg bare. Folk må bo under en hvelvet båt for min del, I couldn't care less. Men jeg lurer jo litt på hvorfor ingen skriver om de som holder seg til vinrød stue og grønne gardiner fremdeles? Hvilken personlighetsforstyrrelse sliter de med da, liksom? Gjør det noe om husmødrene jubler når det selges englefigurer på Nille? Truer disse figurene samfunnet, på samme måte som lavkarbokuren visstnok er skadelig for ozonlaget? Jeg vet ikke, men jeg lurer jo litt!
Min bedre halvdel lever som kjent i et Holly Hobbie hjem, uten at han lar seg affisere av det. Så lenge alt er på plass som det pleier, og ingenting blir flyttet på, er han fornøyd. Lyshusene fra Walter, som godt kunne ha trengt en pause, blir vernet med Emmelinemannens sterke hånd. Hver kveld tenner han lys i dem, mens han vender den kalde skulderen til lysglassene fra Tine K, siden de visstnok klirrer på en irriterende måte. So much for nytenkningen her i gården!
Kategorier:
Greengate Interiør Hverdagsliv
søndag 2. oktober 2011
Vi tenner våre lykter når det mørkner
Det er høst, og i den anledning har Emmeline selvfølgelig sett sitt snitt til å utvide lykteparken:) Da jeg var på Boligmesse i Grieghallen, ble jeg veldig inspirert av standen til AC Home. Her var det lekre lykter og lysglass fra Tine K, og fargepaletten gikk stort sett i grått og brunt. Med andre ord: En stil som ligger milesvis fra min egen....
Dermed tok jeg turen innom AC Home denne uken, og der var det jammen 50% avslag på alt det blå fra Tine K. Flaks for meg som foretrekker blått foran brunt!
Dermed tenner Emmeline nå lys i nye lysglass fra Tine K, noen blå og noen blanke.
Det er vel strengt tatt litt "ut" med marokkanske fat med gruppering av lys, men så er det praktisk å kunne flytte alle i en runde.
Da jeg først var i shoppingmodus kjøpte jeg meg like godt en stor Tine K lykt også. Den ble kjøpt på Home and Cottage for et gavekort som jeg hadde fått. Nå mangler det bare noen store kongler i bunnen av lykten, så er det høst.
Hvis du ser nøye på lyktebildet vil du trolig finne en feil, som har ført til stor og inderlig irritasjon denne høsten.
Vi snakker tørkestativ i stuen. Vi snakker bloggedreper-estetikk dødare-tørkestativ. Vi snakker fandens oldemors tørkestativ. Vi snakker Emmelinemannens nye favorittstativ, som IKKE skal byttes ut med tørketrommel... (*tenk hvor mye strøm vi sparer...) PØH!
Dermed har Emmeline ringt til skattekontoret i håp om å slippe å åpne sparepenge-kontoen, som skal gå til snekker på hytten. Samtalen gikk som følger:
Emmeline: Hei du, jeg lurte litt på når jeg skulle få skattepengene mine.
Skattekontordame: Hmm, har du ikke fått dem?
Emmeline: Nei, hvis jeg hadde fått dem, så hadde jeg nok ikke ringt til deg.
Skattekontordame: Okey, jeg skal sjekke litt her. (*sjekker) Hmm, nei det skal ikke være noen grunn for at du ikke skulle ha fått dem.
Emmeline: Nei, det sa de i juni også, og de har fremdeles ikke kommet. Jeg skulle ha kjøpt meg en tørketrommel skjønner du, og så har jeg liksom ventet og ventet på pengene mine.
Skattekontordamen: Er det du som er Emmeline?
Emmeline: Øh... ja, det stemmer. Men hvordan vet du hvem jeg er?
Skattekontordamen: Jeg kjente igjen stemmen fra tv, og så har du skrevet om den tørketrommelen.
Emmeline: Du verden, kanskje du kan finne noen skattepenger til meg da, eller?
Skattekontordamen: Ja, de må jo komme før eller siden, så du får bare vente og se...
Emmeline: Ja, det sa de i juni også!
Skattekontordamen: Ja ja, lykke til da, med bloggingen og skattepengene når de kommer.
Emmeline: Ja, kan du si noe om når de kommer kanskje?
Skattekontordamen: Nei, beklager. Men de kommer nok tilslutt.
Så tenker Emmeline at det jammen er imponerende at en fremmed dame på en skattekontor kan kjenne igjen en blogger på stemmen. Så tenker Emmeline at det er enda mer imponerende at en Skattekontordame vet mer om Emmeline sine tørketrommeldrømmer, enn om skattepengeutbetaling.
Så lurer man litt om det er mulig å saksøke skattekontoret for sen utbetaling som dermed fører til estetisk katastrofe og bloggedød på grunn av klestørk all over. Tilslutt tenker Emmeline at det skulle vært greit å vite helt nøyaktig når "tilslutt" vil inntreffe. Det hadde vært noe;) Ha en fin søndag alle sammen!!
Kategorier:
InteriørHverdagsliv Utfordring,
Tine K
Abonner på:
Innlegg (Atom)