Lang tynn ting

For noen uker siden kom jeg over en skjønn hvit dukkekurv på Havna Interiør. Den perfekte gave til en liten pike tenkte jeg, og kjøpte kurven. Nå har det havnet en Maileg kanin i kurven også.

Maileg kaninene er jo så absolutt et bloggefenomen. Ekte bloggemødre med små prinsesser innreder ofte prinsesserommene med hvitmalte tallerkenhyller fylt til randen av Elsa Beskow bøker. På kanten av hyllen henger en rosa lyslenke med blomsterpynt. De små prinsessene sover i Junoseng pyntet med sengehimmel og de har sengetøy med hardangersøm. Ved siden av sengen sitter en Maileg kaninfamilie og drikker te fra pittesmå kopper. En Babymaileg blir matet i babystolen sin, og PammaMailegen henger opp klær på den pittelille snoren.

Bare bli sure, (*dere tre bloggemødre som ikke vil bli puttet i klisjékategorier og som sender rasende epost etter dette bloggeinnlegget) men sånn hadde iallefall mitt prinsesserom sett ut om jeg hadde en liten datter. Det skulle vært det ultimate bloggeklisjé-prinsesserom-de-luxe.

Nå er det sånn at jeg ikke lenger har små prinsesser her hjemme. De har blitt så store at det er umulig å presse dem ned i en Junoseng uten at den knekker. Dermed har Emmeline kjøpt Mailegkanin til husbruk. I tilfelle det kommer noen små jenter på besøk.

Den var såpass dyr at den kommer til å forbli singel --lenge! Strengt tatt er den vel ikke akkurat vakker heller. Men liker man bloggetrender så liker man bloggetrender.

Ha en fin kveld og smør Pariserloffen med omhu;) TUDELU!

Handletur i svineinfluensaens ånd!

I går ettermiddag la jeg handleturen til Obs på Lagunen. Jeg var ikke alene. Halve Bergens befolkning hadde tatt med seg slekt og venner for å handle mat. Det var et galehus uten like. Det er på sånne dager man får testet sin tålmodighet.

Etter noen minutter havnet jeg bak et Snegleshopping-ektepar. De var godt voksne, og begge kunne med fordel meldt seg på BLI-NY dag med Jan Thomas. Der ville den dårlig tilpassede tupeen til mannen fått fyken i løpet av et halvt sekund. Ekteparet sto selvfølgelig helt i ro og sperret veien med handlevognen sin. Foran dem sto det en fyldig liten kar på omtrent 10 år. Han fektet som en gal med en lang pariserloff.

I samme øyeblikk dukker det opp en dame fra en reol. Hun hilser begeistret på ekteparet mens hun utbryter: Oiii, er det dette som er GULLGUTTEN? Jeg husker det var så fantastisk da dere ENDELIG fikk barn.

I samme øyeblikk snur den lille Smørbukken seg til damen og roper: HAND´S UP, OR I´LL KILL YOU mens han peker på damen med den lange loffen. Damen smiler lettere sjokkert. Foreldrene på sin side betrakter poden med dårlig skjult stolthet. Joda smiler tupéfaren; er han ikke skjønn?

Visst er han skjønn, lyger damen mens hun smiler litt ubekvemt.

De tar farvel og den lille familien begynner å bevege seg sakte fremover. Smørbukk fekter med pariserloffen gjennom hele butikken, helt frem til snopeavdelingen. Der blir loffen slengt inn i en sjokoladehylle. Smørbukk trenger jo begge hendene for å forsyne seg.

Jeg stiller meg opp i en av de tusen kassakøene. Foran meg står en mor som kommanderer jentene sine til å kjøpe smågodt mens hun passer handlevognen. Jentene kommer tilbake med en pose, og moren åpner for å sjekke innholdet. Jeg liker jo ikke seigemenn, roper moren. Hun kommanderer jentene til å gå tilbake med seigemennene. Jentene forsvinner og kommer tilbake. Moren sjekker posen enda en gang. Denne gangen har de tatt røde og gule bomber i posen. HUFFDA! Dermed må de returnere til snopeavdelingen for å plukke ut av papirposen en tredje gang.

Det er da jeg oppdager at den kresne moren har Pariser-sverd-loffen i vognen sin. Den er lett gjennkjennelig. Verdens mest bortskjemte Smørbukk har vridd papiret slik at det skal fungere som håndtak. Nå skal Verdens mest bortskjemte Mor hjem for å spise loff! I svineinfluensaens ånd! Du snakker meg om skjebnens ironi!

Jeg smiler for meg selv. Jeg burde jo ha advart mot Killerloffen, men gjør det ikke.

Jeg håper bare at St Peter er litt raus når jeg står der og skal forsvare meg i Perleporten. Njaaa...sier han kanskje; Jeg er i grunnen lei av dårlig folkeskikk jeg også! Dermed låser han opp porten, og du kan tro jeg blir forskrekket når jeg møter Verdens mest bortskjemte Mor rett innenfor dørene. Hun gikk desverre bort så altfor tidlig, grunnet svineinfluensabakterier på en Pariserloff !

Kjøkkeutstyr på gang

Tusen takk for kjempeflott repons på liste-utfordringen. Selvfølgelig kommer jeg innom alle kommentatorene i løpet av helgen. Jeg er spent på å se om noen flere vil presentere sin ti-på-topp bloggetingliste.

I Bergen er det øs-pøs regnvær i dag. Det betyr at dagens trimtur er utsatt til kvelden, og at lørdagen tilbringes med broderinål, bringeduk og te i koppen.

På kjøkkenhyllen er det høst. Vårens lyseblå kopper har fått selskap av julerødt. Samlingen er også supplert med litt nytt fra GreenGate sin røde Paisley serie.

Lørdag betyr vanligvis butikkbesøk, men nå for tiden forsøker jeg å spare. Jeg har nemlig som så mange andre bloggere et ønske om å kjøpe meg Kitchen Aid maskin. I det siste har jeg lest alt jeg har kommet over om denne relativt dyre kjøkkenmaskinen. Jeg har også lest forbrukerrapporter og bloggedebatter der KitchenAid versus Kenwood blir diskutert.

Valget har tilslutt falt på Kitchenaid i Iceblue versjon. Dette fordi jeg har lite skapplass, og må ha maskinen stående på kjøkkenbenken. Hvit versjon er forkastet, og forhåpentligvis er jeg like glad i isblå om femten år som jeg er i dag... (*Sjansespill, I know:)

Da jeg var på treningsleir brukte vi kjøkkenmaskin når vi laget mat. Det var et fantastisk hjelpemiddel, og jeg gleder meg til å få egen maskin i hus.

Jeg har hørt at det er mulig å kjøre kransekakedeig gjennom lag-dine-egne-pølser utstyret, og dermed få perfekte ringer! Det er en forlokkende tanke for meg som liker å lage kransekake, men har problemer med å få ringene jevne når jeg triller for hånd! Kanskje noen av mine lesere har erfaringer med Kitchenaid og kransekakeproduksjon?

Håper alle nyter helgen like mye som jeg gjør. Innevær kan jo gi inspirasjon til mange kjekke aktiviteter, og jeg vurderer sterkt å bake etter å ha lest dagens innlegg hos Den gode feen. Hos oss er det heldigvis ingen som pynter seg med kakeformer. Det må eventuelt være Emmelinemannen på en god dag!

♥Tilslutt i dagens innlegg ønsker jeg å sende en spesiell hilsen til Mali-Mo familien som går gjennom en vanskelig tid. Vi tenker på dere ♥

Ti bloggeting jeg ofte blogger -hva blogger du?

Det er to ting som kjennetegner interiørbloggere som har blogget en stund.

A: De har funnet ut hvilken stilretning de hører hjemme i.

B: De har gått til innkjøp av en rekke ting som de har bloggifisert.

Jeg anser meg selv for å være en sommerhusjente, og dette er listen over typiske bloggeting som ofte er med på bildene mine:

1. Hvit Ektorp

2. Hvitmalte vegger og hvitmalte gulv

3. GreenGate kopper, puter og pledd

4. Keep Calm and Carry On plakat

5. Tildabøker, Tildadukker og Tildabokser

6. Hvitmalt tallerkenhylle og annen hvit hylle med ting og tang.

7. Dronning Ingrid Pellargonia, ranukler, hortensia og peoner.

8. Lyshus fra Walters og co

9. Vaser og lyslykter med hvit skrift fra House Doctor

10. Fuglehus som aldri har huset en undulat en gang.

De fleste interiørbloggere vil kunne hoste opp en liste på ti punkt over typiske bloggeting der noen er sammenfallende med mine, men noen er ulike. Dette avhengig av hvilken retning de tilhører.

Jeanne d'Arc jentene ( Fransk landstil) viser frem oliventrær, stilleben, madonnaer og strieputer med trykk. Retrojentene viser frem stormønstrede stoffer i knallfarger, Blafrebokser, Industrilamper og nostalgiske Kitch-ting. New England jentene svinger seg med puter fra Lexington, møbler og lykter fra Riviera Maison, og bilder av signalflagg i rødt, blått og hvitt. Selvfølgelig har du også De eklektiske som sier Ja-takk-alle-deler.

Derfor sender jeg i dag EN UTFORDRING til mine lesere. Sånne utfordringer er som regel ikke særlig gøye å få, men jeg gjør det likevel. Utfordringen er A: Skriv noe om hvilken stilretning du tilhører og B: Skriv en liste over TI interiørobjekter som du ofte blogger om. Det hadde vært kjekt om du gir et lite pip dersom du tar utfordringen, sånn at jeg kan komme innom og titte. Er du en av disse som bare leser, men ikke blogger utfordrer jeg deg til å gi meg et tips om HVA du liker å se på blogger og HVA du er lei av å se - og gjerne hvorfor....

Jeg venter i spenning og tar utfordringen til Prinsessa om å besøke, og kommentere til alle som kommenterer på dette innlegget. Det er en STOR SKAM at jeg ikke er flinkere til å kommentere. Ny høst gir nye muligheter, så kanskje vi sees?

Meg og Cindy på slankeren

I dag har jeg snakket hardt til meg selv. Jeg syns nemlig at resultatene av min ganske radikale livsstilsendring lar vente på seg. Dermed kunne jeg trekke et lettelses sukk da jeg oppdaget hvordan den godeste Cindy Crawford holder formen ved like:)

Tror du ikke at meg og Cindy har helt samme opplegg? Vi er på en måte slankesøstre i ånden! Det er nesten for godt til å være sant! I denne faglige kvalitetsartikkelen kan man lese at "Cindy er svært opptatt av å spise en god frokost, i tillegg passer hun også på at hun drikker masse vann. Hvis man kutter ut giftstoffer som koffein, alkohol og sukker forbrenner kroppen fettet raskere. Drikk mye vann, helst uten kullsyre. Cindy sier også at det er viktig å spise små måltider gjennom hele dagen, slik at man aldri er sulten.

Å du store mi ti.... Jeg kjenner virkelig hvordan hårene reiser seg på hodet. Jeg er rett og slett på vei til å bli Cindy Crawford. Nå skal det jo sies at det går sabla seint. Jeg har åpnet boken min i dag og sett på ordet som skal være et mantra gjennom hele livsstilsendringen: TÅLMOD! Jeg bør nok også tilføye underteksten SELVDISIPLIN. Det er jammen santen ikke like lett å holde seg på salatbladveien hele tiden, og i det siste har jeg nok sklidd langt utpå sidemenyen.

Da trøster jeg meg selv med å tenke at det er enklere for Cindy siden hun lever av å vise seg frem i lekker smekker kropp. Hvis jeg skulle tjent pengene på den måten hadde jeg hatt meget slunken lommebok. Cindy har jo salatkniven på strupen absolutt hele tiden. Men i dag har jeg tatt frem min egen salatkniv. Nå skal Cindyen i meg få komme frem, koste hva det koste vil.

Hun skal få gå frem og tilbake utenfor huset, og være fin i bunad.

That's a promise:)

Varmende besøk

Det er noen ting Emmelinemannen ikke liker. Å snakke om vinterkulde for eksempel. Det liker han ikke! Derfor gjør vi ikke det. Bortsett fra hver høst når vi har denne samtalen:

Emmeline: Du, jeg tenker på at det er høst.

Emmelinemannen: Ja?
Emmeline: Skulle vi ikke kjøpt ved, slik at vi kan fyre når det blir kaldt?

Emmelinemannen: VED?? Neitakk. Ved kan vi hugge i skogen.

Emmeline: I hvilken skog da? Nå får du gi deg, vi bor jo midt i byen. Det er ikke et eneste tre i mils omkrets.

Emmelinemannen: Jeg kan finne noen planker i restekassen på sløyden.

Emmeline: Kanskje vi heller skulle ha kjøpt oss en varmepumpe.....

Dette fører med seg et langt og rasende svar som ikke egner seg på trykk. Emmelinemannen mener nemlig at det sto mellom varmepumpe og peis da vi fikk ny peisovn. Siden jeg er en Ole Brumm- jatakk-begge-deler-type har jeg fortrengt det valget.

Peisovn ser penere ut enn varmepumpe. Da velger man peisovn, tiltross for manglende ved! Nå står peisovnen der og er kald, bortsett fra de gangene Emmeline kjører til bensinstasjonen sent på kvelden og kjøper veldig dyr ved. Bare av ren irritasjon!

Skal vi ikke få tak i noe ved- samtalen pleier forøvrig å være en ren tradisjonssamtale. Derfor ble jeg veldig overrasket da Emmelinemannen i dag tidlig forklarte at jeg måtte være hjemme klokken to. FOR DA KOMMER VEDMANNEN. Vedmannen kom-vedmannen lesset hele parkerinsplassen full -og vedmannen dro. I det han satte seg i bilen, snudde han seg og spurte om det var greit om han kom igjen klokken fem? For å levere det andre lasset?

Det andre lasset???Jeg tittet skrekkslagen på all veden, men ønsket ham selvfølig velkommen tilbake. I skrivende stund sitter jeg her og lurer på hvor jeg skal plassere alle sekkene som står på parkeringsplassen De bør helst være et annet sted innen klokken fem...! Kanskje det er like greit å tenne opp i ovnen, så blir vi iallefall kvitt noe....

Bilder er fra de dagene vi fyrte i ovnen i fjor sånn cirka... Ha en fin fin mandag:)

Apropos kopikatter

Her i Blogglandia raser diskusjonen om kopiering med jevne mellomrom. Jeg pleier sjelden å slenge meg inn i disse meningsytringene. Det er trolig ikke til å unngå å kopiere eller bli kopiert når bloggeverdenen er full av kreative og inspirerende impulser.

Da jeg satte meg ned med den nye STOFF OG STIL katalogen ble jeg veldig overrrasket. Har jeg ikke sett dette før? Minner ikke dette om Tone Finnanger sine englevinger?

Babochkamønsteret så jeg virkelig først hos Tone Finnanger. De rosemønstrede stoffene også!

Men kan det virkelig være sånn at Stoff og Stil har funnet inspirasjonen fra Tildas julehus? Hva tror dere? Tilfeldigheter? Personlig må jeg bare få sende en takk til Stoff og Stil som fikk meg til å lete frem Tone Finnangers julebok som både er inspirerende og lekker.

Helt tilslutt må jeg jo si at jeg måtte le da jeg så denne lille prinsessen som leker med Bambier i Stoff og Stil sitt polkadottmiljø.

Har jeg ikke sett henne før? På min egen blogg? I min egen stue før jul i fjor? Jeg husker at min lille niese Katinka smilte ganske stivt fordi hun var litt redd for de små Bambiene. Du vet aldri hva de kan finne på dersom de plutselig blir levende. De kan bite deg i nesen for eksempel! Stoff og stil bør bare passe seg;)

Ha en god søndag alle sammen!

Ostekakekollaps

I går hadde min mor klubb, og jeg meldte meg frivillig til å bake en kake til damene. Min mor ville ikke ha kransekake og ikke sjokoladekake. Hun ville helst ha en fin kake som ikke var så hverdagslig, kanskje en ostekake? Dermed var det duket for å bake ostekake for aller første gang.

Jeg fant flere oppskrifter på nett og heldigvis møtte jeg min gode venninne Frøken Bellona i butikken. Frøken Bellona og jeg vokste opp sammen, og hun er født med utenomjordiske husmorevner. Hun er typen som strikker med en hånd, mens hun vasker, stryker og baker perfekte kaker med den andre. Hun er alltid så søt, brun, blid og velkledd -og hun deler sine kaketriks uten å blunke engang.

Foran kjekshyllen på Rema 1000 kunne hun avsløre at ostekakebunnen blir best med Bixit naturell søt havrekjeks. (Bye bye Digestive!) Dermed ble ingrediensene kjøpt inn til ostekake med gelelokk av bringebær og bringebærgele. En time før klubbstart var jeg på plass hos min mor for å ta kaken ut av springform -og over på fat.

Det gikk helt fint, kaken var superflott i cirka 5 minutter før geleen begynte å sprekke, og falle ned i store biter på yttersiden av kaken. Det var en ren kollaps. Trolig må den serveres i springform, eller med et magebelte. Eller så må geleen lages i enda mer konsentrert form? Kanskje det er noen av mine lesere som vet hva jeg gjør gale?

Nå har jeg laget meg en ny kake, med blåbær og blåbærgele. Jeg tør rett og slett ikke å ta den ut av springformen før den skal spises. Da er det ikke så nøye likevel:)

Her er oppskrift på kaken, som altså bør lages i løpet av to dager. Geletipsene fant jeg HER:

225 gram Bixit søt havrekjeks ( ca 14 stk)

125 gram smeltet smør

200-250 gram Philadelfia ost

100 gram melis

1 ts vaniljesukker

1 beger lettrømme

1/4 l kremfløte

1 pakke sitrongele

Bær til pynt på toppen

Enda en pakke gele som passer til bærene.

dvs Blåbær-blåbærgele, Jordbær-jordbærgele osv.

*Knus kjeksene og bland med smeltet smør. Kle formringen med bakepapir i bunnen, og fordel kjeksblandingen utover.

* Lag sitrongele med halvparten av vesken (dvs 2,5 dl kokende vann) sett kjølig i stor form i ca 15-20 minutter.

* Ost røres ut med melis, vaniljesukker og rømme. VEND inn stivpisket fløte og den avkjølte sitrongeleen.

*Blandingen helles over kjeksen i form, og settes i kjøleskap- helst over natten eller iallefall i 5-6 timer før gelelokket helles over.

Gelelokk Legges på kaken når den har stivnet helt.

*Lag gele med mindre veske enn det som er angitt på pakken ( 2,5-3 dl)

*Sett kjølig i stor form i ca 30 minutter.

*Pynte kaken med bær, tøm den kalde geleen over kaken.

*Sett i kjøleskap, og la stå til gelelokket har stivnet.

Lykke til. Jeg gleder meg til å smake i dagens familiebesøk, selv om denne kaken ikke akkurat kvalifiserer for en plass i Grete Roedes samlede verker! Ha en fin lørdagskveld alle sammen:)