søndag 6. desember 2009

Hvitt juletre på plass




Så er søndagen på hell allerede. I dag har jeg vært pjusk, dermed har pyntingen foregått i et snegletempo og jeg er enda ikke ferdig. Det hvite juletreet var ferdig pyntet etter at det hadde blitt mørkt, derfor må jeg bare beklage for de triste bildene.



Den gode gamle glasskrybben har også kommet frem fra skapet. Figurene trenger en såpevask, men er likevel knipset i all sin støvete sjarm.
  

Det hvite juletreet kjøpte jeg for to år siden. Første året hadde det rød pynt og sto på kjøkkenet. I fjor fikk det turkis/lysblå pynt og sto på den andre stuen. Lille julaften flytter jeg dette juletreet inn på soverommet og så setter vi opp et vanlig juletre i stuen. Det er alltid stas. Noe av pynten må likevel prøves på det hvite juletreet, før det får komme over på det ekte treet.


Denne gøye påfuglen kjøpt i Stockholm henger faktisk på prøve. Emmelinemannen liker ikke julepåfuglen, men jeg syns at han har en egen sjarm. Han kan nesten jobbe som stjerne i toppen-hadde det ikke vært for Bollywood stjernen som vi har der fra før:) Jeg syns det er litt gøy med rar pynt, i år har jeg derfor investert i ugler, griser og påfugl, og har veldig lyst til å sjekke opp kamelene som selges på Indiska.



På kjøkkenet har den største Emmelinejenten startet med et voldsomt bygge-kakehus-prosjekt. Hun skal lage en gigantisk pepperkakekirke, og jeg må si at jeg er MEGET spent på resultatet. I stuen har Emmelinemannen tent lys nummer 3 og 4 i adventsstaken fordi han mener det er mer økonomisk, og ungene er derfor mektig irritert! Med andre ord er alt som det pleier, og det var dagens søndagsrapport. TUDELU:)


lørdag 5. desember 2009

Julerød stue



Først og fremst må jeg få takke for alle kommentarene dere legger igjen her hos meg. Jeg ler og koser meg av alle mine kreative og koselige bloggevenner der ute, den ene morsommere enn den andre. Jeg håper virkelig ikke at det er mannen til Tante Mimmi som jobber som Øksemorder på Lagunen? Det hadde jo vært helt forferdelig. Tante Mimmi: du bør snarest trekke buksene ned fra under-armene til rundt-livet på din kjære, og jeg foreslår at du kjøper en ny jakke til darlingen til jul!  




Her har lørdagen rullet avsted på faste vanlige før-jul-måte. Emmeline har åpnet sine tusen julekasser og poser, og skapt et forferdelig kaos i hele huset. Etter at jeg hadde rotet gjennom alt på jakt etter GreenGate hjertene mine, fant jeg ut at jeg manglet EN pose som sto igjen på loftet. Dermed må jeg bruke søndagen til å sortere/ kaste / gi til Fretex. Dette julerotet kan jeg ikke leve med.



Utfordringen med å julepynte i alle rom, er jo å finne en plass til pynten som ellers pleier å stå fremme. Det er rene flyttesjauen, som i tillegg må gjennomføres når Emmelinemannen er ute av huset. Ellers henger ekteskapet i en tynn tråd. Jeg skjønner han godt. Jeg hadde også skilt meg fra meg selv om jeg skulle levd med mitt eget julekaos. Likevel setter jeg i gang år ut og år inn, for dersom jeg ikke pynter til jul blir jeg faktisk litt ulykkelig!



Lillemor kom hjem med dette hjertet som hun hadde laget på skolen, og jeg ble veldig imponert over hvor trendy julepynt de lager der for tiden. De hadde vært i skogen og hentet kvister som de bant sammen til hjerter, og jeg syns det ble et flott resultat:)



Etter dagens pynteøkt ble vi nesten ferdige med den julerøde stuen. Vi mangler bare elektriske julekuler i vinduet, og mose/kongler/fluesopp i adventsstaken. I morgen skal vi pynte den jule-TURKISE spisestuen og det hvite juletreet. Det er jo blitt den reneste juletradisjonen her hos oss. Turkis julepynt balanserer hårfint mellom harry og herlig, så da får vi se om vi får det til å funke i morgen!  Kommer tilbake med søndagrapport og jeg skal forsøke å være litt kjappere på plass enn jeg var med lørdagsrapporten.... SEE U AROUND:)


fredag 4. desember 2009

En veldig spesiell situasjon!


































I formiddag hadde jeg meg en liten rundtur på Lagunen. Jeg skulle bare titte litt. Det skulle også alle byens pensjonister, derfor var derfor fullstendig KAOS med biler som kjørte s-a-k-t-e på parkeringsplassen. Inne ble det satt verdensrekord i pensjonistshopping, ergo endte Emmeline på kafé. Alene, kun assistert av vann, salat og en kopp kaffe!


Så da satt jeg der ved bordet mitt og koste meg, helt til det kom bort en mann i førtiårene som lurte på om det var ledig her. Jeg ble litt overrasket, for det var jo ledig  på alle bordene rundt også...men svarte istedet høflig JODA, det er ledig her.

Jeg skulle selvfølgelig ha sagt at det ikke var ledig. At jeg ventet på en venninne, på min mor, eller på George Clooney. Hvis jeg virkelig var i støtet kunne jeg ha spurt om han ikke kunne se at min vakre fotomodellvenninne Skybertine satt der? Men dumme meg sa altså at det var ledig, og mannen smilte fornøyd og satte fra seg et smørbrød. Med laks!











I løpet av et nanodels sekund raste tusen tanker gjennom Emmelines hode:
A: Har han virkelig tenkt å sette seg her, når det er ledig på de andre bordene?
B: Hvorfor det?
C: Kan det være smil til det skjulte kamera?
D: Kanskje det er en avis som skal teste nordmenns grenser for intimitet. Hvor sitter i såfall den hemmelige fotografen?
E: Kanskje mannen kommer fra en ørliten landsby i Italia der man kun har en kafe med to bord, og at han derfor er vant til å dele bord? Men hvorfor snakker han bergensdialekt da?

Midt i denne tankerekken dukket mannen opp igjen, og satt fra seg ENDA et laksesmørbrød. Han smilte blidt, og spurte om jeg ble mett av salaten? Joda, jeg blir både god og mett løy jeg, og kjente at DETTE er spesielt. Mannen hadde bukser som var trukket opp under armene, pullover og grå catalinajakke, og kunne trolig ikke være noe annet enn en øksemorder.

Så forsvant mannen atter en gang, og dermed satte Emmeline i gang med å spise salat i et forrykende tempo. Jeg tygget så gebisset skranglet, og kjørte innpå en halvliter vann og en stor kopp kaffe i løpet av tyve sekunder. Vips var mannen tilbake, og ikke nok med det. Han hadde med seg sin gamle mor på minimum hundre år, som han støttet forsiktig bort til bordet vårt.

For det ene bordet som en gang hadde vært Emmeline sitt, var nå blitt et slags familiebord. 
For Emmeline, Øksemorderen og hans mor. Det hele var en helt absurd situasjon. Øksemorderen var smørblid, og maste i vei, noe som fikk meg til å trekke følgende konklusjoner:

A: Øksemorderen er egentlig homofil, men tør ikke si det til sin mor. Han tar henne med på resturant og later som en fremmed dame (med mummifasong) er kjæresten. Selv om han aldri har sett damen før.
B: Øksemorderen har bestemt seg for å sjekke opp fremmede damer på kafé og tar med seg moren, sånn at hun kan godkjenne kandidatene med en gang.
C: Øksemorderen er lei av å snakke med moren sin, og finner en dame som kan konversere høflig med henne slik at han slipper.
D: Øksemorderen er redd for åpne rom, og søker trygghet ved å presse seg inn på det ene bordet som er opptatt.
E: Øksemorderen har funnet sitt neste offer!



Jeg burde nok ha blitt sittende og konversert høflig for å finne ut hvilke teori som stemte. Istedet reiste jeg meg, og ønsket Øksemorderen og hans mor en riktig God Jul. For Emmeline er faktisk lykkelig gift, og blir littegranne engstelig når hun må dele bord med ukjente menn og deres mødre.

Da jeg fortalte historien til min egen mor svarte hun at dette trolig skjedde fordi jeg ligner så mye på min far. Din far har alltid rotet seg opp i de merkeligste situasjoner helt ufrivillig, sa hun. Du har det nok etter han. Konklusjonen er altså at noen mennesker er genetisk betinget for å ende opp på kafébord med vilt fremmede. Jeg må si at jeg godt kunne ha spart meg for å arve det genet!
Ønsker alle en superdeilig fredag, sees i morgen:)

torsdag 3. desember 2009

Kakemenn på ville veier




Siden mine to største kakebokser er helt tomme, har jeg besluttet å fylle dem på ny. Atter en gang. For andre gang denne uken! Den forrige gjengen med kakemenn spankulerte tydeligvis nedover veien her i en sen nattetime. Taktfast og lykkelig vandret de mot friheten, og alle har kommet seg helskinnet ut av fengselet i kakeboksen! Så her er det ikke en smule igjen. Oppskriften vi brukte sist var veldig god, så da går vi for den:


















800 gram sukker

1 ss hjortetakksalt

ca 1 kg mel ( *eller til deigen er passelig. Jeg startet med 800 gr og tilsatte litt ekstra mel etterhvert)
3, 5 dl lunken melk
140 gr margarin smeltes og blandes i melken


Bland alt det tørre. Tilsett melk og margarinblandingen. Dekk deigen med plast og la hvile i noen timer i kjøleskap. Kjevle ut en leiv og stikk ut kaker som er ca 0,5 cm tykke. Stek på 170 grader i ca 10 ti minutter. Kakene skal være hvite, og kun ha en anelse farge i kantene. Avkjøles på rist, før dekorering med konditorfarge. 
























Den forrige gjengen med kakemenn ble bakt av mine døtre, og hadde en veldig naturtro design. Så naturtro at jeg ikke kunne ta bilder til bloggen engang. Kakedamene var utstyrt med pupper som hevet voldsomt i ovnen. Det var rene Samantha Fox foreningen. For å si det sånn, hadde også kakemennene utstyr som hevet i ovnen. Dagens gjeng skal derfor tones kraftig ned..De skal være representative, enten de har tenkt seg på kirkebasar eller på eldretreff..De skal låses inne med teip, og gjemmes på hemmelig sted også! Jeg gidder ikke bake kakemenn som rømmer avsted til nærmeste strippeklubb hver uke, det får være MÅTE på. Ha en fin fin kveld du også. 



onsdag 2. desember 2009

Hus tett i tett




I dag kom de nye lyshusene fra Walter & co. Disse kan kjøpes flere steder, men mine er bestilt fra Boligfryd for lenge siden. Etter å ha kost meg med bloggen til Lisbeth har jeg lurt på om jeg skal lage en liten pepperkakeby med mange små hus. Nå når alle disse lyshusene på plass i stuen, ser jeg at det er nok hus for en stund. Hvor skal jeg ellers plassere julepynten som enda ikke har kommet ned fra loftet?



De nyankomne husene er i ulik størrelse. To litt større hus som skal stå for seg selv, og to mindre som supplerer de som har fast plass på peisen fra før. Lyshusene mine er vist frem mange ganger her på bloggen. Hver gang jeg viser bilde av dem, får jeg eposter med spørsmål om hvor de kommer fra. Det er egentlig ganske rart, for jeg tror at lyshusene fra Walter må være noe av det mest vanlige man finner hos interiørbloggerne, spesielt nå til jul.



Ellers er jeg fremdeles bakpå med julen. Julepynten står uavhentet på loftet, og jeg har heller ikke fått tid til å fotografere i dagslys. Sånn er det når man går på jobb om morgenen, og kommer hjem på ettermiddagen. Til helgen håper jeg på fotolys, og da skal det knipses i øst og vest sånn at jeg kan KOSE meg litt mer bloggekalenderen:)





Jeg planlegger et lite bakeraid også. Vi bakte flotte kakemenn på søndag, og da jeg skulle sjekke beholdningen i de to store boksene, hadde kakemennene pakket og dratt allerede. Det var ikke en liten gjeng heller. Det var en hel BØLING, og ingen vet hvor de tok veien. Lurer på hvordan de klarte det?
Ha en fin fin onsdagskveld, her er sykkelturen overstått og vannaerobicen står for tur. TUDELU! 


tirsdag 1. desember 2009

Juleshopping














Du snakker meg om kalenderblogging med et innlegg daglig frem til julaften. Her ruller første desember avsted i et rasende tempo, og det er såvidt at jeg klarer å poste et innlegg før høytidsstunden med Jul i Svingen starter.














Da jeg hadde kalenderblogg i forfjor husker jeg at det ble et svare strev med å få ut innlegg hver dag. Så kom jeg på at jeg kunne publisere dagens innlegg rett etter midnatt.. Dermed satt jeg klar med innlegget, og trykket publiser rett over midnatt hver kveld i hele desember.



Den gangen hadde jeg noen faste lesere som satt klar og ventet på mine nye innlegg rett over midnatt. Det var i det store og hele veldig koselig, men så var dette også tilbake i bloggebarndomstiden da det kun var meg og Hulda som hadde kalenderblogg, og det ikke var mulig å planlegge innlegg som skulle komme ut på et visst klokkeslett. Sånn er det heldigvis ikke lenger:)



I dag har jeg vært avsted på Havna Interiør på Askøy. For en HERLIG butikk, og for en vidunderlig julestemning det var. De hadde skjønne hus fra Walters i alle slags fasonger, koselige skåler fra Bruka, nisser og bokser fra Maileg, og ikke minst masse herlig GreenGate i julerødt. Jeg har ønsket meg dette pleddet over lang lang tid og håper kanskje at det kan bli mitt før jul.


Jeg har jo alt jeg trenger og mere til, men syns det er litt gøy å snuse litt i interiørbutikkene for å få gode ideer til borddekking, pynt eller nye måter å sette sammen tingene på. Det er også gøy å lete etter det lille ekstra som kan være prikken over i-en når man skal gi bort en gave. Derfor har det ikke blitt så mye juleshopping enda, men i løpet av de neste to ukene håper jeg å være i havn med alle gavene.


1.desember er forøvrig bursdagen til min søster Wendela. Derfor benytter jeg anledningen til å gratulere med dagen. Er tilbake med litt nytt fra shoppingrunden min i morgen:) Ha en fin kveld alle sammen!

En ekstra hilsen går også til den såkalte: NISSEN FRA FJELLET, som syns det er best å bruke julebladene til å brenne i ovnen. Jeg vet at du er Emmelinemannen i forkledning... Jeg har sjekket IP adressen din nisse, bokstavelig talt!  Husk at det ikke er bra for deg å lese denne siden. Spesielt ikke i desember. Mvh Emmeline, eller kanskje jeg bare skal skrive Nissemor? 

mandag 30. november 2009

Årets juleblader



Så er de fleste julebladene på plass i butikkhyllen ( Det mangler vel bare ELLE, som kommer 7.desember?) Jeg har selvfølgelig alle, og trenger vel ikke å gå nærmere inn på hvor populært akkurat DET er her i huset!



Jeg er alltid spent på julebladene, og syns at forsiden bør være litt glamorøs! Derfor rangerer jeg både forside og innhold. I år vil jeg gi forsidene på Interiør Magasinet og Boligpluss en delt førsteplass, Maison sin forside får tredjeplass og Vakre Hjem og Interiør får fjerdeplass.


















Magasinet Jeanne d'arc living får definitivt bunnplassering. Hva i all verden er dette for en grå og trist juleforside? Det stopper ikke der. Jeanne d'arc jentene skal virkelig ha ros for å ha revolusjonert nordiske interiør på så mange måter, men huttemegtu for en supertrist jul de presenterer. Jeg ser for meg Emmeline liggende i en rusten seng, innpakket i en striesekk for å holde kulden ute. Julematen er en gammel nøtt pakket inn i avispapir. O happy day:) Selv om det trolig er en fransk rustikk nøtt på menyen, er ikke dette jul for meg. Det blir rett og slett tristessejul!



På den andre siden av skalaen har man ROM 123 som vanligvis pleier å ha; klipp ut en orange due, så har du julestemnigen på plass-vri på julen.I år var det overraskende mye tradisjonell jul der faktisk, og jeg syns det var et kjekt juleblad!



Det kan se ut for at noe av juletrenden er at det ikke skal pyntes så mye til jul. I nesten alle julebladene presenteres minst et hjem som kun har pyntet med en enkel nellikappelsin i et vindu, en bukett med røde tulipaner, eller kanskje de har en julekake gjemt i en skuff? Det er i grunnen litt kjipt spør du meg. Jeg har en mistanke om at mange av julereportasjene blir laget på vårparten, og at det kanskje er grunnen til at julen er så lite tilstede?

































Julestue fra InteriørMagasinet

Hyttejul blottet for julenek og julehjerter, kan du også ha for meg. Denne gangen syns jeg at Interiørmagasinet hadde et litt for eksklusivt tilsnitt, med maskuline gigahytter uten kos og stemning! Bonytt favner som alltid vidt, der er det noe for enhver smak- men i år blir det minus for puslete juleforside!



Etter å ha lest alle mine juleblader fra perm til perm ender jeg nok med BoligPluss, Vakre Hjem og Interiør samt Maison som mine tre favoritter, selv om jeg er LITT i tvil. Kanskje jeg er blitt for godt vant med lekre bilder fra bloggene?  Personlig syns jeg iallefall at årets interiørjulebladene mangler det lille ekstra, men kanskje det bare er meg? Hvilket juleblad er din favoritt?


Related Posts with Thumbnails