Januar har så langt vært en kreativ ørken for meg. Hver morgen står jeg opp og tenker at I DAG skal jeg være kreativ... Jeg må bare i full fart på jobben, og SÅ skal jeg jammen santen ta meg en runde med malerkosten, symaskinen og decopagelimen. Etterpå skal jeg stikke innom de åtti koselige damene som har lagt igjen hilsener på bloggen min! Sannsynligvis vil jeg jo få massevis av gøye ideer fra Blogglandia. Hele arbeidsdagen holder jeg denne kreative planen varm. Jeg gleder meg til alt jeg skal gjøre hjemme, mens jeg sitter på møter, og mens jeg jobber meg gjennom dagens bunke. Jeg vet ikke helt når motivasjonen min renner ut i sanden, men det skjer umerkelig i all stillhet når det nærmer seg middagstid;)
I min lille familie på seks har vi nemlig fått oss fri familie, og derfor arbeider jeg fulltidsstilling med å ta min egen mobil i tidsrommet mellom klokken 14.00-16.00 . I samme øyeblikk som skoleklokken ringer ut etter siste time, begynner mobilen min å ringe som besatt. Mine fire barn er veldig økonomiske, og tar derfor ansvar for å ringe mest mulig gratis på kortest mulig tid.
Siden jeg stort sett er hjemme etter klokken 16.00, må dermed alle gratis-samtaler foregå før den tiden. Samtalene er som følger:
"Åja, du er på vei hjem fra skolen ja...det var fint... nei, jeg kommer ikke hjem riktig enda. *klikk" I løpet av neste halvtimen er temaet som følger: "Nei du kan ikke ta is, joda du kan ta et knekkebrød! Hva?-spiser han i sofaen sier du? Si at han ikke skal spise i sofaen *klikk."
Når klokken nærmer seg tre begynner døden foran brødboksen å true mine håpefulle, og det blir tettere og tettere mellom samtalene: Joda, jeg står på busstoppet nå, jeg er snart hjemme *klikk. Joda, du kan lage tomatsuppe det er greit det *klikk.. Ja, hvis det skal være 11 deciliter så må du fylle helt opp til kanten...*klikk... Jada, helt opp til kanten *klikk...
Jeg kan liksom ikke skjønne hvor den kreative energien min forsvinner? Muligens forsvinner alle mine kreative krefter rett inn i mobiltelefonen, og brukes opp av den frie familien som sitter der inne! I dag SKULLE jeg male og sy -men nå skal jeg visst kjøre min sønn på fotballkamp i stedet. (*KLIKK!!) Ha en fin og kreativ dag alle sammen:)
English: I am sorry I don't translate all the stories about my life, I am just lazy. But lately all I my creative energy has been missing. I look at my sewing machine and my paint -and I think: tomorrow, tomorrow.... Hopefully I'll manage tomorrow!
46 kommentarer:
Hihi jeg skjønner deg godt, det er lett at den kreative energien forsvinner ut i det blå .... selv har jeg en tendens til å drømme den bort ....nye prosjekter og inspirasjon samles i hjernen, jeg planlegger utførelse, finner frem stoff også blir det helt tomt ... og nå fikk jeg enda mer flotte inspirasjonsbilder i hodet av de lekre bildene i posten din ...så nå er målet bare å få skapt noe etterhvert ;-)Ha en koselig dag :-)!!
Tjihi, jeg må le av det du skriver Emmeline, vittig!! Jeg tror jeg ringte stansløst (det blir litt norsk-islandsk her ser jeg) til mamma da jeg kom hjem fra skolen og hun var på jobb. Det med tomatsuppa virker kjent :o)
Selv om du ikke syr og limer, så vil jeg si du er megakreativ! Alt det morsomme du skriver, helt fantastisk. Og bildene er nydelige, har du tatt dem selv eller har du funnet dem noe sted?
Ha en fin og kreativ onsdagskveld!
Klem fra jorunn
Ja, det skal ikke være enkelt:) herer vi kreativ innimellom slagene, og tenker at det er sånn det skal være;)
Nå skal jeg hjem og lage bursdagsbesøk, og et nytt imorgen, nnimellom pakking til Italia, Norge og Sverige, OG selvfølgelig blogglandia;)
men jeg kjenner jeg er mestkreativ, når det stormer som værst, og det gjør det forsåvidt her helle tiden..hihi:)
Ha en kreativ dag i fotball verdenen:)
Jeg skjønner godt at all kreativitet forsvinner, jeg har ikke så mye overskudd på ettermiddagen for tiden jeg heller. Tror det blir bedre når vi får lysere ettermiddag og kvelder...tror ikke du.
Eder og galle ang sofa, får den ikke hjem i dag allikevell, så nå må jeg organisere ny henting. Blir fly forb....
Kos deg (hvis det er mulig) på fotballtrening.... =0]
Selv om jeg ikke er i full jobb, kjenner jeg meg bare SÅ igjen her!
Godt det ikke er bare meg, tenker jeg da.... (sorry!)
Klemmm!
Kjenner meg igjen ;-) Har du värt inne hos Fyrabarnsmamman? Hun skriver (også) godt om det med verdagsliv med barn. Treffsikkert.
Her i Sverige har barna et luksusproblem...Ettersom det vankes varm lunch på skolen, og det kan faktisk sammenlignes med en middag, så er det selvfölgelig kjedelig å få samme mat til middag hjemme. Da gjelder det å ha litt peil på hva som serveres i skolen den dagen...Joda, det kan du tro. Her lager jeg samme mat som de fått i skolen minst to ganger i uka,og det er ikke populärt, hi,hi... Det er da jeg forteller om svett gulost og varm mjölk....
Uff, idag har jeg tatt på meg å väre sjaför til hockeykamp 7-8 mil hjemmefra. Og nå snör det som bare det....
Lykke til på fotballskampen, og heia på bra!
Klem Gry
Fri famile på telefonen er både vell og ille. Fint dersom man har ungdommer i hus slik at de kan gi litt beskjed om hvor de er eller event. om de ikke kommer hjem, selv med tomt kontantkort. VELDIG ille dersom du har et barn som kjeder seg. Hva er vel greiere enn å slå ihjel litt tid ved å ringe mamma på jobb. Merkelig at de aldri ringer pappa. Men nok om akkurat det da..
Når man har fått et titalls telefoner om alt fra døden ved brødboksen, isen i fryseren eller om det er greit å ha inn en 10-15 venner, da blir vel de fleste så distre i hodet at det kreative må vike for det meste. Da surrer heller tankene på hva som møter deg når du åpner døra hjemme. Fri flyt av sko, klær, tallerkner og you name it. Ikke rart om en blir sliten, og sofaen blir forlokkende. Før en vet ordet av det har man tatt en aldri så liten høneblund. Henger du med??
Jeg synes du er flink Emmeline, og kreativiteten din er det ingenting å si på. Se bare hvor mange som MÅ innom bloggen din fordi det gir slik stor glede. man blir ikke blogdronning for ingenting :0)
SÅ koselig att du fant fram ;-) Gå gjerne in på bloggen til söstera mi (den er helt ny og hun er bekymra for at hun ikke har fått det til så fint enda...)
www.aalerudstall.blogspot.com
Syns det er litt godt med lukka blogg nå faktisk. Og jeg vil poengtere at det ikke er for at folk ikke er velkomne. Det er mer for at jeg så hvor mange som var inne hver dag- og jeg skriver ganske personlig. Så det er bra å vite hvem jeg "snakker" med.
//Gry
Åh, neida du, dere får ikke det samme:) Noe av det du får må du be busstrylledamen om å fylle opp;)
Emmeline - du skriver godt. Jeg må tilbake til deg snart og lese mer. Jeg har forsøkt det der med tvansekteskap for mine gutter - men akk og ve - de er fremdeles ugift...
Jeg syns det virker som om du er svært kreativ-selv gidder jeg lite når jeg kommer hjem fra jobb,noe blir det jo, iallefall det nødvendigste.
Det blir nok bedre når det lysner håper jeg,men da er det så mye som skal gjøres ute,at det tar hele fritida mi.
Godt jeg tar meg tid til å lese blogger,herligt å høre at andre har det like dan.ha en fine dag
80!! æ trur du e toillat!!!! sagt på trøndersk...:))
Du må jo bruke resten av natten om du skal innom alle.Hjelpes meg, heldagsjobb spør du meg.
Må si jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt. Nå er de tre...heldigvis....største flyttet ut. Men da de bodde hjemme... da gikk det i ett. Da de tre jenter var i alderen 14-16 år(to på 14)...og hun på 16 holdt på å teste ut sine foreldre. Da var de liv i leiren .
Men så vokser barna til og flytter hjemmefra. Men ikke lengre enn at de er hjemme ganske ofte. Det er koselig det.
Nå som vi har bare har hun på 10 hjemme er alt blitt roligere og vi har masse med tid. Det er godt det også.
http://blogg.hobbyboden.com/randi
Det å være mor og skulle være kreativ er liksom ikke alltid like enkelt hos meg forsvinner all glød i det jeg kommer hjem fra jobb og hentet i barnehage så gjelder det at knøttene ikke rekker å sovne før maten er på bordet. Katten skal ha mat det skal fyres i fyringsmaskinen og alle koseposene (skittentøyposene) fra barnehagen skal ekspideres.
Hvordan blir det med enda ett slikt troll som lager skittentøy, ikke skal sovne før middagen og som springer rundt.
Når jeg har lest paddington for 1001 gang så orker jeg rett og slett ikke annet enn å stirre på Tv...Så jeg forstår hvorfor krativiten forsvinner.
så sant så sant.... sjøl om mine håpefulle ikke e store nok t mobil og fri faimilie enda..
nå har jeg kanskje sagt det en gang for mye- men du er min favorittspaltist. og hver gang treffer du helt med dine innlegg timine tanker, humor, ideer osv. i dag er helt til å kjenne seg igjen i, dog ringer ikke mine små til meg på vei hjem, men energien ogkreativiteten er borte innen middagen er spist. da inntar jeg lett sofaen og tar min stille pc stund som er vanskelig å gå ut fra igjen. her får jeg daglig nye ideer som jeg drømmer om og planlegger i detalj på jobb...men så forsvinner den gradvis i barnehagegarderoben og under kjøkkentjenesten etter middagen. og her har du meg igjen i min stille stund bak pc etter endt kjøkkentjeneste på såta.....
du var lærer skrev du en gang..men nå da? er det en hemmelighet eller kan nygerrige fru såta få høre det??? skikket litt på din gamle blogg forleden- og da så et ut som du stylet et hus??!!??
i går heklet jeg en mormorlapp, ligner nå ihvertfall en del på det....hvilken størrelse nål og garn har du`???og når du skifter tråd- lar du den gamle bare henge der og tar den opp igjen når du skal bruke den`???da blir det tråder i en strek bak liskom...best og feste og klippe av og ta den helt på nytt når det er den fargen sin tur igjen? ble bare en prøvelapp igår, skjønner ikke oppskrifer, så vi kikket og kikket på en heklekant på et håndkle og prøvde oss med en mailforklaring. men der stod det ikke at man må snu hver gang man er kommet rundt liksom, det så jeg et annet sted og det virket rett, det gjør du også??? men gu så fort det gikk når jeg kom inn i det, alltid like morsomt når noe går fra utrolig vanskelig til kjempelett.
ha en flott kveld!!!
skal se om jeg ikke får inn et innlegg i kveld, holder på å forberede smykker for salg, spent på hvordan det mottas, er jo et stykke fra kommentarer som gu så fint til at det kjøpes. vil lage andre former og tekster også, har litt ideer der, så gjelder det bare at de ikke alle får forsvinne sammen med lavt blodsukker i barnehagegarderoben....;)
stor klem til deg fra meg.
Her kan einkvar kjenne seg igjen trur eg. Ja, bortsett frå nokre felles kjente bloggdamer som produserer og produserer på løpande band.
Hos meg er barna vaksne nå, men eg hugsar korleis det var. Eg var trøytt nesten heile tida, det var som energien berre blei sugd ut.Nå hadde me ikkje fri familie på den tida, men eg var enten i fjøset eller ute på jorda. Det var det same då også; MAMMA vett du ka an ... gjere? Eller; MAMMA ka tid komme du inn? Hu ... seie at eg ska rydda rommet mitt, hu har vel ikkje någe med det. MAMMA...
Nå saknar eg maset...kven skulle trudd det. Eg er ikkje meir kreativ nå heller, bortsett frå i hagesesongen då seilar husarbeidet sin eigen sjø.
Ha ein kreativ kveld :)
hvem som helst kan kjenne seg igjen der ja... jeg syns da likevel du er svært så kreativ jeg:)
Emmeline..., tror vi lver 2 paralelle liv. Bortsett fra at 3 av dine barn er byttet ut med min mor i den fra familie greia :-)
Ho-Ho! Neste Tilda er faktisk satt på fetekur, har lagt til 0,5 cm i bredden på alle mønsterdeler. Måtte løfte hodet litt, ellers ville hun bli uten hals. Og er det noe vi damer som vokste ut av str. 36 for en del år siden trenger, så er det en slank og lang hals. Etter søm og vrenging av armer og bein, så ser hun fortsatt slank ut, bare lettere å jobbe med. Ellers må jeg si at jeg sitter her med en lett rødme i kinnene. For mens du raskt er innom, så vet du selvsagt hva problemet med sida var, og du hadde visst det lenge. Det er jo ganske så pinlig, at i løpet av nesten seks måneder så skjønte jeg ingen ting. At jeg ikke ropte det ut noen måneder før. Skriv hvor du har bildene fra, jeg ble så nysgjerrig på noen av dem, og ville sjekke mer, vet du. Klem.
Neimen, er du her idag igjen? HAr likosm blitt et fast innslag i kveldskosen her, må ha deg med i rutinene, hihi.....Skjønner godt jeg at kreativiteten ebber ut rundt middagstider når du sitter i telefonen fra to til fire, hehe...
KLEM
Kjenner meg så igjen!! Ønkset meg 2 timer helt familie fri idag, har fått en ny TIlda pakke i posten og hadde så lyst til å sy den!!! Skal sette meg litt nå da!! Men nå er jeg jo egentlig veldig sliten!!
Ha en flott kveld!
Får jeg lov til å si at jeg skjønner deg godt? Selv om jeg har null barn og null mann, bare en samboer som alltid er hjemme senere enn meg;)
Hva skjer om du ikke tar telefonen? Var jeg grusom nå? Man må jo ta telefonen, jeg skjønner det;) hi hi
Det beste med å h masse ideér er å skrive de ned, lage en liste over hva man har lyst til å finne på og lage. Også kan man gjøre det når man orker:) Det er veldig morsomt å streke ut ting man har gjort også. Jeg er skikkelig liste-menneske;)
Man MÅ ha dimmer på lysekrone ja.. det blir alt for sterkt lys. Også sparer man jo pærene:)
Gleder meg til nok et morsomt innlegg fra deg i morgen;) Det er nesten;) det første jeg gjør nå jeg våkner om morningen, logger på og leser Emmelines...
Ha en fin kveld!
Klem fra meg
Hihi..må føye meg inn i rekken av andre flirende jenter rundt her. Alle har vi vel våre dager, uker...eh..måneder? Jeg for min del prøver i det hele tatt å glemme tanken om at "jeg må"..jeg tar ting som de kommer, og blir det flere uker mellom hvert kreative innslag, ja da får det heller bli det. Å legge press på kreativiteten får den bare til å gjemme seg. Snakker av erfaring! Barn, hjem og jobb krever mye, kanskje mamma kan kreve en fast kreativ tid uten klikk?
Hærlig :o) Du har en god penn (eller tastatur :o)) Jeg koser meg virkelig med innleggene dine Emmeline. Kreativiteten her i huset er lagt på hylla til etter skolen er ferdig tror jeg. Nytter ikke med prosjekter her. JEg har liksom tenkt at ting kunne males, men det skjer ikke noe mer. Av og til når jeg kommer hjem har jeg glemt planene mine på bussen også...irriterende. Husker liksom ikke hva jeg skla gjøre i skolearbeidet mitt heller.... Men jeg håper det er den så kalte vinterdepresjonen som ligger som en tykk tåke over hodet på meg også dukker jeg frem igjen utpå vår parten når krokus, snøklokker og påskeliljer blomstrer. ÅÅÅÅÅjeg gleder meg.
Ha en krativ helg ;o)
Klem fra Whoopsi Daisy
Hei Emmeline!
Jeg er innom bloggen din nesten hver dag. Synes du har svært mange gode historier! Ikke så flink å legge igjen kommentarer, men etter denne historien klarte jeg ikke å la være! Med fire barn, full jobb og fri familie, kjente jeg meg veldig igjen!! Så vidt vi har tid til å jobbe mellom to og fire ;)
Du skriver fantastisk bra! Stå på!
Trots att du upplever att kreativiteten förvunnit så har du en underbar blogg!
Økonomisk sans er flott!!! Så mange flotte bilder du viser i dag, i tilleg til dine humoristiske kvardagsskildringar. Herlig:0)
Ja jeg forstår at det tar tid å kommentere alle bloggdamene som er så snille å skrive på den supermorsomme bloggen din. Jeg føler meg riktig så beæret over å få to kommentarer på samme innlegg fra deg. Og... ja.... jeg har lagt ut nytt innlegg. Så nå sitter jeg her spent og venter på den koselige kommentaren fra Emmeline:o) Nei da... slapp av, jeg rekker ikke å skrive så mange kommentarer jeg, men jeg besøker bloggene. Ikke noe press fra meg altså. Ja hvor blir den kreativiteten av i løpet av dagen.?.. Mulig min kreativitet også ender i dine barns mobil... ikke vet jeg. Men timene på ettermiddagen og kveldene går iallefall fortere enn ellers på dagen. Men kjære fru stress-mestring... pass på så du ikke blir sliten av alt du ikke rekker. Dette kan jeg alt om.
Å hjelpe meg jeg kjenner meg igjen. Derfor må prinsessa bli med mamma på jobben etter skole. Til dels for å få fred fra telefonen og tildels for det funker bare ikke å sette ei 10 år gammel jente til å gjøre lekser alene.
Hadde 17 telefonsamtaler i løpet at to timer. - Jeg kjeder meg! Hvor mye er klokka? (se da vel på kjøkkenet! -nei for jeg ser Timo og pumba) Kan jeg gå på msn? NEI!!! JO!!! NEI!!! OSV. Sånn fortsatte de laaaaaaaaaaange hele to timene.
Så nå får hun ikke være hjemme alene. (kan tro hun synes det er kjipt ha ha ha ha ha ser det ut som jeg bryr meg- nooot)
Det positive her er at vi har også fri familie. Men jeg vil ha fri fra familie når jeg er på jobben liksom. he he
Har gått glipp av noen innlegg her ser jeg. Men det er faktisk ikke min feil. Fikk ikke legge igjen kommentar til deg og det er litt langt å rope til Bergen. (det kan være det hadde gått med røyksignaler ha ha ha.....å nei det er molly det)
Håper du har det bra og koser deg med dine søte små telefonuhyrer;O)
Ha ha... ser du skal ha Åse-søster til å riste ei viss trønderdame. Er det noen hun kan frykte, så er det vel å møte fru Emmeline.... ja hun med agurken! Men forøvrig må jeg si meg enig om boka...ble skuffet jeg også.
Hehe, ja her kjenner vi oss alle igjen!!!! Fri familie hos meg også... Når jeg tenker etter så skulle vi jo enda hatt disse telefonene med snurre ledning, å som ungene hadde respekt for... for det var jo noe vi ikke hadde råd til, sånn egentilg;) Å ikke minst: de satt fast i veggen;)
Men på en anne side er det jo godt å vite hvor de er, men ikke nødvendigvis vite når de er sultne....for det er de jo alltid, i grunnen....:)
En riktig god natt til deg Emmeline!
Klem:)
For en fin "haug" med puter....har litt tekstil oppi hodet mitt nå. Må finne ut hva jeg skal ha fremover i farger og stoffer osv:)
Ja den filmen der er bare artig:) Har ledd nokså mange ganger av den:)
Skapet er vi fornøyd med, fint at vi likte det like mye begge to så slipper det bli krangel og diskusjon. Er spent på str..2 meter er noen meter å fylle. Ser for meg at vi vil bruke årevis på å fylle det med stæsj. Rik..hm..nei det vil jeg ikke vite. Er han det så kan han fortelle meg det om 3 år:)
Seriøst, da jeg leste den ene kommentaren reiste håra seg på hele kroppen her. Tenk å hatt sånn uflaks, at de faktisk flytta i nabohuset? Det er vel nesten umulig men jeg vet også at verden er liten og ting kan skje. Da tror jeg at jeg hadde dødd... Jeg håper jeg ALDRI noen sinne får naboer som bråker så innmari da de fester igjen. Jeg sa til dama at det går jo faktisk an å ha en fest uten å holde hele familier i nabohusene ditt våken....Dumt de ikke flytta før jul så hadde det nok blitt en fantastisk nyttårsnatt her i Tromsø;)
Jeg regner med at familien vil bli lei av telefoner etter en viss periode. Ellers får du ta saken i egne hender å ringe DEM ned slik at de blir drittlei
Hehe,kan se det for meg,du forteller så levende at man får følelsen av å være midt oppi det.Bare nyt det,snart er de fløyet ur redet,som svenskene sier...Klems:)
Det er jo et tegn på at du er evig optimist,og det er godt å ha med seg.
Vi har også fri familie,og det er jo meg de ringer når de kjeder seg og venter på båten ut hit el.lign..Ikke alltid like inspirerende.Sluttet med mobilsvar for mange år siden etter at sønnen hadde lagt igjen en skikkelig saftig melding fordi jeg hadde skrudd den av(han maste om noe)..
Synes det ser ut til at du får gjordt ganske så mye kreativt jeg..
Natta & stooor klem fra Randi
Det kommer en dag i mårn, du må tro og håpe at i...lalala, Godt det ikke er lyd her nå!!
Du skal se at kreativiteten kommer i morgen, du kan jo alltids "glemme" mobilen et eller annet sted;0)
Og forresten så er du utrolig kreativ, du kreerer de morsomste blogg innleggene som perler på en snor!
Om det er en fattig trøst, så får jeg ikke gjort halvparten av det jeg skal/ønsker å gjøre jeg heller, og det med mammapermisjon og "bare" to unger;0)
Torsdagsklem fra Annie...ehm..Aina!
Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver nå altså :-) Jeg får stadig telefoner ang" Kan jeg ta resten av sjokoladepuddingen" og " kan den og den være hos meg" el "jeg skal i bursdag i dag, har glemt å si det". Er det rart man stresser seg opp? Skjønner deg så godt og selv om kreativiteten er på topp om morgenen så blir den sugd ut i løpet av dagen. Sånn er det vel bare å være mor da:-)
Overskuddet kommer vel med våren håper jeg da! Stor klem fra Mette
Jeg har bare en ting å si:
Velkommen i klubben.
Min gjennomføringsevne forsvinner i det jeg tråkker ut av kontoret :)
Hej Emmeline
moste skratta över din text ...så blir det med barn också i tyskland...mobilen o telefon var inte min, o bilen köra efter middag bara före barn ...
den job var förbi hos mig, om min barn flytta üt - nü är det trevlig här, med mycke tid före min hobbys o sånt ...o dom komma järna före besök :-)
kram Barbara
hehe akkurat sånn er det her også, ringing i ett sett, tom krangling mellom søsken og så skal jeg liksom mekle i telefonen , holder på å bli gal til tider;)
har også mange planer , men lite blir gjort, kommer seg sikkert utover våren, håper jeg:)
Må alltid innom deg og lese dine fantastiske historier;)
Det er kjipt når kreativiteten strømmer på, men du må vente så lenge og bruke deg opp på andre ting. Det verste er hvis man da endelig får energi og tid, men har glemt alle de gode ideene...det er sånn som skjer meg innimellom...prøver å rable det ned et eller annet sted da, men som regel går det rett i glemmeboken eller dukker opp fra glemselen en annen gang jeg ikke har tid:)
Hei
Jeg kjenner ikke deg, fant denne siden via ørten linker på andre fine blogger :)
MÅ bare si at du skriver veldig godt og morsomt, og at du lager veldig masse fine ting! Jeg skulle såååå kunne laget sånne små søte hekle lapper som det er bilde av lengre ned her..
Mvh Torill
He, he, kjenner meg litt igjen her ja. Har datter med over en times skolevei. Stakkars. Hun ringer flere ganger i løpet av den reisen. Du kan jo skrive bok, kåserier eller lignende. Hørt det før?? Men ellers så må du ikke slite deg ut av forventningspress om å "levere". Og du må ikke engang tenke på å kommentere tilbake til alle som er innom deg. Bloggingen må ikke bli noe en må. Nå kom jeg akkurat til å tenke på at du holder kurs i stressmestring....
He he he he ! Hvem som ikke kjenner seg igjen i en sånn situasjon! Er jo glad jeg da at vi ikke er flere enn to på vår fri familie!!!
Skjønner jo godt hvor den kreative energien din forsvinner.. den ligger vel å roterer rundt i mobil nettet!!!
Ha en flott ettermiddag på fotballkamp da emmeline!
hihi, du får sagt det du Emmeline ;) Ja det blir nok mye mobilsamtaler nå som det er så enkelt for oss! Tenk før da? Når vi ikke hadde mobiltelefon! Vi overlevde da også, selv foran brødboksen ;) Som alltid, et morsomt innlegg fra deg, du får meg alltid til å le du ;) Du skal nok se, motivasjonen dukker nok opp skal du se! Jeg har iallefall perioder det er mindre motivasjon enn andre. Du skulle sett meg i dag når jeg visste at jeg bare MÅTTE vaske gulvene, for jeg hadde jo egentlig tenkt å gjøre det i går. Så jeg måtte i grunn gjøre det før mann min kom hjem fra jobb som slutter kl. 15. Og hva gjør jeg? Joda, står tidlig opp og somler bort hele dagen og når klokka er ti på tre, må jeg kaste meg over skurebøtta i full fart! Men da skal jeg love deg jeg fikk fart på meg også. Jeg er litt sånn, må hoppe ut i det ;) Kan jo ikke akkurat "kose" meg med gulvvasken hele dagen.. hehe..
Nei nå skal jeg gå å male litt ;) Får litt hjelp i dag, og da går det alltids litt greiere! Ønsker deg en fortsatt fin torsdagskveld!
Klem fra Beth *Klikk*
Tusen takk for di lange helsing, Emmeline! Poenget var ikkje at eg ønska skryt for bloggen eller det eg lager, men ville gjerne vite kven som har vore der... Og tenk: 9kommentarer; eg er veldig fornøgd med det, til tross for at ca. 90 stk har vore innom ...
Men nok om det. Tok bussen i dag, og håpa at eg skulle få oppleve ei trylledame eller andre morsomme ting sånn som du, men det var egentlig ganske lite spennande! Kun to tenåringsjenter som såg ut som om dei hadde ramla oppi sminkeskrinet, og fniste og lo!Det må være deilig å være så bekymringslause... Ha ein flott kveld!
Fri familie er vel båd en velsignelse og ikke, men du har flere som ringer, tror min minste ringer omtrentlig like masse som en tre-fire unger tilsammen:S Kommandøren starter gjerne hver samtale med "hvor er du nå?" Det gjelder å ha full kontroll. Ellers så kjenner jeg meg litt igjen i å ha mange gode ideer og forsett, men har litt lett for å smuldre opp i løpet av dagen. Skylder på årstiden og været, bare vent til lange lyse dager;-) hehe
Legg inn en kommentar