Årets juleblader

Så er de fleste julebladene på plass i butikkhyllen ( Det mangler vel bare ELLE, som kommer 7.desember?) Jeg har selvfølgelig alle, og trenger vel ikke å gå nærmere inn på hvor populært akkurat DET er her i huset!

Jeg er alltid spent på julebladene, og syns at forsiden bør være litt glamorøs! Derfor rangerer jeg både forside og innhold. I år vil jeg gi forsidene på Interiør Magasinet og Boligpluss en delt førsteplass, Maison sin forside får tredjeplass og Vakre Hjem og Interiør får fjerdeplass.

Magasinet Jeanne d'arc living får definitivt bunnplassering. Hva i all verden er dette for en grå og trist juleforside? Det stopper ikke der. Jeanne d'arc jentene skal virkelig ha ros for å ha revolusjonert nordiske interiør på så mange måter, men huttemegtu for en supertrist jul de presenterer. Jeg ser for meg Emmeline liggende i en rusten seng, innpakket i en striesekk for å holde kulden ute. Julematen er en gammel nøtt pakket inn i avispapir. O happy day:) Selv om det trolig er en fransk rustikk nøtt på menyen, er ikke dette jul for meg. Det blir rett og slett tristessejul!

På den andre siden av skalaen har man ROM 123 som vanligvis pleier å ha; klipp ut en orange due, så har du julestemnigen på plass-vri på julen.I år var det overraskende mye tradisjonell jul der faktisk, og jeg syns det var et kjekt juleblad!

Det kan se ut for at noe av juletrenden er at det ikke skal pyntes så mye til jul. I nesten alle julebladene presenteres minst et hjem som kun har pyntet med en enkel nellikappelsin i et vindu, en bukett med røde tulipaner, eller kanskje de har en julekake gjemt i en skuff? Det er i grunnen litt kjipt spør du meg. Jeg har en mistanke om at mange av julereportasjene blir laget på vårparten, og at det kanskje er grunnen til at julen er så lite tilstede?

Julestue fra InteriørMagasinet

Hyttejul blottet for julenek og julehjerter, kan du også ha for meg. Denne gangen syns jeg at Interiørmagasinet hadde et litt for eksklusivt tilsnitt, med maskuline gigahytter uten kos og stemning! Bonytt favner som alltid vidt, der er det noe for enhver smak- men i år blir det minus for puslete juleforside!

Etter å ha lest alle mine juleblader fra perm til perm ender jeg nok med BoligPluss, Vakre Hjem og Interiør samt Maison som mine tre favoritter, selv om jeg er LITT i tvil. Kanskje jeg er blitt for godt vant med lekre bilder fra bloggene?  Personlig syns jeg iallefall at årets interiørjulebladene mangler det lille ekstra, men kanskje det bare er meg? Hvilket juleblad er din favoritt?

Julehylle

Første søndag i advent, men hvor er egentlig alle stakene mine? Jeg kjøper jo nye hvert eneste år, og burde kanskje sortert kassene mine i litt mer kronologisk rekkefølge hver januar. Da slipper man dette vannvittige dra-opp-som-en-gal-av-femten-kasser-opplegget hvert år i desember. Det eneste som minner om at julen er i anmarsj er min nye tallerkenhylle:)

Du kan tro Emmelinemannen ble knallsur da jeg kom dragende med denne hyllen samme dagen som jeg kom hjem. Det ble en hurlumhei uten like. Emmelinemannen mener det er helt VANNVITTIG at jeg kan klare å shoppe samtidig som jeg har bodd skjermet på lukket sunnhetsavdeling, langt inne i en skog.

Da måtte jeg jo svare at Emmeline har det spesielle  talentet at hun klarer å shoppe uansett hvor hun befinner seg. Om Emmeline blir plassert i fengsel med brev og besøksforbud vil hun likevel smugle ut en beskjed om at noen må shoppe for henne. Så vet man at et eller annet sted der ute i verden, står det en tallerkenhylle og venter. De dagene man er lei av vann og brød, hjelper det å tenke på hvor fint det skal bli når man pynter med noen svibler og julebøker hyllen! Veldig veldig lurt tips for alle som skal i fengsel i løpet av de neste ukene:)

I dag går dagen med til å rydde, vaske, bake kakemenn og tenne lys...Hvis vi finner en av de mange stakene vel og merke. Håper dere koser dere alle sammen:)

Alive and kicking:)

I dag har jeg fått etterlysninger på epost, på sms og på bloggen. Har jeg ikke tenkt å komme tilbake snart? Det har jeg selvfølgelig. Det er bare novembermørket som har kommet som en overraskelse på Emmeline. Jeg har nesten glemt hvordan det er å blogge i tussmørket. Man må rett og slett stå klar med kameraet i det korte øyeblikket det er dagslys, og jeg har altså ikke vært klar!

Fra i morgen braker det løs her hos meg. Da skal det knipses og pyntes når mine femten kasser med julepynt hentes ned fra loftet, og alle hjerter gleder seg. Bortsett fra Emmelinemannens hjerte da selvfølgelig. Han lukker øynene, og sukker tungt når vi snakker om morgendagens store pyntemaraton.

Han mener at det ENDELIG har blitt orden etter at han har vært alene-hjemme-pappa i en måned. Mens jeg har vært borte har brudebildet vårt blitt plassert på toppen av en hylle, sammen med førtifire lysestaker, kan du tenke deg? Emmelinemannen vil rett og slett ha Emmeline på en hylle for å få orden i sakene, men det går jo ikke i det virkelige livet.

For nå er Emmeline tilbake med alle sine femten kasser med julepynt mens hun roper at hun står under mistelteinen på trøndersk hver dag i hele desember. På tirsdag begynner Jul i svingen på barnetv også, så det lover bra for førjulstiden. Har du ikke sett Jul i svingen? Det er virkelig en av mine store favoritter innen julekalender-serier. Håper dere har det bra alle sammen, sees i morgen:) SO LONG! Bilder er i dag lånt fra Greengate.

En uke igjen

For dere som lurer på om det er et problem å ta tre uker fri fra blogging? Nei, det er det ikke! Det går faktisk som en lek. Så lett at man lett får sjokk når man kommer innom egen blogg og leser alle hilsener som ligger der. SÅ søte dere er! Tusen takk:)

Emmeline har de siste ukene trent fra morgen til kveld. Det har vært gulrotknasking, vanndrikking, sykling, svømming, fjellturer og jumpa. Det har vært superduperkjekt, og snart kan jeg notere minus tredve. Flott både for helse og humør. Nå er det en uke igjen av oppholdet. Dermed har jeg så smått begynt å venne meg til tanken på at jeg skal hjem til juleforberedelser, mann, barn, jobb og blogging Jeg gleder meg masse:)

Her forleden fikk jeg en telefon fra symaskinreparatøren hjemme. Han lurte på HVA jeg hadde brukt symaskinen min til...? Til å sy svarte jeg. Da lurte symaskinmannen om jeg hadde kastet symaskinen min i gulvet? Nei, svarte jeg -men jeg har brukt mye tid på å titte inn i det hullet der undertråden skal være. Undertråden krøller seg uansett hva jeg gjør. Hmm, svarte symaskinmannen. Den er ferdig reparert og det var omfattende skader på den.

Sannheten er at jeg aldri har kastet symaskinen min noen steder. Den har muligens kastet seg selv utfor et stup på en dårlig dag, hva vet jeg? Dermed sitter jeg her i ødemarken og lurer litt på hvordan Emmeline har klart å gi symaskinen OMFATTENDE skader bare ved å kave litt med undertråden? Det neste er vel at man blir beskyldt for mord, fordi man har meldt seg på et begynnerkurs i hekling!

I den anledning vil jeg sende en hilsen til min reparerte symaskin: Be aware, mor er snart tilbake og da skal vi sy. Med andre ord bør du løpe for livet så fort undertråden kan bære deg:)

Gleder meg til å "se" alle dere andre igjen også. Håper alt er bra med alle mine gode bloggevenner! Bildene er fra fjorårets jul hos Emmeline, snart er det tid for ny sesong. SO LONG!

Livsstilsendring

De siste dagene har det vært stille her på bloggen. Etter Stockholmsturen gikk det nemlig slag i slag. Jeg tok fly til Oslo, kjøpte meg rød og fin (Vinmono-) Polo som jeg kjørte hjem til Bergen. Dagen etter bar det avsted med bilen til treningsleir.

Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg er med på et livstilsendringsprosjekt som går over to år. Denne gangen skal jeg være borte i en måned.

Jeg er litt ambivalent i forhold til å skrive om livsstilsendring på bloggen. Jeg forsøker å ha et skille mellom det å være personlig, og det å være privat. Min blogg blir lest av mange, og da må man tåle noen negative kommentarer. Det er likevel ikke alltid like lett å få de negative kommentarene ut av hodet. Derfor har jeg ikke skrevet så mye om den private delen av Emmeline. Dette er et utrolig viktig prosjekt for meg, men det er ikke noe interiørprosjekt som egner seg for bloggifisering.

Når det nå blir lengre mellom oppdaterte blogginnlegg, er det fordi jeg er avsted på rehabilitering. Her er det fokus på trening, kosthold og kognitiv terapi. Livsstilsendring sitter til syvende og sist ikke i magen eller i beina, det sitter i hodet. Det handler om å ha tro på at man kan endre livet, og gjøre noe med det som er vanskelig. Det handler også om å gjennomføre de endringene man har bestemt seg for, og her kommer treningsoppholdene inn. I løpet av to år skal jeg gjennomføre fire treningsopphold. Dette er mitt andre!

Jeg føler meg knallheldig og priviligert fordi jeg er blitt plukket ut til å være med på dette prosjektet. At det var noen som hadde troen på at jeg ville lykkes! At også jeg kan klare å leve et sunnere liv. At jeg har mann, barn, familie og venner som heier meg frem. Det er en fantastisk følelse!

Dette er grunnen til at det vil være roligere dager på bloggen min i november. Jeg kommer nok med noen innlegg i ny og ne, men satser på å være tilbake for fullt i desember. Tilslutt vil jeg sende en spesiell hilsen til Cathrine; Gratulerer med åpningen av ny Riviera Maison butikk i Bergen i dag. Jeg gleder meg til å se butikken LIVE når jeg kommer hjem:) SEE U AROUND!

Bildene er lånt fra Riviera Maison;)