Tusen takk for alltid like koselige hilsener på lysinnlegget mitt. Jeg skal være ærlig med dere; Selv om jeg har en hemmelig facinasjon for store lysende nisser i plast, så er det begrenset med lysvirksomhet her hos meg. Å balansere mellom harry og himmelsk i julelysverdenen er en kunstform som jeg ikke har begitt meg ut på enda... Hadde jeg prøvd, så hadde nok Emmelinemannen stoppet prosjektet i den spede begynnelse.
Lørdag er det tid for lysfest i Bergen. Omtrent 25.000 mennesker samler seg i fakkeltog rundt Lille Lungårdsvann. Det er underholdning, man synger julesanger, juletreet blir tent og det er fyrverkeri. Samme dagen har de berømmelige Sundtnissene sin første synge og danse opptreden i vinduet på Sundt, en stor butikk her i byen. Jeg syns Sundt nissene er verdt et besøk. De har ikke akkurat utseendet med seg stakkars, og den ene må holde på hodet sitt av ukjent grunn. Det er ganske skremmende egentlig og det er nettopp derfor de må oppleves.
Jeg har et spesielt minne om Sundt nissene. Jeg var ganske fersk som lærer, og tenkte i min naivitet at det ville gå supert å gå alene med 27 elever på teater. Det var rett før jul, og vi var sent ute til forestillingen. Ungene hadde fått klar melding om å gå på rekke to og to bak meg, og vi småløp gjennom byen.
Da vi rundet hjørnet ved Hotell Norge hadde omtrent hundre mennesker tatt oppstilling foran vinduet på Sundt. I samme øyeblikk ble gardinene trukket til side. Musevisa gjallet over høyttalerne og de to vannvittige nissene begynte sitt ganske enkle danse- og vinkeshow.
Jeg snudde meg mot klassen for å si at vi ikke hadde tid til å se på showet, men det var ingen elever der. Alle knøttene hadde stormet bort til menneskemengden. De hadde lirket seg innimellom, og sto helt foran ved vinduet. Tilbake på Ole Bulls Plass sto jeg igjen. ALENE. En ensom lærer med 27 teaterbilletter -og ingen barn.
Nissene danset og tiden gikk, og jeg ble mer og mer svett. To minutter før teaterforestillingen vår skulle begynne, ble gardinene dratt for igjen, og på et blunk var de tilbake igjen. 27 barn stilte opp to og to-som om ingenting hadde skjedd. Jeg hadde imidlertid klart å opparbeide meg en puls på tohundre bare ved å stå og vente. Heldigvis rakk vi forestillingen. Såvidt.
Jeg glemmer det aldri.
Ha en super lørdag enten du skal på julegateåpning, eller du åpner ditt eget lysshow hjemme;)