Flytende i en Tine K-kurv på Nilen

Det har vært et labert bloggeår, ingen tvil om det. Jevnt og trutt tenker jeg at jeg skal kaste inn årene, og la bloggelivet seile sin egen sjø. Så ignorerer jeg min egen blogg i ukesvis (*og alle andres) og lar den gå for lut og kaldt vann, som et lite Mosesbarn i sivet...

Men så går man der langs vannkanten, og overalt møter man fremmede folk som spør: Er du syk? Er det noe gale? Hvorfor blogger du ikke? Så ser man litt på bloggen sin, og syns den krever mye stell, men også er blitt en sjarmerende liten baby, og så tenker man. Nei, søren heller. Jeg kan ikke slutte likevel!  Så henger man bloggen på tørk for n'te gang og tar fatt igjen!

Stakkars Jostein Bever går rundt og venter på at moren skal komme ut av skrivesperren for å forsikre alle om at han ikke har blitt narkoman. Jeg skulle vel også ha skrevet noen bevingede ord om at det var Boligmesse i Grieghallen forrige helg, og at vi hadde det så knallkjekt. For det hadde vi.

Hallvor Bakke var akkurat passe småfrekk der han satt i sofaen, og fortalte at han hadde gravd opp hekken sin med gule blomster ( -fordi man skal tørre å stole på seg selv og hjertefølelsen!) Han tøffet seg også, og sa at alle damene måtte slutte å løpe rundt i tunika og like Shabby shic ( *hehehehe.....)

Hallvor Bakke syns også at stygge ektemenn-hekker bør selges på FINN.NO, fordi det alltid er noen der ute som elsker det som vi andre hater! (Vi snakker hekker i ulike farger- vi snakker ikke salg av tunikaer eller ektemenn. Bare sånn for ordens skyld!)

Jeg skulle også ha skrevet litt om Tine K som var et HELT VANLIG MENNESKE, noe Emmeline syns var veldig forunderlig. Da helt vanlige mennesker stort sett ikke har sine egne møbelkolleksjoner!  Derfor har Emmeline i dag kjøpt seg en ny lykt fra Tine K, som vel strengt tatt ikke hadde en helt vanlig pris, men skitt au... På lånebildet under ser du Tine K og Bodil Bo snakke om barn og bryllup i New York!

Siden det har gått noen dager, skulle jeg kanskje heller bare ha skrevet litt om dagliglivet her hjemme, som i dag fikk en ekstra swung fordi Emmelinedatteren hadde besøk av en aktmodell på skolen. Han satt på et bord midt i klasserommet, med dinglende tissefant i tre timer. (*Jeg tror det blir litt ukorrekt å skrive tre STIVE timer) Dermed har Emmelinedatteren underholdt sine søsken med alle slags detaljer. Lukket de opp vinduet, sånn at det kom vind på den nakne mannen? Ja det gjorde de! Var han naken i pausene? Ja det var han! Fikk han plutselig flygetiss? (*Har du ikke hørt ordet før? Ikke jeg heller!) Nei, han fikk ikke flygetiss. Tissen hang fint på plass hele tiden. Uten flyging!

Så nå har begge de yngste Emmelinebarna bestemt seg for at de ikke skal ha kunstfag på videregående. For sikkerhets skyld. Kanskje det er derfor de har slettet alle bildene Emmeline tok med lånt kamera i helgen? Sånn at man ikke blir fristet til å ta fatt på den kunstneriske vei, eller på bloggeveien for den saks skyld;) Men Emmeline satser på lånte bilder fra gode bloggevenner, som forhåpentligvis er villig til å donere litt drahjelp. (Hei Bodil Bo og Den gode Feen, og Kjerstis lille lykke) Jeg håper på at dere sponser dette innlegget med noen av deres fine bilder;) SO LONG!

Back to basic

Etter sommerferien har jeg ikke knipset et eneste bilde til bloggen. Fotoapparatet mitt er ødelagt, og huset har vært kaotisk. Men i går var Emmelinemannen i ryddemodus. Rettere sagt; Ryddediktator-modus. Han slengte puter og pledd veggimellom, og det grå sofatrekket som har prydet Ektorpen siden jul, fikk seg en solid vask i vaskemaskinen! Selv om det sto at trekket burde renses. 

I mellomtiden pilte Emmeline ned i kjelleren og hentet de hvite trekkene frem fra glemselen. Hello, vaskeklut på flekker, og ganske krøllete sofatrekk som blir skitne fortere enn svint...Det er faktisk sånn at jeg liker de hvite sofaene best, selv om man kan diskutere hvor fine de egentlig er;)

Emmeline tømte atter en gang kjøkkenskap og andre skap -og for snart tusende gang gikk turen til Fretex som nå har begynt å motta relativt nye kopper fra denne damen. Med prislappen på faktisk, shame on me. 

Men omsider har jeg fått ryddet kjøkkenhyllen, og kan knipse noen tradisjonelle bloggebilder som man egentlig har sett tusen ganger før...

Litt verre er det jo at Emmelinemannen har lagt den røde (*red light district) lampen for hat. Ut med den h.....bestemorslampen, sier Emmelinemannen, den passer ikke hos oss. Så plasserer han bestemorslampen på soverommet. Der står den på vent helt til Emmelinemannen går på trening, og vips så er den tilbake i stuen. I går fikk bestemorslampen lys i seg, og dermed har den fått audiens på nåde i anledning mørketid og problematisk leselys-situasjon.

Det er tross alt en TINE K lampe, sier jeg, den koster mange penger.  Det er den ikke verdt, svarer Emmelinemannen, du kunne laget en sånn skjerm selv ved hjelp av en rød strømpebukse... Jada masa, sier jeg til den selvutnevnte interiørkonsulenten, mens han setter opp små høyttalere i vinduskarmene rundt omkring. 

Jeg fikk i tillegg et fint veggbilde til bursdagen -og det kan jeg bare GLEMME å henge opp! Happiness is a destination plassert bak soveromsdøren og strykebrettet, og der kan happinessen bare kose seg.  Det er nemlig sånn at Emmelinemannen ikke liker disse brunfargene som Emmeline kommer drassende med. Vi pleier ikke å ha brune ting, så du får sette de brune tingene et annet sted, forklarer interiørkonsulenten.

Men som vanlig har Emmeline en plan, og tar derfor Happiness-skiltet sin skjebne med knusende ro. Det skal nok få komme til heder og verdighet igjen ganske snart. Bare vent og se!

Fint er det iallefall at jeg omsider har ryddet frem alle tingene jeg har fått i hus i løpet av sommerferien. På Glansdagen i Oslo fikk vi jo litt av hvert, og endelig har jeg fått på plass putetrekkene fra Kremmerhuset som jeg byttet til meg fra Den gode feen. Jeg har fått andre gaver også, så nå gjelder det bare å få knipset sakene i sitt rette element.

Disse koppene for eksempel, er nye fra GreenGate (*oiii, hvilken bombe!) Men de har jeg kjøpt selv. Jeg underholdt i en førtiårsdag for en tid tilbake, og da fikk jeg massevis av te i takkegave! Vi snakker Kusmi-te, til en million kroner kiloen! (På mange måter snakker vi Keiserens nye klær-te!) Dermed har jeg kjøpt meg to nye tekopper som jeg kan nyte godsakene i. I bloggeklisjeens ånd leser jeg interiørblad også. I dag har jeg tatt en titt i ROM 123 som har fin reportasje fra Glansdagen. Aaahh, det bringer frem gode minner. 

I dag har jeg også vært flink og knipset flere bilder som jeg skal vise i morgen. Sånn at det blir litt mer sving over bloggingen. I tillegg skal du få høre om da Jostein Bever ble narkoman....nesten! SEES:)

I befippelsen

I dag er dagen da Emmeline har prestert å miste busskortet sitt. Dette skjedde i befippelsen, som min mor så greit pleier å oppsummere. Min mor pleier nemlig stadig å miste nøkler eller minibankkort eller lommebok -eller eventuelt bare hele vesken med alle tingene oppi. Dette skjer alltid i befippelsen. For å være litt mer presis, er befippelse og forfjamselse noe i samme gaten, og i den gaten har jeg hatt meg en tur i dag.

Kort fortalt ble Emmeline regelrett overfalt på bybanen. Jeg hadde akkurat satt meg ned i fred og ro, da en voksen herremann satt seg ned ved siden av meg og slang armen om skulderen min.
Hva heter du, spurte mannen
Jeg heter Cecilie, sa Emmeline, siden Emmeline heter Cecilie i det vanlige liv.
Jeg heter Andersen, repliserte mannen. Vil du ha telefonnummeret mitt?
I løpet av denne ganske korte samtalen hadde jeg skjønt følgende;
A: Dette kan ikke være en helt vanlig mann.
B: Det er trolig lurt å takke ja og være blid, da denne mannen virker å være av tvilsom karakter!

Dermed takket jeg vennlig ja til telefonnummeret, som mannen deklamerte høyt for alle som ville høre. Etterpå lurte han på om jeg ville være med hjem til han? Nei, det kunne ikke Emmeline være, da hun tross alt var på jobb og på vei til et møte. Dette syns mannen var veldig leit, men heldigvis sto tilbudet ved lag, sånn at Emmeline til enhver tid kunne ringe til denne fremmede mannen hvis hun skulle komme til å føle seg ensom. Men husket hun telefonnummeret? Det gjorde hun selvfølgelig ikke, dermed repeterte vi det. Telefonnummeret altså.

På dette tidspunktet i samtalen hadde vi kommet til Nonneseter. Vi snakker EN stasjon av ELLEVE og Emmeline kjente at dette kunne komme til å bli en veldig lang reise. Så snakket vi litt om mannen sin jobb, før vi endelig var på Florida og mannen ville snakke om likbrenning.

Visste Emmeline (*eller rettere sagt Cecilie) at man ikke lenger brenner lik sånn uten videre? Nei, det visste jeg selvfølgelig ikke. Men sånn var det altså. Det var faktisk sånn at hvis man ikke skriver under på en lapp, så ringer begravelsesagentene på døren og leverer lik hjem til folk som straff for manglende underskrift Så må man ha liket liggende på sofaen hjemme istedet. Å gubbevaremegvel, sa Emmeline, det var dramatisk syns jeg. Ja, sa mannen alvorlig. Du skal ikke tulle med folk i den bransjen.

Så snakket Emmeline litt om at det hørtes ut som om det var lurt å skrive navnet sitt på en lapp, for hvem av oss vil vel egentlig komme på kant med folk i begravelsesbransjen? Så snakket mannen ganske mye om å ha et lik på sofaen: Liket var selvfølgelig kastet ut av kisten grunnet manglende navnetrekk på en eller annen lapp. Samtidig kjente Emmeline at det var ganske spesielt at mannen holdt henne i et kjærlig, men fast grep rundt skulderen.

Videre snakket vi litt om hvor mannen bodde. Så spurte mannen om Emmeline ville være med på svømming, noe Emmeline ikke kunne, da Emmeline tross alt fremdeles var på vei til et møte, og ikke kunne gå på svømming, dessverre!

Så snakket Emmeline FEBRILSK om svømming og jobben til mannen og at mannen var veldig heldig som fikk kjøre på Bybanen til og fra jobben sin. Emmeline snakket rett og slett som en gal helt til vi kom til Brann Stadion. Her skulle mannen gå av, og han ville ha Emmeline med seg hjem. Dermed begynte mannen å hale og dra i Emmeline sin arm for at hun skulle bli med. Men Emmeline skulle jo på møte, og var mentalt limt fast til bybanesetet med superlim, og måtte derfor love at hun skulle ringe til mannen når hun ble ensom istedet. I tillegg måtte Emmeline ramse opp nummeret ti ganger for å bevise at hun husket det til de ensomme stunde!!

Nå må det jo sies at Emmeline ringte et helt annet nummer i samme øyeblikk som hun ble ensom. Hun ringte rett til mannen sin jobb og sa ; HALLOEN FOLKENS! Dere kjenner ikke meg, men jeg har akkurat blitt underholdt av Lik-på-sofa-mannen i over tyve minutter. Han trenger en viss oppstramming / medisinering / oppfølging! Kanskje noen bør ta han med på svømming, mens noen andre sjekker om han har startet sitt eget begravelsesbyrå i smug på sofaen hjemme hos seg selv!!

Da Emmeline omsider kom hjem, oppdaget hun at hun hadde mistet busskortet i løpet av turen på Bybanen. I befippelsen altså....Skal Emmeline være ærlig så var det en ganske solid befippelse, i forhold til de ynkelige befippelsene som Emmelines mamma stadig skylder på! Nå lurer du kanskje på hva moralen i denne historien er? Moralen er: Skriv alltid navnet ditt på en liten lapp når du møter en begravelsesperson. For sikkerhets skyld altså.....You never know!

Dagens lekre bilder er hentet fra Hubsch sin kolleksjon. Dette er jo en interiørblogg må vite;)

Interiør og boligmesse i Bergen - endelig!!

Som dere skjønner henger det stadig grå skyer over Emmelines bloggelyst, og det handler fremdeles om tørketrommeldøden! Vi snakker tørkestativer overalt. Vi snakker uendelig med fotball på tv. Vi snakker alt for lite skapplass på kjøkkenet. Vi snakker ombygging av hytte og derfor sparekniv på strupen hjemme. Vi snakker kamera på reperasjon og kjipe-kjipis greier. Derfor ser jeg virkelig frem til å få påfyll på Interiør og boligmessen i Grieghallen 23.-25.september, og håper på å møte noen av mine lesere der:)

Noe av det Emmeline syns er gøyest med denne messen er at det er en SALGSMESSE! Grieghallen blir med andre ord gjort om til en gigantisk fristelse av interiørdelikatesser, og så kan man rett og slett shoppe så mye man orker. Interiørbutikkene stiller ut side om side, og her vil du finne de aller kuleste butikkene med utrolig lekre varer! Grieghallen skal ha egne vrimleområder, loungeområder, kaffebarer og kafeèr, og det blir mulig å tilbringe hele dagen her:) Søndag ettermiddag blir det også mulig å gjøre kupp, når messemøblene legges ut for salg!

For interiørbloggerne vil det bli arrangert BLOGGEFROKOST lørdag 24 september og der skal jeg visst ha bloggekollasj supplert med litt snakking...som jeg har fortrengt helt til jeg leste programmet!  Den samme dagen blir det messeseminar som er åpen for alle som melder seg på:) Tine K er en av mange som skal holde foredrag, det samme skal Bjørg Thorhallsdottir. Fredag snakker Hallvor Bakke om sin nye kolleksjon, og enda står det mye mye mer på programmet.

Priser og åpningstider er som følger:
Fredag 23. sept: kl 14-19
Lørdag 24. sept: kl 11-19
( Bloggefrokost starter klokken 10.00, meld deg på til trude.vaaga@possibility.no innen 15.september)
Søndag 25. sept: kl 11-17

Pris: kr 100,- (honnør kr 50)
Barn under 15 år er gratis.
Helgepass (fredag, lørdag og søndag): kr 200,- (honnør kr 100)
Bloggefrokost inkl. inngang og seminar kr 250,-

Denne messen er åpen for alle. Du trenger ikke være blogger eller bransjemenneske for å delta. ALLE kan stikke innom. HELE programmet for helgen finner du HER . Jeg skal være med hele helgen, og håper å treffe mange kjente og ukjente. For dem som vil ha flere detaljer, så kan man finne det på Interiør og boligmessen sin egen blogg, som du finner HER.

Jeg vet at Den Gode Feen. Design Shimmer, Bodil Bo, Fry Fly og Hjem og Lykke skal være med. Hvis ikke KARNA dukker opp, skal jeg personlig stille opp i utmarken, for å true henne på plass. Men kommer du?????

Her er det klart for dagens runde med sandspading i Sahara! Bloggedøden skal bekjempes ved hjelp av sortering og støvsuging og kanskje noen hortensia knabbet fra offentlig blomsterbed som Emmeline har sett på vei hjem fra jobb. SO LONG!