Svart og hvitt

I går fikk jeg meg en ny dørmatte med polkadotter. Den skulle egentlig være svart med hvite polkadotter, men jeg syns polkadottene ser mer grå ut enn hvite. Heldigvis spiller det liten rolle, for en dørmatte blir vel grå ganske fort? Dørmatten er av alle ting kjøpt hos Ellos, i anledning at de hadde tilbud på badedrakter. Badedrakter er for tiden forbruksvare hos meg!

Gangen malte vi i fjor. Gulvet ble hvitt, mens døren og speilet ble svart som kontrast. Skal jeg være ærlig så syns jeg ikke det er spesielt fint. Svart er vel egentlig ikke en fin farge. Svart er bare svart, og ikke min favoritt. Iallefall ikke hos meg selv. Nå blir gangen bare brukt som et forferdelig rotested for hele vår familie, så da kan det like godt være svart der ute. Som straff;)

Det er mange som lurer på hvordan det fungerer med hvitt gulv i en gang. Det fungerer heller dårlig, men så er gulvet her aldri blitt helt ferdig heller. Det mangler noen strøk-men siden gangen er sentral gjennom hele huset er det nesten umulig å få den ferdig uten at vi flytter ut.

Håper dere har det bra. Dataen min har begynt å knurre litt i det siste. Jeg har visst snart ikke plass til mer på denne maskinen, men jeg håper å få situasjonene under kontroll ganske snart:)

Ønsker alle en fin og fargerik dag:)

Interiør med IT-faktor

I går var jeg på besøk hos noen som hadde det SÅ fint! Jeg må innrømme at jeg egentlig veldig sjelden går inn til folk og får en sånn WOW følelse. Jeg er ikke så opptatt av hvilke farger andre folk har på veggene, eller om de har det ryddig. Jeg pleier imidlertid å legge merke til hvilke kopper man blir servert kaffe i. Rett og slett fordi jeg syns det ligger mye hverdagsglede i en fin kopp.

Dette huset som jeg besøkte hadde så mye IT-faktor at jeg nesten ikke kunne sove da jeg kom hjem om kvelden. ALLE detaljene helt perfekte. Det var de lekreste sofaer i beige og eksklusive puter med spennende trykk. Det var designerlamper, tøffe kurver og stilige bilder på veggene. Det var virkelig et av disse hjemmene det IKKE går mange av på dusinet. Vertinnen hadde valgt ting fra Tine K, Day, House Doctor, Bruka, Oliver Furnitures, GreenGate og Maileg. Kjente interiørmerker på rekke og rad, likevel var det et unikt sammensatt hjem. Stilig og koselig på en gang.

Det er da man kommer hjem til eget hus og bare sukker. Du kjenner følelsen: Jeg har lyst til å gjøre NOE her hjemme! Samtidig vet jeg med meg selv at jeg ikke blir lykkelig hvis putene er beige. Selv om jeg har sittet i verdens lekreste hus og memorert alle detaljer.

Hva er det som får oss til å velge enten det ene eller det andre? Er det sånn at retrojentene blir retro fordi de har et romantisk forhold til sin egen barndom på syttitallet? Er det sånn at de franske landstiljentene var frenetiske glansbildesamlere i ungdommen? Har noen og enhver av oss sett for mye på Madicken? Hvorfor drømmer jeg om et hvitt hus, samtidig som jeg sparer til pledd og puter med friske farger, roser og polkadotter? Kanskje det er en Hollie Hobby skade?

Det er klart at vi påvirkes av hverandre, men enkelte har likevel en større IT-faktor enn andre. På noen interiørblogger ser man dette tydelig. De har en klar formening om hva de liker, og jobber interiøret frem i sin egen retning. De er ikke så opptatt av andre, men har ofte peiling på trender, og holder seg oppdatert på de nyeste interiørkolleksjonene.

Gårsdagens vertinne fortalte at hun ikke lenger kjøpte så mye nytt. Hun hadde funnet sin stil, og spør du meg så var den helt unik. Jeg har en følelse av at jeg aldri kommer til å komme til det punktet! Men kanskje en dag? Hva tenker du om dette? Har du et interiørmål -og kanskje mer spennende: Vet du hvorfor?

PS: Bildene er i dag lånt fra Oliver Furnitures, rett og slett fordi jeg ønsker meg en tallerkenhylle derfra. Ikke særlig nytenkende med andre ord;)

Interiørbloggeri, tant og fjas

Det har ikke vært mye interiørblogging hos meg i det siste. Innimellom blir jeg så utrolig lei av eget hus at jeg ikke gidder å ta bilder. Etter to og et halvt år har jeg vist frem det jeg har, og mere til. Nå er jeg jo heldig, for leserne mine er visst like fornøyde enten jeg serverer hvite rom eller tant og fjas:) Så da går bloggen sin gang uansett.

I dag fant jeg frem julebøkene mine og satt dem opp i hyllen på kjøkkenet. Dette ble IKKE godt mottatt. Ungene mener det er alt for tidlig å sette frem julebøker, og det er jeg enig i. Men når regner aldri stopper, og tåken henger tung over byen er det deilig å tenne lys og kose seg med en julebok. Selv om det bare er september.

Apropos bøker: I går fulgte jeg en av guttene mine på frisøren. Mens jeg ventet, fordypet jeg meg i den udødelige Jan Thomas stylingguide for menn. Det var rett og slett sjokkartet lesning, og jeg ble dypt og inderlig begeistret. Det var blant annet et helt kapittel om hvordan menn bør påføre selvbruningskrem med tannkost, for å få brunkremen jevnt utover og likevel se bra ut med tredagers skjegg!

Er du mann og går med ringer, smykker eller armbånd? BE AWARE! Det finnes regler for tynne fingre og tykke fingre, smale håndledd og brede håndledd (!) Skjellsmykker skal kun brukes i syden, smokingbukser kan brukes til kule t-skjorter, men allværsjakke er NO NO NO! Det var rett og slett så fantastisk lesning at jeg dro med meg den andre sønnen min til frisøren i dag. Mens han klippet seg, gikk jeg gjennom boken på ny, og studerte hvilken kosteteknikk Jan Thomas anbefaler når man skal selvbrune sin egen rygg. På egenhånd:)

Jeg tenker i mitt stille sinn at jeg trolig kommer til å få granatsjokk om jeg leser hvilke tips han har for oss damer. Skal man følge rådene bør man mest sannsynlig jobbe full tid med å kle på seg hver dag, akkurat som Anna Anka! Alle døgnets timer vil bli fylt til randen av agurkmaskelegging og andre viktige arbeidsoppgaver. Interiørbloggen må min personlige sekretær ta seg av!

Det mest utrolige er at jeg syns at Jan Thomas så litt "bollete" ut da han danset på tv forrige lørdag. Jeg har sikkert sikkert sett feil. En ting er sikkert; Emmelinemannen hadde IKKE fått terningkast seks om han hadde kommet vrikkende gjennom stuen i en paljettbukse. Da foretrekker jeg i grunnen allværsjakke ( og--tro det eller ei--Emmeline har selv en fortid som danser i paljettkjole!)

Dette var dagens forsøk på å komme igang med interiørblogging igjen. Jeg er visst litt rusten, men benytter anledningen til å gratulere min lokalbutikk Berthas Oldebarn med ny fin blogg!

Ha en fin lørdag, med høye løft og selvbruningskrem på tannkosten:)

Bildrøm

I det siste har jeg virkelig savnet å ha en egen bil. Regnet har fosset ned hver eneste dag, og skal jeg komme meg på trening må jeg sykle. Dermed er jeg våt som en kråke når jeg kommer frem. Jeg skifter til tørre klær, trener så svetten hagler og går i garderoben. Der skifter jeg til et tredje skift, som også er gjennomvått innen jeg er hjemme igjen. Det krever over en middels garderobe å holde det gående på denne måten, og helt umerkelig har drømmen om egen bil vokst seg stor.

Jeg trener på et treningssenter i et av byens beste strøk. På formiddagen deler jeg garderobe med Titten, Bitten, Lillemor og Tullemor. Godt voksne damer med tennisracket, vaskehjelp og nypolert Lexus på parkeringsplassen. Innimellom skimter man en Mercedes der også, men ingen kjører Lada. Bare så det er sagt!

Jeg pleier i grunnen ikke å snakke så mye med Tennisbestemødrene, men jeg har undret meg på hvordan de klarer å holde håret så pent. Det ser ut som om de kommer rett fra frisøren. Hele tiden. Både før og etter trening. Mitt hår er som regel vått og sykkelhjelmflatt når jeg ankommer, enda våtere av svette når jeg har trent, og klissvått etter dusjingen. Tennisbestemødrene ankommer helt nyfrisert. De spiller tennis nyfrisert, og de drar hjem igjen nyfrisert. De er på en måte veldig tørre hele tiden.

I dag tok jeg meg derfor tid til litt spionasje. Hvordan får de det til? Svaret er at de:

A: Kjører bil helt til døren.

B: Spiller en type tennis som lar frisyren holde seg like pen.

C: Dusjer med DUSJHETTE. Intet mindre.

ALLE har dusjhette. De dusjer på en spesiell måte også. De er så vidt borti vannet før de tørker seg. De er trolig ikke helt vannfaste.

Som dere skjønner er jeg veldig misunnelig på Tennisbestemødrene. Derfor henvendte jeg meg til Emmelinemannen i går og sa:" Du, vi skulle ikke ha kjøpt oss en ekstra bil?" Jeg kan love deg at Titten og Bitten hadde fått solid bakoversveis om de hadde hørt svaret. Emmelinemannen lurte nemlig på om jeg var riktig KLOK? Se deg rundt; alle disse pleddene, putene, lysestakene og koppene kunne vært en bil. Men det går jo ikke. Du bruker for mye penger på dill frøken. Da kan vi ikke kjøpe en ekstra bil! Han sa det med UTROPSTEGN-OG-TRYKK-PÅ-ALLE-STAVELSENE!

Jeg på min side sa ikke så mye. Jeg ber jo ikke om en Lexus heller. Jeg tenkte bare på noe som hadde fire hjul og en fin farge. Men å bytte bil mot lysestaker? No way! Det får være måte på. Da får jeg heller gå med vått hår resten av livet. Mine varmeste tanker går derfor til Tennisbestemødrene. Som har byttet bort puter, pledd og Kitchenaid mot Lexusen sin.

Jeg er glad det ikke er meg;)

PS: Det skjønne bildet øverst har jeg lånt HERFRA. Badhetten er fra Cath Kidston. Jeg lover å være tilbake med VANLIG interiørinnlegg ganske snart. Jeg må bare rydde og knipse litt først;)

Noe man ikke har særlig bruk for

er visittkort. Da jeg åpnet eposten min i dag viste det seg at jeg var den heldige vinner av en hel bunke med gratis visittkort. Du verden for en lykke tenkte jeg, og begynte sporenstreks å surfe i visittkortenes verden. Før jeg visste ordet av det hadde jeg laget visittkort for bloggen, og bestilt! Nå lurer jeg litt på hva jeg skal med det?

Jeg jobber med en jente som har laget seg rosa visittkort med krone. På kortet står det at ingen spørsmål er for små eller store for en Prinsesse. Det er ganske spenstig syns jeg, siden vi begge jobber i et kommunalt og konservativt miljø. Nå lurer jeg litt på hva i all verden jeg skal bruke mine visittkort til;) Dele dem ut i slutten av et møte, og ønske alle en god dag? Gi dem til tilfeldig forbipasserende og si; I look forward to see you again? Jeg kan rett og slett ikke komme på ETT sted der jeg har behov for visittkort. Da er det jo greit å vite at jeg har bestilt 250 stk:)

Luksusbloggefellen

De siste månedene har bloggen min vært den reneste luksusfellen. Jeg går inn og blogger, smiler og koser meg, og kommentarene strømmer inn. Nesten som små delikate bloggegaver. Poenget er at man bør TAKKE for gavene man får. Aller helst bør man også legge igjen en hilsen til den som har vært på besøk. Som en liten kollekt.

Desverre har jeg nesten sluttet å kommentere. Det blir som å få et hav av regninger som vokser deg over hodet. Du har penger på kontoen, men du klarer ikke å få satt inn betalingsgiret. Dermed skylder jeg fremdeles 70 kommentarer på et gammelt innlegg, og kommentargjelden vokser stadig. Jeg leser nemlig andre blogger hver eneste dag, men er håpløs til å legge igjen et livstegn. Jeg bare surfer i vei og har utviklet meg til å bli Ånden som går i Blogglandia!

Det er tidkrevende å ha blogg. For meg er det viktig å ha gode tekster og jeg forsøker å ha fine bilder, selv om jeg ikke tar alle selv. Dersom man i tillegg skal ha en stilig layout, oppdaterte linker og en høy kommentarfrekvens hos andre bloggere, blir det nesten en heldagsjobb. Jeg vet at det er noen som får det til, men HVORDAN jenter??? Hvordan kombinerer dere det med mann, barn, hus, hjem og jobb? Klarer dere å forsvare tidsbruken? Jeg har snart blogget i 2,5 år -og tar gjerne i mot gode tips.

Helt tilslutt må jeg jo hilse spesielt til de som ikke har gitt meg opp, tiltross for dårlig feedback. Hei M: Ja jeg er visst litt ekstrovert ( Jeg måtte slå det opp og endte på gigadebatt om psykiatri) Hei Catherine: Jeg har lest blogginnlegget om da vi møtte hverandre, uten at du gav beskjed -det MÅ du gjøre! Jeg har ledd høyt og gleder meg til å se butikken din in real life;) Jeg vil også benytte anledningen til å reklamere for den skjønne bloggen STJERNETELLER og for min egen "gutt" som blogger på SYKKELGUTTENE. Til alle dere andre som så trofast kommenterer: TUSEN TUSEN TAKK. Jeg er ikke verdt en halv bokstav engang, men jeg er likevel utrolig glad over alle hilsener dere legger igjen:) God klem fra Emmeline som har lånt dagens bilder fra Riviera Maison

Glasert eplekake i langpanne

I dag har vi hatt besøk, og jeg har bakt. Jeg startet bakekarrieren etter at jeg fikk mitt første barn. Jeg var 21 år gammel, og hadde aldri bakt en kake i hele mitt liv. Plutselig var det en forventning at man skulle stille med kake til barnedåp, i bursdag, i barnehage og på skolen. Etterhvert som jeg fødte stadig flere barn, skjønte jeg at jeg måtte ha noen sikre vinnere i oppskriftsboken min. Langpannekaker som ikke sviktet -og som alltid smakte bra.

Dagens kake er en av disse. Oppskriften hadde jeg et svare strev med å få tak i for femten år siden. Forhåpentligvis kan den være til hjelp for andre som trenger et puff inn i langpannekakenes rekker. Kaken er glasert med aprikossyltetøy og sitron, noe som gjør at den både smaker og ser bra ut. Her kommer oppskriften:

300 gram mykt smør eller margarin

500 gram sukker

8 egg

300 gram hvetemel

4 ts vaniljesukker

2 ts bakepulver

*********************

1,5 kg epler ( ca 8 vanlige epler)

1 dl sukker

2-3 ss kanel

Eventuelt hakkede mandler hvis man vil ha det med.

**********************

3-4 dl aprikossyltetøy

smakes til med litt sitronsaft ( skal smake litt syrlig)

*Rør smør og sukker lyst og lett

*Tilsett eggene, ett om gangen mens du pisker godt

*Sikt mel, vaniljesukker og bakepulver i røren

*Kle en stor langpanne med bakepapir og hell røren i formen.

*Dytt skrelte eplebåter ned i deigen

*Dryss over blanding av sukker og kanel ( og eventuelt mandler)

Stek kaken nede i ovnen ved 180 grader i 30 minutter

Varm opp aprikossyltetøy og litt sitronsaft, slik at det blir lunkent. Ta kaken ut av ovnen. Fordel blandingen over kaken. Sett kaken inn igjen i ovnen, og stek videre i ytterligere 10 minutter -eller til den er ferdig stekt. LYKKE TIL

Jeg har plassert min blogg i Landås på norske bloggkart!

Sitte ned eller ta med?

I dag har jeg vært på det mest vannvittige galehus, også kalt loppemarked. Jeg skulle passe på Emmelinebarnet og Emmelinemannen skulle passe på meg. Kort fortalt var det ingenting som fristet noen av oss, hverken på loppemarkedet eller på de to Fretex butikkene vi sjekket etterpå.

Dermed endte vi på Mc Donalds.

Mc Donalds kan vel ikke akkurat sies å være Sunnhetens Høyborg, men duger dersom man skal ha en kopp kaffe og en ørliten pause. Det duger også hvis man vil ta undersøke hvordan samlebåndsprinsippet påvirker sinnet til unge menn. Mannen i kassen hadde tydeligvis tatt skade av å betjene for mange kunder på kort tid. Samtalen mellom oss ble derfor som dette:

Emmeline: Hei, jeg skal ha en McSnack.

Robotgutt: Sitte ned eller ta med?

Emmeline: Vi sitter her vi.

Robotgutt: Hva vil du ha å drikke?

Emmeline: Jeg tar ColaZero til alle menyene. Jeg skal ha en Salatmeny også.

Robotgutt: Sitte ned eller ta med?

Emmeline: Vi skal sitte her HELE TIDEN, så det går bra.

Robotgutt: Hva vil du ha å drikke?

Emmeline: Jeg skal ha ColaZero til alle menyene, og tilslutt skal jeg ha en Minimeny.

Robotgutt: Sitte ned eller ta med??

Det er her jeg begynner å lure. Er det virkelig sånn at en familie på fire vanligvis setter seg ned halve måltidet, for så å reise seg å gå ut den siste delen? Kanskje Mc Donalds tror at jeg er en Sitte ned eller ta med-kontrollør. En sånn som tar stikkprøver på om de overholder Sitte ned eller ta med reglementet?

Dermed prøver jeg meg på en ørliten vits.

Emmeline: Nja...kanskje hun som skal ha minimenyen bør STÅ når hun spiser.

Robotgutt ser med stivt blikk på Emmeline, og sier ingenting

Emmeline skjønner at forsøket på å være morsom faller som et frø på STEINGRUNN i ØRKENEN og svarer: NEIDA, jeg bare tuller. Vi skal fremdeles sitte her, og så skal jeg ha en kaffelatte.

Robotgutt: Sitte ned eller ta med?

Kan det virkelig være mulig tenker jeg, og svarer: Jeg tror faktisk jeg skal drikke kaffe helt til slutt. Så da kommer jeg til å reise meg og gå mot utgangen. Jeg kommer til å ta med koppen ut. Men jeg skal BEGYNNE å drikke den inne. *Jeg kjenner hvordan jeg fryyyyder meg dypt i sjelen over USEDVANLIG DÅRLIG VITS og skjønner at jeg med denne har kvalifisert meg som Mc Donalds mest irriterende kunde EVER!

Robotgutt ser på Emmeline uten å foretrekke en mine, og uten å si et ord mens han tydelig venter på den endelige beslutingen. SKAL HUN SITTE NED ELLER SKAL HUN TA MED? Spenningen er til å ta og føle på. Dermed smiler jeg vennlig og sier: Jeg kommer altså BÅDE til å sitte ned og ta med kaffen -akkurat som om det er en slags IQ-test laget av "Sitte ned eller ta med-kommisjonen."

Robotgutten slår dermed inn en kaffelatte med TA MED pris. Den drikkker jeg INNE på Mc Donalds. Uten at jeg blir arrestert av den grunn. Jeg må nok innrømme at det hadde vært vel fortjent. Stakkars Robotgutt! God helg til alle:)

Loppemarkedskrekk og antidelikatesse

Så er det fredag igjen. Loppesesongen kjøres i gang denne helgen, og jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å gå på loppemarked. Så kom den største Emmelinejenten hjem og forkynte at rommet hennes skal pusses opp. Fra topp til tå. Hun skal selv være interiørkonsulent, og har skrevet lange lister over alt som skal på plass.

Først på listen står LOPPEMARKEDBESØK, og jeg skjelver i buksene. Jeg husker da barna mine var yngre og stilte mannsterke på det lokale loppemarkedet en time før stengetid. Du vet når desperasjonen har kommet så langt at man kan kjøpe en hel pose med lopper for kun ti kroner. Da shoppet Emmelinebarna villt og uhemmet. Har man en drøm om å holde kåken noenlunde i orden, kan man få frysninger av mindre. Det var dårlig KUPP-faktor over poseinnholdet for å si det sånn.

Dermed har Emmeline bestemt seg for å vokte Emmelinedatterens kjøp med ørneblikk. Hun snakker om et rundt bord. Jeg snakker kun om tallerkenhylle (*obligatorisk for enhver blogger med respekt for seg selv) og muligens Dartskap til smykker?

Da vi besøkte Den Gode Feen forrige helg, ble jeg helt hektet på hennes delikatesse med reker gratinert i ovnen. Servert med et vidunderlig foccacia brød. Dermed måtte dette prøves som en piff på fredagskvelden. Du snakker meg om piff! Emmelines karriere som gourmetkokk landet med et brak da vi tok den første munnfullen. Jeg tror faktisk Bridget Jones sin blå trådsuppe smaker bra i forhold, og ungene spleiset sporenstreks på en Grandiosa.

For å trøste meg selv har jeg lagt ved denne videosnutten. Jeg har en forkjærlighet for disse arrangerte stuntene der tusenvis av mennesker plutselig begynner å danse. Dette stuntet er hentet fra en konsert i Chicago. Black Eyed Peas skulle sparke i gang den nye sesongen for Oprah Winfrey, og det er så utrolig gøy å se når tusenvis av mennesker begynner å danse. Synkront. Jeg må bare smile. Det kjekkeste er denne ene jenten som danser alene først, og ikke minst Oprahs begeistring! STILIG:)

God helg til alle -både gourmetkokker og oss andre dødelige!

	Flashmob overrasker Oprah
	Av alle flash mobs er denne en av de absolutt kuleste! Oprah får seg en overraskelse av de sjeldne.
	Se denne saken på Start.no