Gleding og gruing

Jeg pakker og pakker. Jeg skal nemlig ut på reise. Familien skal klare seg uten Emmeline i 16 dager, og det er jammen lenge -både for dem og for meg! Jeg skal dra avsted til et kurs der jeg ikke kjenner noen. Der det blir et travelt opplegg fra morgen og til kveld. For å si det rett ut er det gruingen som har overtaket for øyeblikket, men jeg håper at jeg skal glede meg litt etterhvert også.



Kollegaene mine ble nok litt overrasket i lunsjen i dag. De hadde visst gledet seg til å følge Emmelines kursopplevelser via bloggen. Men det kan de altså ikke. Det er et travelt kurs, og etter halvannet år med blogging, skal jeg ta en pause i 16 dager. Mine kollegaer mener at det vil bli vanskelig å gjennomføre bloggpausen. De påstår at jeg tyter uavbrutt om snodige opplevelser hver dag. I tillegg har jeg plutselig fått ansvar for at to av dem nå har kjøpt seg Ilse Jacobsen støvler. (* Jeg kommer ikke over at dere kjøpte dere svarte Ilse! Hvem skal egentlig representere kunstnersjelene i kommunen på denne måten?)



På grunn av begrenset nettilkobling på kursstedet, blir det stille fra Emmeline frem til den 6.november. Da er jeg tilbake! Derfor sender jeg de beste hilsener til alle mine supergreie og trofaste lesere. Det er en hel gjeng som stikker innom her hver dag. Telleren min raser avsted i et vannvittig tempo, og nå har jeg gått forbi 200.000 lesere uten at jeg har merket det engang. Det er overraskende og gledelig, og det er nettopp mine trofaste leserne som gjør at jeg trolig kommer til å savne bloggingen. Vi får endelig håpe at det blir noen artige opplevelser som egner seg på trykk i etterkant. SO LONG til den 6.november. KOS DERE!



English: Hello all my foreign readers. It's overwhelming that so many are visiting my blog. It makes me humble, happy and grateful. The Google translater gadget doesn't give a realistic or credible image of what I try to relate, but still you come back again and again. Thank you;)
For the next two weeks it will be silent on my blog. I am going to a development class, and I wont be back until November 6th.
I hope to see you all back then.



Lots of love from EMMELINE ( -som kanskje aller helst burde ha tatt seg et engelsk kurs)

Samlemani og bloggforbruk

Etter at jeg begynte å blogge, flytter jeg stadig på lysestaker og puter. Det er jo egentlig ganske absurd, men samtidig er det jo litt kjekt også. Innimellom ser jeg at det kan være lurt å ta et overblikk på hva vi omgir oss med. Trenger vi alt som fyller skap og skuffer?

For en tid tilbake var jeg på besøk hos noen venner som bor i en annen by. Det var faktisk ti år siden jeg besøkte dem hjemme sist. Da jeg kom inn i huset ble jeg utrolig overrasket, for de hadde omtrent ikke flyttet på en eneste ting siden jeg var på besøk i -98. De hadde den samme lysestaken på bordet, de samme blomsterpottene i vinduet, og den samme løperen på veggen. Samtidig så jeg at de hadde begynt å få liten plass. Skapene var overfylte av bryllupsgaver, julepresanger og loppefunn. Alt de fikk, tok de vare på. Jeg ble veldig facinert av dette, samtidig som jeg kjente at jeg hadde blitt veldig stresset om jeg skulle bodd i et så overfylt hus.

Det kan være bra å være nøysom. Dette paret har ikke latt seg friste av nettbutikker som selger shabby shic lysestaker, for å si det sånn. De har heller ikke latt seg friste av borettslagets årlige container til fri bruk.

Venninnen min har forstått at jeg er opptatt av interiør. Hun ville gjerne at jeg skulle gi henne noen enkle tips for hvordan hun kunne få det litt mer trivelig. Men hva kan man svare? Dere må kaste sa jeg. Ta rom for rom. Gi en sekk i uken til Fretex. Kvitt deg med gamle papirer. Tøm skapene på kjøkkenet, ta kun vare på akkurat det dere trenger. Må du beholde alle bøkene som fyller femten bokhyller? Har dere behov for alle klærne som ligger i de 12 (!) kleskapene? Dere er to personer, og bor i et hus som i utgangspunktet har plass til en hel familie. Venninnen min var ikke enig. Hun mente at de hadde bruk for alt de hadde. Derfor har de bestemt seg for å flytte til et enda større hus istedet. Jeg er spent på om de klarer å få det mer koselig der!

Denne episoden har gjort sitt til at jeg har tenkt på mitt eget forbruk. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg det siste halvannet året har hatt et større forbruk av interiørartikler enn tidligere. Jeg har kjøpt flere kopper enn jeg har bruk for. Jeg har kjøpt puter og pledd nok til en hel armada. Jeg har kjøpt og forkastet lysestaker og lamper.

Jeg er ikke en samler. Jeg gir bort det jeg ikke har bruk for. Det kan igjen lett føre til at man kjøper nytt -og får et unødig stort forbruk. Nå har jeg kommet til et punkt der det er på tide å stoppe opp. Jeg har egentlig ikke behov for å kjøpe mer til huset, men ser at bloggen min lett skaper et kunstig behov. Ubevisst vil jeg gjerne vise frem noe nytt og fint, som jeg kan bloggifisere.

Derfor har jeg bestemt meg for å være streng med meg selv. Jeg skal forsøke å ikke kjøpe noe nytt til huset de neste månedene. Jeg får heller vise frem de rommene med de tingene jeg har

(-selv om jeg har vist dem før) Og ja; for dem som har fulgt nøye med. Jeg har fremdeles en hel etasje som ikke er bloggifisert -grunnet ungenes behov for å ha det maksimalistisk.

Det hadde vært spennende å høre noen andre tanker om dette temaet. Har dere et stort bloggforbruk, eller gjelder dette kanskje bare meg? Bildene i dag er gjenbruk, alle er vist på bloggen før, og alle er fra stuen min-- Bloggifisert med ulike puter, kopper og lysestaker;)

Lørdagsfrokost

I dag var det så rotete på kjøkkenet, at jeg flyttet maten inn på spisestuen. Det er med andre ord nok å gjøre her i dag. Frokost på spisebordet er ikke så veldig fint det heller. Bloggifiseringsbilder er finest UTEN mat syns jeg.



Etter å ha gjennomført en analyse av inholdet i kjøkkenskapene har jeg kommet frem til at jeg har MANGE fine kopper, men få fine fat. Så nå må jeg snart ta meg sammen, slutte å kjøpe kopper og heller satse på fat!!



Ellers driver jeg og hekler på mine små firkanter for tiden. Når jeg surfer rundt på bloggene ser jeg så mange flinke jente som klarer å trylle med heklenålene. Jeg skjønner ikke hvordan de får det til. Jeg kan bare hekle granny squares og knapt nok det. Det er et mysterium hvordan man kan klare å hekle oppover eller i bølger.



Bildet over er hentet fra Kardemomme sin blogg. Hun er så flink til å se mulighetene i andre sine avlagte ting. Her har hun heklet en liten kurv av et gammelt dynetrekk. Jeg kan nesten ikke skjønne at det går an.



Mia var jo min inspirasjon da jeg bestemte meg for å lære meg å hekle granny squares. Hun fulgte selvfølgelig på med et bølgeteppe, som du ser på bildet over her. Det er SÅ fint syns jeg.



Drømmen er å kunne hekle en lue eller et sjal. Dette er en sånn favorittmodell som jeg gjerne skulle kunne trylle frem. Jeg har en venninne som har gått på heklekurs, og som advarer meg på det sterkeste mot å gå. Det var visst en grusom hekseheklekjerring som var sjefen. Hun kjørte militærdisiplin over damene som måtte sitte lydig på rekke med heklenålene. Jeg syns jo det høres fantastisk gøy ut....Rett og slett en veldig spesiell opplevelse, som jeg ikke vil gå glipp av. Jeg håper derfor på at jeg skal få plass på dette heklekurset etter jul. Da får jeg nok MYE gøy å blogge om.

Vel vel...husvasken venter! Ha en fin lørdag enten du hekler, vasker eller gjør noe annet...

Nytt tak HURRA!

I går da jeg kom hjem fra jobben, var huset vårt kledd inn med stillas. De som har fulgt bloggen min en stund, vet at vi har slitt med lekkasjer. Nå skal vi endelig få nytt tak, HERLIG. Emmelinemannen har vært veldig lite happy med lekkasjene, og har lagt våken når det har regnet og stormet som verst. Med andre ord; Han har lagt mye våken og er selvfølgelig veldig glad for at vi er i gang med taket.



Mens taket blir skiftet ute, koser Emmeline seg med hekletøyet inne.



Jeg så dette strikkepleddet i et interiørblad (Kamille interiørbilag) -og syns det var så lekkert. Da jeg kom på Kid var det på tilbud, og kostet bare 175 kroner. Kjempemykt og veldig fint, så det ble med i posen hjem.




Litt av den nye Greengate kolleksjonen har også kommet med hjem. Jeg liker så godt disse høstfargene. Puten er sydd av et GreenGate håndkle, som matchet både kopp, teboks, teppe og lampe helt perfekt!



Og mens jeg koser meg inne, så jobber gutta på taket ute. Kråken ønsket også å komme på bloggen, så da skal han få være med. TUSEN TAKK for fantastiske tilbakemeldinger på Ilse innlegget. På en eller annen merkelig måte så får jeg ofte god respons på sånne impulsinnlegg -og det er veldig veldig hyggelig! EN dag igjen til helg...HERLIG ! Jeg er snart tilbake;) SEE U!

Hva er det med Ilse?

I går regnet det i strie strømmer her i Bergen, og jeg var på kurs sammen med tusen andre i Grieghallen. Kurset var fantastisk, men for meg var det også utrolig gøy å se hvor mange Ilse Jacobsen støvler som var samlet på et sted. Ilse er MEGAPOPULÆR blant kommunalt ansatte bergenskvinner.

Dette førte til at jeg sporenstreks gjennomførte et Ilse Jacobsen studium på veien hjem. Hvor mange støvlepar kunne jeg telle, hvilken farge hadde de -og hvem er det som egentlig har falt for disse skoene? Jeg har kommet frem til at Ilse treffer de fleste jenter midt i hjertet. Vi som engang hadde hvite Viking seilerstøvler med nedbrett, sånn at den blå kanten var synlig, bruker nå en hel formue for å få gå sammen med Ilse.

De svarte støvlene med hvite lisser er mest populære. De blir brukt av de fleste. Enten man er en vanlig student i dongeri, en karrierekvinne i drakt toppet med svarte sjøstøvler(!) eller en sneisen dame i tunika fra Noa noa, matchende regnkåpe og Ilse på beina.

Så har du jentene som liker å gå motstrøms i regnet--som har en annen farge på Ilsene sine. Du har karrierekvinnen som ikke vil være som alle de andre på kontoret, og derfor kjøper hvite Ilse med svarte lisser--altså OMVENDT av det hennes kollegaer har. Bare for å sjokkere litt!

Du har den økologisk bevisste jenten. Som strikker ullstrømpebuksen sin selv, og drikker hjemmelaget gulrotjuice til frokost. Men som likevel har unnet på seg et par økologiske Ilse i eplegrønn. -Som hun bruker når hun sykler til byen, i vadmelsskjørt og med den orange syttitalls vesken på skrå, -Den hun har sydd av en blomstret putetrekk fra loppemarked.

Du har Blackmetal jenten med svart sminke, naglearmbånd og I LOVE NEMI plakat på rommet. Som har fått seg et par svarte Ilse med blodrøde lisser av mamma til jul. Som hun bruker mens hun demonstrerer mot kapitalismens uniformeringspress.

Og så har du den økonomiske husmoren. Som kommer inn i Ilse Jacobsen butikken, og får sjokk når hun oppdager prisen. Hun som spør om det ikke finnes noen eksemplarer på tilbud? For eksempel fjorårets modell? Hun ender med å kjøpe tilbudsIlsene. I beige. Ikke fordi det er hennes favoritt, men fordi hun der og da bestemmer seg for å spare resten av pengene til en sydentur. Slik at hun kan reise til et sted der det er sol og varme. Der Ilse ikke skal få være med!

Nå lurer du kanskje på hvilken farge Emmeline har på sine Ilse? Men jeg har faktisk ikke blitt venn med Ilse enda, selv om jeg liker henne VELDIG godt.... til og med i beige! Hvilken Ilse er din favoritt?

Uten nett rett og slett

Da jeg var i Oslo bestemte Emmelinemannen seg for å starte et lite oppdragelseskurs her hjemme. Første punkt på listen var at Emmelinebarna ikke skulle surfe på nett i tide og utide
( les; halve natten) I noen familier fungerer det ypperlig om man kommer med en vennlig henstilling om endring av atferd; Kan de være så vennlig å slukke av maskinen klokken 21.00, unge mann? Før man vet ordet av det har barnet slått av nettet, pusset tenner, lært seg vanskelige algoritmer, ryddet rommet og sitter der klar til å bli president i USA.



Hos oss er det litt mer sånn; SLÅÅÅÅÅ AV MASKINEEEEEEEN, og ingenting skjer.
Det surfes videre...i stillhet!
Dermed slo Emmelinemannen av hele surfe systemet. Siden internettboksen vår ikke er av de glupeste, døde den der og da. Med andre ord; Emmelinemannen har gjort dette til et oppdragelseskurs for hele familien. Nå er det slutt på surfing for alle -inklusive Emmelinemannen selv faktisk.



Den veloppdragne Emmelinefamilien har dermed switsjet over til naboen sitt usikrede nett istedet;) I går begynte imidlertid dette nettet å krølle seg det også. Jeg gjennomførte et feilsøk, og da sto det at jeg bør slå av og på ruteren--til naboen! Det hadde vel kanskje vært litt spesielt om jeg ringte på, og spurte om jeg bare kunne få slå av og på nettet. Jeg er så lei av den ujevne linjen din... Med andre ord må jeg få orden på mitt eget nett, rett og slett!



Så dette blir kort, på lånt maskin---i full fart. God søndag til alle, jeg håper jeg snart er tilbake, med skikkelig innlegg og bilder med innhold. Forhåpentligvis går strømmen til naboen, og så ordner alt seg.



PS: En spesiell hilsen til alle som jeg møtte på bloggtreff i går: Takk for sist, det var veldig hyggelig!

Ukeslutt

Så er det slutt på arbeidsuken, og en lang og deilig helg står for døren. Denne uken har jeg fått pakke i posten, og det er ALLTID like koselig. For en tid tilbake vant jeg i en jubileumstrekning hos Borghild, og hun har laget et nyyyydelig hjerte i lin med broderi, det er både delikat og lekkert. Tusen takk Borghild. Hjertet har fått plass på skapdøren her hos meg -og du har allerede fått komplimenter for nydelig håndarbeide!



I pakken lå det også en skjønn liten lyslykt, som pynter opp på kjøkkenet. Sukkerskålen er en annen overraskende gave som jeg har fått denne uken. Den var virkelig søt! Tusen takk til giveren, det var synd at jeg ikke var hjemme da du stakk innom!



I løpet av uken har jeg også vært på Tilbords sitt lagersalg på Midttun. Det var en vannvittig overveldende affære, med mye rart og mye fint. Dette lagersalget skal vare frem til jul, og bor du i Bergen og trenger billige julegaver, glass, servietter, julepynt eller servise fra Villeroy og Boch til en rimelig penge, er adressen Ulsmågveien 7. Lageret ligger i samme bygget som Bergen Go Cart Senter på Midttun.
Josefine var med, og foreslo selvfølgelig at jeg kunne kjøpe denne koppen til samlingen...

Den kunne på en måte fungere som alle koppers mor.....

Det ble ikke noen gigantkopp på meg, men jeg kjøpte meg en rimelig presskanne med tilhørende glass fra Bodum. Jeg har ikke presskanne fra før, og er veldig spent på hvordan det fungerer. Nå i kveld har jeg inviet kannen og laget te på den. Så har jeg plutselig hørt at man ikke bør lage både kaffe og te i disse kannene... -Man bør velge å bruke kannen til en av delene.

Er det noen av dere som har erfaring med presskanne? Hva gjør dere?

Vi fant også dette kule bestikket som kostet fem kroner per del. Siden jeg ikke kunne bestemme meg for om jeg skulle ha ruter, striper eller prikker ble det ja takk -alle deler.

Ønsker alle en deilig fredagskveld og en knallkjekk helg, KOS DERE;)

På Tupperware party

I dag har jeg vært på Tupperware party. Jeg syns det er vidunderlig å gå på sånne party. Jeg simpelthen elsker å høre historiene som tupperwaredamene trår til med.
De forteller for eksempel om når de skal på piknik!
(Hvem drar på piknic nå til dags?) Vel, da har tupperdamen med seg grønnsaker i tre rundletter, salat i en crisper og ris og kylling i sine mini max fletangulære bokser.
Det gjør at alt holder seg friskt. Til pikniken altså!
Tupperwaredamer bærer nok ikke rundt på engangsgrill og pølser, i en pose fra Rema 1000!



Jeg må innrømme at det er gøyere å gå på Tupperware party på landsbygden enn i byen.
Jeg var nemlig på Tupperwareparty i fjor sommer. På sørlandet! Der var alle gjestene allerede i besittelse av et helt våpenlager, hentet directly fra Tupperware katalogen. De hadde i tillegg vært på minst fem tilsvarende party den siste måneden. Hver eneste lille duppedings utløste et ras av nikking og kommentarer. Ja DENNE lille snurretingen hadde ALLE, og den brukte de HELE tiden.

Tupperwaredronningen som skulle selge varene, måtte virkelig servere de mest vidunderlige historier for å få solgt boksene sine. Ta denne boksen her for eksempel;
*Vet dere at denne reddet livet til en hel familie som sto på trappen min en kald vinternatt?
Jeg brukte kun litt damp fra Servofixen, og så fikk de varmen og livslysten tilbake. Siden familien var skrubbsulten, tok jeg fisken som lå oppi, og dermed fikk de middag også. ALT takket være denne praktiske alround boksen.
Hvis ikke jeg husker helt feil var det sånn at Servofixen også kunne brettes i en ny fasong, -og bli til et hus med to etasjer! Dermed fikk familien husrom! Eller var det kanskje sånn at Tupperwaredamen sa at familien måtte sove ute i stallen? -Der fødte de et barn, og han sov i en krybbe? Jeg husker ikke helt, men jeg tror det var noe i den duren!



Dagens party var desverre bare krydret med ganske grå historier. De kunne ha egnet seg til en kommunal rapport:
*Disse fem Coolsmartene er fine til frysing. Grunnen er frostrosene på plastikken! Ingen av byjentene fortalte om de femtenhundre boksene de hadde på bakrommet hjemme. Som de brukte hele tiden. Til å redde liv. Til å kutte fire løker samtidig!

Ikke jeg heller, for jeg kjente ikke så mange -og dessuten var det flere leger der. Kvinnelige viktige leger! Jeg tror ikke kvinnelige leger liker fantastiske tupperware eventyr. Jeg tror de foretrekker kjedelige kommunale tupperware rapporter! Det virket sånn!



Da jeg gikk hjemover tenkte jeg at det hadde vært gøy å være en skikkelig Tupperwaredronning, som serverte de mest vannvittige bokshistorier ever;) Jeg skulle løst alle livets problemer med en ToastSmart (-med det patenterte CondensControl.) Lurer du på om jeg kjøpte noe? Ja, takk og lov! Av prinsipp svikter jeg aldri meg selv, mine overfylte skap -eller Tupperware;)