Storebror ser deg

Av en eller annen grunn googlet jeg meg selv her forleden. For liksom å sjekke ut hvordan jeg tar meg ut på nett for tiden!  Stort sett er det lite spenstige saker som popper opp, det var mer fres før i tiden! Lenge før jeg startet Emmelinebloggen, pleide jeg å skrive leserbrev til Bergens Tidende. Det var som regel leserinnlegg der et passende offer fikk en dose verbal juling. Selvfølgelig vel fortjent, da de stort sett hadde sagt noe helt bort-i-natten som ikke kunne få stå uimotsagt:)

Disse innleggene ble ført i pennen i ekte Emmelinestil, og var av en sånn karakter at Emmelinemannen gikk på andre siden av gaten når vi møtte folk som hadde lest avisen.  Det var jo stort sett de fleste:) Etter at jeg kom på trykk med Emmelinebloggen har det blitt færre slike stunt, og det er faktisk ikke så spennende å google seg selv lenger. Gamle leserinnlegg forsvinner nemlig raskt bak i glemselen på Google!

Derfor var overraskelsen stor da jeg oppdaget hva som blir presentert når noen googler meg nåtildags. En ting er at folk får vite hva man tjener. Det bryr jeg meg ikke om. Ti kroner eller tusen -who cares. Litt verre er at man blir presentert med bilde av huset. Her bor Emmeline som er født da og da og tjener det og det og har mobilnummer ditt og datt , kombinert med  bilde av alt vår ubloggifiserbare rot og skrot utenfor huset i 180 graders vinkel??? HUTTETU! 

Nå kan altså hele verden få hilse på den usannsynlig stygge combicampen som Emmelinemannen en gang ønsket velkommen -og som siden ble stående som et rustent vrak utenfor huset i all sin prakt. Det er ikke mye å rope hurra for. Jeg lurer virkelig på når NOEN gikk forbi med et kamera og knipset alt rotet til Emmelinefamilien, for i ettertid å legge det ut på nett? De skulle hatt juling både verbalt og med en liten feiekost faktisk!

Nede i veien her - nærmere bestemt i Rugdeveien 31 var det tydeligvis noen som visste når huset deres skulle foreviges. To froskemenn som satt så pent og ventet i hver sin solstol, og som startet forfølgelse av Googlebilen da den kom forbi for å knipse bilder av folk sitt rot!

Det skal jeg jammen gjøre neste gang. Sette meg ut i en pen solstol med en matchende kopp foran alt rotet. Sånn at det blir bloggifisert på en passende måte, og sånn at jeg fra nå og i all fremtid kan vinke til dem som har lyst til å google meg !

Helt tilslutt må jeg (som alltid ) få takke for søte innspill og positiv tilbakemelding som dere gir på bloggen. Emmeline er ingen fotografkunstner, og etter tre år med daglig knipsing fra huset går man jo tom for motiver. Da er det kjekt å vite at det er andre ting som trekker. Eventyr fra hverdagslivet for eksempel:) 

Dagens bilder er fra trappen utenfor huset selvfølgelig -uten stygg combicamp, men med de gamle rosene som har vært her fra før jeg ble født!  SEE U AROUND:)

Om kopper og kar og sånt

Om det er noe som har negativ effekt på Emmelines blogging, så må det være ferie. Det høres jo merkelig ut, for i ferien har man virkelig all verdens tid til å knipse bilder og fikse i huset. Men ferietid betyr også late dager for Emmelinefamiliens fire barn med tilhørende vennekrets.

Det er liksom ikke det helt store å skulle blogge en stue full av tenåringsgutter som ser Matrix med nedrullede gardiner, eller knpise bilder av en haug med klær som skulle vært brettet på soverommet. Da bør man heller forevige stilig Kitchen aid som beklageligvis har blitt til den o-store-muffinsmaskin, og til enhver tid har behov for en grunnleggende rengjøring.

Emmelinemannen er på sin side MEGET irritert over alt Emmeline kjøper inn til heimen, og har etter hjemkomsten mast non-stop om at det må bli SLUTT på Emmelines rot. Vi snakker tohundre puter, bokser og diverse dill. Emmeline ser at han har et poeng, men har samtidig med stor overbærenhet med eget rot--da det tross alt er vakkert rot.




Men i dag har jeg altså begynt å rydde atter engang. Jeg bærer rundt og rundt på boksene mine. Og putene. Og pleddene. Og lysestakene. Og koppene. Og det fine vaskemiddelet. Så tar jeg en liten pause med GreenGate katalogen og skriver et ørlite kryss på det jeg kunne tenke meg å kjøpe. Bare et ørlite kryss altså;)

Ellers jobber jeg med mine vanlige skriblerier for tiden, og i den forbindelse begynte jeg å titte igjennom egen blogg for å finne ut hva som er typiske bloggemotiv for Emmeline. Hva er det jeg pleier å fotografere mest? Jeg har en følelse av at kopper kommer på en klar førsteplass, med hyller og hyllepynt på andre plass -og det er nesten litt spooky at så mange gidder å komme innom for å se på koppebilder i det lange løp;)

Så begynte jeg å tenke: Er dette like vanlig for alle interiørblogger? Tar alle bilder av kopper? Eller kanskje det er andre motiv som er mer høyfrekvente? Hvis man ser alle interiørblogger under ett altså. Jeg tipper at tente stearinlys, og vaser med blomster trolig vil komme inn på topp tre hvis man legger sammen ALLE bildene i interiørbloggesfæren. Men er det andre ting enn kopper, puter, stearinlys og blomster som går igjen?

Jeg måtte selvfølgelig illustrere dagens innlegg med et ganske høyfrekvent motiv:  Sommerfrokost på kjøkkenet, med tilhørende koppeutstyr! Jeg har jo knipset fra kjøkkenet mitt tusen ganger før, og som dere ser så er det lite nytt å melde herfra;) Håper dere har en fin kveld, jeg er tilbake i morgen. SEE U!

I politiets søkelys

Da Emmeline dro på ferie for noen uker siden, blinket det i en fotoboks på veien. Hva er fartsgrensen her, ropte Emmeline til passasjerene, men ingen hadde peiling. Blinkingen fikk imidlertid Emmeline til å tenke på at sertifikatet hennes ble stjålet en gang i vinter, sammen med min pene lommebok fra Cath Kidston. Den gangen fikk jeg et papir fra den unge politibetjenten med Busnelgenser, og papiret skulle fungere som sertifikat.

På første ferge måtte jeg sjekke den nye lommeboken ( fremdeles fra Cath Kidston) og papiret var bare gyldig til 1 mai. Dermed måtte jeg jo ramle meg avgårde for å få tak i et nytt sertifikat. Damen bak skranken var meget hyggelig, og vi var begge enige om at jeg var fin på mitt opprinnelige sertifikat. Emmeline er nemlig ikke særlig fotogen, skjegløyd som hun er, men på en god dag kan øynene noen ganger spille på lag. Mitt forrige sertifikat var tatt på en usedvanlig god sminke- øye- og hårdag. Ikke rart at sertifikatet ble stjålet, -det var jo en sjeldenhet! 

Dessverre kan ikke dette bildet brukes sa damen, her smiler du. Derfor er vi nok nødt til å ta et nytt bilde! For å gjøre en lang historie kort endte jeg opp med det VERSTE bildet som er tatt av meg i manns minne. Litt sånn: jeg skal drepe deg med trutmunn og skjegleøyner. Damen bak skranken mente det ikke ville bli så gale fordi det skulle krympes ned til liten størrelse. En pitteliten galning med andre ord!!

Da vi kom tilbake fra ferie lå det et brev til Emmelinemannen om at bilen hans hadde kjørt 71 kilometer i timen i 60 sonen. Det koster den nette sum av 2900 kroner. Det lå også en konvolutt med mitt nye sertifikat.
Alle Emmelinebarna brølte av latter da de så bildet. Emmelines to sønner var enige om jeg kun trengte å sende sertifikatet til politiet, og så ville de trekke hele saken! Du kan si at du var bevisstløs i gjerningsøyeblikket, mamma. De kommer til å tro deg når de ser bildet! Emmeline er litt mer bekymret for at hun vil bli innesperret på livstid grunnet tvilsomt utseende...

Forøvrig er det stillingskrig i heimen. Emmelines slekt og venner har begynt å mase om lampeoppsetning, og dermed streiker Emmelinemannen verre enn før. Han påstår at det å runde 40 år betyr at han aldri noensinne mer skal skru opp lamper. Det som ikke blir gjort før førtiårskrisen blir rett og slett aldri gjort. Vi får nå se på det!

Dagens bilder er intetsigende blomsterbilder- av bl.a. nye superbillige potteskjulere fra Kid (69 kr), ganske så TineK inspirert/kopiert. Så nå har Emmeline fått en fransk - vintage- factory aktig krok  her i stuen (*iallefall så lenge oliventrærne overlever, det varer vel bare noen timer...) Mer i morgen, SO LONG! 

 

Tilbake til hverdagen

Så var den korteste sommerferien i Emmelinefamilien over for denne gang;) Det ble ikke den helt store swungen på hyttelivet i år, ikke plantet vi og ikke malte vi, men jeg fikk iallefall sydd to rette sømmer med symaskin. For å være meg er det slett ikke så helt gale!  Da jeg skulle pakke i går, ble jeg veldig forfjamset. Hele knaggrekken var fylt til randen av Emmelines mange vesker.

Emmeline har ikke fått med seg at jentene har lånt passende vesker da de skulle reise på ferie. Men det hadde de altså:) Det verste av alt er at jeg har så mange blomstervesker, at jeg knapt nok merker om noen forsvinner -Det var faktisk enda flere enn disse som er med på bildet, og enda flere ventet her hjemme! 

Det er på slike dager Emmeline føler seg litt som Gorgon vaktmesters kone, som ikke klarer å holde orden i (v)eskene sine! Mine esker mine eeeesker mine dyrebare eeesker:) 

Siden vi dro hjemover med to biler, hadde vi også plass til ekstra mye dill og dall. Da gjelder det å benytte sjansen til å kjøpe med seg to oliventrær fra Spar til den nette sum av 69 kroner per stk. At Emmelinemannen har uttrykt sin irritasjon og forbannelse over at Emmeline har kjøpt noen "visne kvister" spiller ingen rolle. Nå skal bare Emmeline finne en oliventremanual på nett, sånn at trærne forhåpentligvis varer i mer enn en liten uke!

Emmeline har også drasset med seg sin elskede dobbeltlampe hjem. Emmelinemannen ignorerte dobbeltlampen i hele påsken, og fortsatte ignoreringen i juli. Dermed har jeg nå en stilig dobbeltlampe plassert midt på spisebordet hjemme, så den har dere garantert ikke hørt om for siste gang;)

Helt til sist må jeg nesten få ta med noen bilder av våre nærmeste naboer på hytten, som har fått mange besøk av de yngste Emmelinebarna disse ukene. Den mørkebrune hesten er altså moren til en liten ponny (*Høres sikkert litt tvilsomt ut, men dette er altså forklaringen til min lille niese på seks år -og hon går på RIDING FAKTISK!) Uansett så ville ikke denne hesten dele kos eller mat med små eller store hester.

Den bet de andre hestene når Emmelinebarna kom med mat. Det hjalp ikke at Bollerina sto inne i gangen og brølte ut til hesten: ER DU HELT GAL; HVILKET SAMFUNN SKAL DET BLI NÅR DU HOLDER PÅ SÅNN? (*man kan jo aldri vite, kanskje hester reflekterer mer enn man skulle tro?) 


Hesten delte likevel ikke og Emmelinebarna måtte mate fra alle kanter for at alle skulle få smake.*Noe som ikke er helt enkelt, da Bollerina er best med hest på avstand- og helst vil drive politisk hesteoppdragelse uten noen form for nærkontakt!

I morgen er det jobb igjen. Langt fra fluer og kuer og ulydige hester, men heldigvis et sted der internett ikke bare er en liten hvit dings som blinker grønt uten å gjøre så mye mere!  Det skal bli spennende å se hva alle mine bloggevenner har gjort på de siste ukene! Er snart tilbake:) SEE U!

To dager igjen

Det er to dager igjen av sommerferien på Sørlandet, og det er alt for lite. I skrivende stund sitter jeg på kommunehusets datamaskin for å skrive byggesøknad fordi vi skal utvide med den nette sum av 4,5 m2 soverom. Det betyr at vi må fylle ut en million papirer -som skal sendes til kommune, fylkeskommune, fylkeskonservator, vegvesen, naboer, Statsministeren og Kongen i statsråd;) I tillegg skal de ha femtusen spenn for å behandle søknaden. Det er helt bort i natten.

For å holde humøret oppe har Emmeline lirt av seg noen vitser til saksbehandleren. Hun har for eksempel spurt om det var mulig å få navnet til den som godkjente ombyggingen som ble gjort på hytten i 1976, sånn at vi kan oppsøke vedkommende og gi han en god porsjon juling. Hytten fikk nemlig løftet taket på den ene siden og fikk i tillegg et påbygg som er så stygt at den som har godkjent det, må ha vært både blind og døv.

Saksbehandleren flyttet seg nervøst på stolen og sa at det ikke var mulig, og Emmeline måtte jo si at hun bare spøkte. Men det hadde jo vært fristende å gi bare pittelittegranne juling, fortsatte Emmeline, for jeg er egentlig passifist og da liker vi best juling i veldig små mengder:)  

Grunnet Emmelines dårlige vitser har Emmelinemannen holdt seg klokelig borte fra hele søkeprosjektet. På faste vanlige måte!  Derfor har Emmeline tegnet inn nytt bad, nye vinduer og nye fasader når vi først er i siget. Det blir liksom så pjuskete om vi skal betale femtusen kroner for et knøttlite påbygg. Spørsmålet er hvor mye det vil koste å få hytten til å bli i brukbar stand, og om det i det hele tatt vil lønne seg å renovere huset såpass? Kanskje vi heller bør kjøpe en helt ny hytte?

 

I morgen håper Emmeline at hun får sneket seg til å besøke loppemarkedet på Sjølingstad Ullvarefabrikk, på jakt etter en lintøyskap som jeg skal ha i gangen;) Siden jeg er på lånt maskin på biblioteket, kan jeg ikke legge inn bildene som jeg har med meg. Har derfor lånebilder fra nett i dagens innlegg og jeg kommer bedre tilbake ganske snart! SO LONG!

Et uhell kommer sjelden alene

I dag har vi hatt besøk av elektriker her på hytten. Vi fikk ikke stekeovnen vår til å fungere i fjor. All strømmen kortsluttet hver gang vi slo den på, og det var kun kokeplatene som virket. Derfor kjøpte jeg ny stekeovn i forrige uke. Det var stor lykke. Endelig kunne Kjøkkensjefen slå seg løs med muffinsbaking (*som tross alt er hennes nye hobby) og vi kjøpte inn ingredienser og former i glade farger. Så slo vi på den nye stekeovnen og POFF, ganske riktig -der kortsluttet strømmen igjen.

Ergo skjønte vi at det måtte være noe gale med strømkretsene på kjøkkenet, men i dag kunne ikke elektrikeren finne noen feil. Istedet har han målt med et mystisk apparat og kan slå fast at BEGGE steikeovnene har nøyaktig det samme problemet. Det er KUN kokeplatene som funker på begge. Det er nesten for utrolig til å være sant!

Emmeline er meget skeptisk til hele teorien.Hva hvis vi nå kommer drassende med sommerens stekeovn nummer tre, og den viser seg å poffe hele strømmen IGJEN?  Vi kommer jo til å fylle hele uthuset med stekeovner! Så nå skal Emmelinefamilien LÅNE en stekeovn for å sjekke ut teorien. Enkelt og greit, siden stekeovner er så lette å låne med seg på en måte;)

En ulykke kommer selvfølgelig sjelden alene; derfor punkterte Emmeline da hun var ute og kjørte på tur i går. Jeg skulle egentlig være på hytten i fred og ro, mens Emmelinemannen tok med seg barna på shopping. I samme øyeblikk som mannen hadde forlatt bygningen, listet også Emmeline seg ut av bygningen for å shoppe litt i smug. Det er på sånne dager man punkterer. Som straff! Heldigvis klarte jeg å rulle forsiktig inn på en bensinstasjon og spurte om de kunne fikse problemene. Eventuelt bare ta hele forbaska IDIOTBILEN som pant. Det virket som om den sindige sørlendingen ble litt paff over dette utsagnet. Han er trolig ikke blant Emmelines faste lesere.

Dermed ble det dårlig med shopping, siden pengene sånn i hovedsak ble brukt til dekk-reparasjon igjen. I smug selvfølgelig. Jeg kunne jo ikke ringe til min bedre halvdel og fortelle at jeg var på videvanke med punktert dekk. Hva skal man forøvrig med en pen kopp, når man kan bruke penger på dekk og stekeovner? Da jeg kom hjem og tok et lite blikk i retning kjøkkenhyllen, fant jeg ut at det trolig var en høyere mening med punkteringen. Hyllen hadde gjerne rast ned dersom jeg hadde klart å shoppe flere polkadotter? Det er jammen bra at det gikk som det gikk!

Grillfest med hjemmelaget potetsalat

Emmelinefamilien er ingen utpreget grillfamilie, men hver sommer pleier vi å ha grillfest på altanen her på Solbakken. I dag var vi 16 mennesker med stort og smått, og da er solseilet godt å ha -både som som skjerming mot sol og mot regn.

Det blir ingen grillfest uten hjemmelaget potetsalat med egg. Denne versjonen er fast takst i Emmelinemannens familie, og Emmeline har rappet oppskriften fra sin svigermor -superenkelt og supergodt! Du syns kanskje det høres spesielt ut med egg i potetsalat, men det anbefales. Oppskriften til en stor porsjon kommer her:

Kok 10-12 poteter, men pass på at de ikke koker for lenge. Potetene bør være faste i konsistensen. Skrell potetene og skjær dem i ganske store deler.

Kok 8 egg som deles i båter. Skjær en halv purreløk i smått. Vend egg og purreløk lett inn i potetblandingen.

Et beger lettrømme og en pakke lettmajones røres sammen. Tilsett salt, pepper og krydder etter ønske.Hell denne blandingen over poteter, egg og purreløk og rør godt. Blandingen kan gjerne stå kaldt en stund, før den serveres som tilbehør til grillmat eller stekte karbonader.

I tilfelle regn hengte Emmeline opp vimpler inne i stuen også. Dermed er vi klar for sommerfest når det måtte være.

Litt verre er det at Emmelines hvite Ektorp er så skitten at den må vaskes. Derfor må brunt trekk (*som Emmelinemannen trumfet seg til å kjøpe på salg) fungere som vikar. Jeg er s k e p t i s k til brunt trekk. Det gir ikke akkurat den ultimate sommerfølelsen, så det må nok av igjen så snart tørkeværet står oss bi!

Håper dere har fine sommerdager alle! Er snart tilbake:)