Symaskinhavari og ufristende invitasjon

Åsemor minnet meg så elegant på kjøkkengardin prosjektet i går. Det som jeg eplekjekt presenterte her for noen uker siden. Hun lurte på hvor de nye kjøkkengardinene mine blir av,
-og jeg må bare beskjemmet forklare at de fremdeles ligger i slagbenken. Det vil si at stoffet og trådsnellene ligger der. I det siste har det nemlig vært sånn at Emmeline sin mor og far realiserer seg ved å bo på hytten HELE TIDEN. I går dro jeg derfor på besøk, for å høre om hun snart kunne komme hjem.

Du skulle ha hjulpet meg med kjøkkengardinene forklarte jeg. Hva er det som er så vanskelig da, lurte Emmelinemammaen på...og dermed måtte jeg fortelle at en av ungene før sommeren hadde prøvd seg som skredder, -uten å spørre om lov til å låne maskinen selvfølgelig!

Desverre hadde undertråden på faste vanlige måte begynt å leve sitt eget liv, og barnet reparerte dermed maskinen med livet som innsats. Hun tok ikke bare ut spolehuset--men røsket mer eller mindre ut hele underlivet til symaskinen. Siden dette ikke var noen god metode, ble maskinen stille plassert tilbake i klesskapet. Der ble den stående som en udetonert bombe inntil Emmeline skulle legge opp en bukse. I etterkant har jeg i tålmodige stunder forsøkt å fikse maskinen, men selv om sneller og tråder er der de skal være, vil ikke undertråden samarbeide.

Emmelines mamma mente at dette var et LITE problem. Du må bare være litt mer tålmodig påsto hun. Begynn på nytt og fjern all undertråden fra spolen. Les bruksanvisningen! Kan du tenke deg et mer elendig forslag?? Med andre ord; mamma kommer tydeligvis ALDRI hjem fra hytten!

Dermed bestemte jeg meg for å endre taktikk. Emmelinemannen har nemlig en UTROLIG tålmodighet (Det kommer kanskje ikke som en overraskelse..) Gi mannen et kinderegg i tusen deler, og han sitter en hel kveld og monterer, selv om den lille leken kommer til å bli kastet etter at den er ferdig.

Emmeline spurte dermed med vennlig stemme om han kanskje kunne hjelpe meg med symaskinen? -og det kunne han selvfølgelig!
I samme øyeblikk spurte han om jeg kanskje kunne tenke meg å være med på konsert med R.E.M?

Hva skal man svare til det?

Tjjaaaaaa.... Stivt smil! Jeg har jo VELDIG lyst å bli ferdig med de forbaska gardinene.. Men en hel kveld med R.E.M????

GRØSS OG GRU DE LUXE !

Som dere skjønner har Emmelinemannen og Emmeline VELDIG ulik musikksmak. R.E.M er jo kjent for sine kryptiske tekster (som HELT sikkert går Emmelinemannen hus forbi) men også for sin kryptiske R.E.M sound --som ikke blir spilt i bilen når Emmeline er tilstede. JEG HOLDER DET IKKE UT!

Gi meg derimot en crooner med dress og standardlåter på reportuiret, så vrikker jeg meg lykkelig gjennom husvasken ved hjelp av små slowfox trinn. ( Til tross for Mummimammakropp har Emmeline engang vært konkurransedanser må vite)
Emmelinemannen trengte bare å kaste et halvt blikk bort på sin bedre halvdel før han forsto at dette var et KNALLDÅRLIG forslag---og det var det jo!

Så dette er altså situasjonen for mine kjøkkengardiner i øyeblikket! Det ser ut for at det kan ta tid å komme seg ut av slagbenken. Bare for ordens skyld. Emmelinemannen vil plutselig ikke ha meg med på konsert uansett, han hadde bare i et lite øyeblikk glemt hvor dårlig smak jeg har når det gjelder musikk....Vel vel-smaken er jo som baken, den er delt!

Helt tilslutt; Lurer du på hvilken sang som ruller og går på Ipoden min for tiden? Det er Quando Quando Quando med Michael Bublé og Nelly Furtado. Dette var jo en riktig elendig video som bare besto av bilder, -men det er vel kanskje ikke så vanskelig å forstå at jeg ikke har noe å gjøre på en R.E.M konsert? En riktig god mandag ønskes til dere alle!