Vannaerobicdronning on her way

Forrige torsdag var min aller første dag på vannaerobic. Jeg hadde mannet meg opp i en hel uke på forhånd. Hadde jeg visst at dagen ville bli så travel, så hadde jeg selvfølgelig tatt med meg badetøy på jobb. Emmeline jobber som kjent best under press. Dermed endte jeg med å løpe inn i en badedraktbutikk på vei hjem. Der kjøpte jeg en badedrakt på slump, uten å prøve engang. De som har sett meg live, skjønner at dette er et sjansespill på lik linje med russisk rullett.

Det eneste ledige Emmelinebarnet ble oppringt på vei hjem. Han fikk beskjed om å møte meg utenfor svømmehallen. Ta med det store blå håndkleet med blomster sa jeg. Det ligger på rommet mitt. Jeg har to kjekke sønner, som i motsetning til sine søstre ikke engasjerer seg så mye i detaljer. Blått stort håndkle med blomster, er selvfølgelig det samme som et blått håndkle. Punktum. -Uten blomster og på størrelse med et frimerke!

Når man er en Mummimamma som gruer seg for å gå i garderoben, blir det ikke akkurat bedre når man kun har et frimerke å tørke seg med.

Jeg var en av de første som ankom, og badedrakten passet perfekt! (*Stor takk til høyere makter) Så entret den ene etter den andre garderoben. Skjønne damer på rekke og rad, som ønsket meg velkommen med klemmer og entusiasme. De hadde et helt arsenal av utstyr i badebagene. Noen hadde badepølse med mathcende badesko, andre hadde badepølse med matchende badehette. Jeg tittet nok på badepølsene med skepsis i blikket, for damene fortalte at en av dem hadde spesialisert seg på å lirke ut pølsene som var låst inne bak gitteret i svømmehallen. Dermed ble jeg ustyrt med en stjålet pølse, og var klar for å sette i gang.

Musikken startet, og i samme øyeblikk var jeg bokstavelig talt på gyngende grunn. Dette er jo tross alt midt i sesongen. På lag med tolv damer som har jogget under vann i åresvis. Jentene hoppet og danset, de fløt og de vrikket. Alle i takt med musikken og alle under vann. I samme øyeblikk som jeg skjønte hva de gjorde, hadde de byttet fot. Tolv høyreføtter duvet over vannskorpen i takt med musikken -og en venstrefot....MIN!

Da vi var kommet til situps flytende på en badepølse måtte jeg gi tapt. Det var nummeret før jeg avgikk med drukningsdøden. Instruktøren trøstet og sa at jeg ikke måtte gi opp, samtidig truet hun med å si at de skulle hente meg om jeg ikke dukket opp neste gang.

Dermed har jeg nå en nyinnkjøpt badepølse ved siden av sengen. Som jeg forsøker å bli venn med på avstand. Som skal redde livet mitt under situpsene. Som skal forvandle meg fra den stygge andungen til vannaerobicens svane. En flytende Mummimammasvane med badepølse, badesko og matchende badehette i rosa. Ikke rart at jeg sover litt dårlig for tiden;)