Hva er et hjem? For noen handler det om menneskene man er sammen med, for andre handler det om huset man bor i. Som regel handler det om begge deler.
En gang for lenge siden bar min mor og far meg inn porten, og opp trappen til huset jeg bor i. Jeg var nyfødt. Omtrent tyve år etter begynte jeg å bære mine egne nyfødte barn inn porten, og opp trappen til det samme huset.
I husene som omgir oss har livet også gått sin gang. Når min sønn besøker kameraten sin, sitter de på det samme rommet som jeg pleide å sitte på da jeg var ung. Venninnen min flyttet, foreldrene hennes flyttet, og min sønn sin kamerat ble derfor båret inn døren der som nyfødt. Til sitt hjem, som engang var noen andre sitt hjem. I et hus som fremdeles har det hemmelige gjemmestedet på loftet -uansett hvem som bor der.
I disse dager ligger et annet av husene i nabolaget ute for salg. På nettet er det bilder fra et lekkert hjem med innbydende interiør.
Når jeg lukker øynene kan jeg likevel se for meg hvordan det så ut da jeg da jeg besøkte venninnen min der for lenge siden. Vi var tre år og det bodde en gammel oldefar i første etasje. Jeg husker hvordan det så ut da vi var 13, og hun hadde fått nytt soverom med Laura Ashley gardiner. Jeg husker også hvordan det så ut da vi var blitt 23, og hun hadde flyttet ut. Prospektet på finn.no sier ingenting om at det engang har bodd en undulat på lampen over stuebordet som kunne si LUKK DØREN FOR SØREN.
Jeg skjønner jo at det skal bo noen andre i huset, som kanskje skal bære sitt nyfødte barn opp trappen. Likevel er det vemodig. Man kan ta menneskene ut av huset, men man kan ikke kan ta huset ut av menneskene!
Mine foreldre snakker innimellom om den gamle damen som bodde i huset vårt før dem. Som hadde bodd her i hele sitt liv, men som tilslutt ble for gammel til å klare alt vedlikeholdet. Hun orket ikke å komme inn igjen etter at hun hadde flyttet ut. Hun sto bare utenfor porten en stund, før hun gikk igjen.
Jeg tror et barndomshjem alltid vil forbli et barndomhjem. Uansett hvor gammel man blir!
34 kommentarer:
vakkert innlegg.. jeg tenker ofte de samme tankene.. virkelig fint skrevet.. og et vakkert hjem som skal selges..
Det var fint og sant skrevet. Gav meg en idea til ett blogginnlegg !!
takk snille søte deg.
Var det deg i bikini. Syns liksom kanskje ...?
Har ett slikt bikinibildet selv :)
Det eneste bikinibildet som kan brukes av meg !! Og da var jeg ca 10.
Klem
kjempefint hus... stort!
Ettertenksomt!
Vel, jeg har vel ikke helt samme oppfatning av hus og barndomshjem siden vi leide og flyttet noe mens jeg var lita og ikke kjøpte før jeg ble tenåring. Dermed er mitt 'barndomshjem' hos mine foreldre, uansett hvor de bor ;)
Ha en god helg!
Dette tok jeg til mitt hjerte jeg Emmeline. Fine minner!
Hilsen en Bergenserinne som har flyttet fra Bergen og det Bergenske bardomshjemmet for lenge siden :)
Veldig fin post. Ettertenksom. Minner strøymer på :) har budd både i Lægdene og i Landåsveien..ikkje i barndommen, men ungdommen...so vakre var ikkje husa interørmessig då :) I allefall ikkje dei eg leigde :)
Ha ein framifrå laurdag!
Britt
Herlig innlegg! Barndomshjemmet mitt har ikke lang erfaring, for det var mamma og pappa som bygde det. Men når jeg er tilbake der, og går på gamle trakter husker jeg veggen som ble revet for å få kjellerstue som nå er pappas kontor. Jeg husker følelsene og stemningen. Måtte det alltid være mamma og pappas hus.
Ingenting er som ens barndomshjem. Det er så trygt og så godt.
I am writing this in English so it will be interesting to see how it appears on your page!
I have been mostly looking at the interior pictures on your blog, but I read the translation of your post today. Beautiful entry! The pictures really add to the memories and the sense of reminiscing and nostalgia for the past.
Many Americans move around a lot now, so I don't know that it would be so common to have that same attachment to a childhood home, but I think it used to be as you describe. Most people (in my experience) seem to move away from the neighborhoods of their youth now.
Thank you for a lovely post. I really enjoy all of your photos too. :)
Så utrolig fint skrevet! Jeg ble helt rørt av innlegget ditt! Sitter her og sipper ; )
Begynte å følge med på bloggen din for noen dager siden og er allerede hekta! Du er utrolig flink til å betrakte livet, og å skrive om det!!
TUSEN TAKK!!
Det var rart at dette sto på trykk hos deg i dag. Jeg har nelig brukt litt tid i går og i dag på å sørge over huset vi måtte flytte ut av på grunn av brudd i samlivet (samme gamle, triste historie). Jeg savner huset mitt. Da et av barna og jeg så på bilder på pcen i går, kom vi pluselig over bilde av gamlehuset og ungen sukket henført: ååååå...
Og inni meg sa det også ååååå. Jeg savner huset. Plassen. Utsikten. Mye av livet som var levd der, men ikke alt.
Da jeg kom inn i huset vi bor i nå, sa jeg spontant: her kan jeg bo! Det er et gammelt hus med sjel. Vi har det bra, vi har det fint. Men akkurat i dag savner jeg det som var.
Å du har så rett Emmeline!!Og for eit nydelig lite minreinnlegg du har laga, får meg til å tenke på både mitt eget barndomshjem, men også andre bygninger som stod på mitt tettsted. Desse er no borte, men minna om korleis det var å vere både rundt dei og inne i dei, kan ikkje fjernast. Det er også tankevekkjande at vi no gjev våre barn minner kvar dag, som dei vil forhåpentlig minnast med glede ein gong i framtida. God helg frå Juliann!
Så fint innlegg Emmeline, nå begunte jeg å tenke på mitt barndomshjem som ble solgt for noen år siden.
Nydelig!
Så herlig skrevet... Nikket igjenkjennende til dette ja. Ha en flott helg!
Klem fra Ingunn
Vakkert Emmeline. Mine tanker går til mitt barnsdomshjem som nå andre har overtattO=)
ha ei fin hleg Klem Kerstin
Veldig nydelig skrevet!
Mine foreldre bor fremdeles i det huset jeg vokste opp i, men alle mine besteforeldre har forlatt oss så de husene de bodde i da jeg vokste opp er det andre som bor i nå. Jeg tenker ofte på hvordan husene nå ser ut innvendig og alt jeg har opplevd der som de ikke vet om!!
Ha en flott helg!
Kjempefint og tankevekkande innlegg.
God helg!
mvh sig
Det var et fint innlegg du har skrevet.
Det er noe spesielt med vårt barndomshjem. Vi kjøpte barndomshjemmet mitt for 4 år siden. Og her vil jeg bo til jeg blir gammel:)
Ha en fin kveld.
Fint innlegg du hadde i dag som vekker mange tanker. Jeg vokste opp i USA og det har til og med hendt at jeg har kjørt forbi barndoms hjemmet når jeg har vært på ferie. En gang var det til salgs da jeg var det. Jeg banket på og spurte om å titte rundt. Det var jammen rart.
Ha en fin helg.
Klem Marilyn
Du har en fantastisk blogg og du har en fantastisk evne til å skrive. Du skriver veldig godt! Et veldig fint innlegg! Og jeg får hjemlengsel når jeg titter på disse bildene. De vakre husene som ligger i fjellkanten i Bergen by .. nei det er nesten ikke noe som kan sammenlignes. Jeg bor selv i Lofoten nå... men savner Bergen til tider.
Takk for godt lesestoff .. og nydelige bilder!
-charlotte-
Så sant så sant!
Min "største" frykt er at mamma og pappa skal finne på å selge huset jeg er vokst opp i. For å unngå at det skjer har vi derfor bosatt oss i et hus noen hundre meter bortenfor og skal bygge eget hus på en tomt like bak deres.
Da KAN de jo bare ikke flytte, og jeg kan gå hjem når jeg trenger det:)
For en vakkert innlegg.. Tenker på det samme nå, særlig siden mitt eget barndomshjem ble solgt på mandag.. Snufs.. Huset ble bygd til oss i 84. Og nå vi et par på min alder bo i huset vårt og skape sine minner der.. Lurer på hvem som skal ha rommet mitt?
Klem fra
Christina
Nydelig historie som setter tankene i sving. Takk ♥
Klemz og fortsatt god helg :-)
Hei hei
Nydelig bilder av både din heim. Ikke misunnelig på huset deres i det hele tatt.....
neeeeeeeeeeeeeiiiiiiiiiiiii.
Her suser det i sivet og du må ringe til meg etter du har godkjent stoffet som jeg fant i dag. Blårutete men ikke så veldig smårutete. Ikke å oppdrive i det hele tatt:O( snx:O)
Så nydelig, har klump i halsen jeg...
Fikk skikkelig sug i magen her av å lese innlegget ditt jeg nå, og måtte bare legge igjen etpar ord. Er så enig i det du skriver, jeg opplever også at livet og minnene blir boende i huset. Har hus sjel? Ja, absolutt, mener jeg da.
Mine foreldre har nettopp solgt barndomshjemmet vårt og flytter om etpar mnd inn i nyinnkjøpt generasjonsbolig sammen med min bror og hans familie...smart og praktisk løsning, og absolutt en god ide å kvitte seg med et stort vinterkaldt murhus med trapper i tre etasjer og en kjempestor hage med masse trær og løv som skal rakes... Men...
Det er nå engang sånn at der er litt trist og sårt å tenke på at andre mennesker nå skal leve sitt liv i de rommene hvor en selv føler at en har satt igjen avtrykk av sitt eget liv. Men. Jeg prøver å tenke at de nok er fine folk, som skal leve gode liv, og at det er barn som skal få lage sine avtrykk av sin egen lykkelige barndom i "mine" rom. Og da går det litt greiere. Litegrann.
Jeg ble litt mer personlig enn vanlig her idag, men innlegget ditt var bare DER liksom, så jeg valgte å kommentere det sånn. Takk for dine tanker, og god helg!
Hei..det var eit vakkert innlegg. Så koselig at du bur i same huset som du vaks opp i :) Ja ein barndomsheim er noko mykje meir enn eit hus...det er såå fullt av minner. Og eg trur ingen minner er så sterke for oss enn dei vi ber med oss frå barndommen.
Så fint det nabohuset og er..Ja det er rart det med kor ting kan endre seg med nye bobuarar. Det var litt spesielt å lese det du skreiv om ho eldre dama som berre stod "utanfor" etter at ho hadde flytta der i frå. Akkurat sånn er det med mi kjære mamma. Ho bur på eldresenter..og vi køyrer tur heim der ho budde i lag med pappa og oss seks søskena.. Men ho vil ikkje inn. Ho seier alltid..."nei, Johanne..ikkje i dag"... Ho saknar pappa så inderlig..og eg trur rett og slett ikkje ho maktar følelsen som kan kome..eller så vil ho bere med seg minna som ein gong var. Men det er ganske spesielt for oss barna og faktisk. Men valget må være hennar.
Akk..ja dette vart eit langt innlegg. Har hatt ei veldig spesiell veke..og livet..barna ..har blitt satt i eit nytt perspektiv..ref.bloggen min. Har alltid vore takksam over livet..ungane..fam...venner..at ein får være friske..men etter opplevelsen vil eg være meir takknemlig enn nokon gong. No ser vi berre framover mot at go-guten skal kome seg.
Ønsker deg og dine ein koselig søndag :) NYT DEN :) go-klem frå :Johanne
Nå må ikke du glemme at jeg jobber i kommunen da....kleskode: Ilse støvler....ha ha ha ha ha
Hei! Og takk for i går. Vi hadde det så koselig på kjøkkenet ditt.
Det er jo mitt barndomshjem som nå skal selges-veldig sårt og leit. Det var min undulat som fløy rundt i stuen og som nå ligger begravet i blomsterbedet i denne hagen.Det var min gamle oldefar som bodde i 1.etasje. Der var jeg innom hver dag og fikk skive med gammalost og bonbon etterpå. Han sov på en divan i den ene stuen og hadde båndopptaker.
Husker du dukkehuset mitt? Der lekte vi i timesvis. Nå er det borte for lengst. Lurte på om jeg skulle gå på visning, men har bestemt meg for å la være.
Jeg vil heller ha minnene om hvordan det var da jeg bodde der. Tror det vil bli for trist å se det sånn det er nå, selv om det sikkert er lekkert og oppdatert.
Snufs...
Mona Bellona
For en koselig post Emmeline, og så vakre nostalgiske bilder! Rart å tenke tilbake på dagen da mannen og jeg tok med oss madrassen og flyttet inn i Besteforeldrene mine sitt gamle hjem. Vi lå på på gulvet i stuen den natten, overlykkelig over at endelig hadde vi vårt eget hjem, fniste av den gyselige tapeten, og hentet kakao på det gamle oransje kjøkkenet og planla fremtiden vår sammen her :-) Noen år senere, har det virkelig blitt vårt eget hjem, med vår stil, men av og til når jeg går opp trappen kjenner jeg lukten av bestefars pipetobakk, og forventer nesten at når jeg runder hjørnet, sitter han der i sitt gamle atelie, dypt konsentrert og puffene på en gammel pipe ;-)
Vakkert innlegg. Jeg er veldig glad i minner. Mitt barndomshjem (over noen år) som jeg minnes best ligger rett borti veien her. Det er alltid vemodig å se huset eller gå inn til de som bor der nå på besøk (som jeg kjenner) Her sov jeg, her sånn og sånn, snufs... Jeg knytter meg nok fort til døde ting, men jeg ser minner i alt.
hvor fint sagt...jeg kan da godt forstaa at man har svaert hved at saelge et hus man har boet i saa lang tid...stakkels gamle dame som nu skal saelge huset...jeg haaber der kommer en familie som foeler sig hjemme der og som maaske kan hoere de gamle historier huset kan fortaelle
;O)
Nydeleg innlegg, Emmeline! :)
Hei!
I følge gubben har ikke din søster forandret seg mye siden de gikk i samme klassen på barneskolen :-)
Hilsen
Mette
PS måtte inn på finn.no og se på bildene fra nabohuset ditt, ser at de har funnet seg en flink megler, samme som både solgte til oss og for oss. Han gjorde en god, kjapp og ryddig jobb :-)
Legg inn en kommentar