En uke igjen

For dere som lurer på om det er et problem å ta tre uker fri fra blogging? Nei, det er det ikke! Det går faktisk som en lek. Så lett at man lett får sjokk når man kommer innom egen blogg og leser alle hilsener som ligger der. SÅ søte dere er! Tusen takk:)

Emmeline har de siste ukene trent fra morgen til kveld. Det har vært gulrotknasking, vanndrikking, sykling, svømming, fjellturer og jumpa. Det har vært superduperkjekt, og snart kan jeg notere minus tredve. Flott både for helse og humør. Nå er det en uke igjen av oppholdet. Dermed har jeg så smått begynt å venne meg til tanken på at jeg skal hjem til juleforberedelser, mann, barn, jobb og blogging Jeg gleder meg masse:)

Her forleden fikk jeg en telefon fra symaskinreparatøren hjemme. Han lurte på HVA jeg hadde brukt symaskinen min til...? Til å sy svarte jeg. Da lurte symaskinmannen om jeg hadde kastet symaskinen min i gulvet? Nei, svarte jeg -men jeg har brukt mye tid på å titte inn i det hullet der undertråden skal være. Undertråden krøller seg uansett hva jeg gjør. Hmm, svarte symaskinmannen. Den er ferdig reparert og det var omfattende skader på den.

Sannheten er at jeg aldri har kastet symaskinen min noen steder. Den har muligens kastet seg selv utfor et stup på en dårlig dag, hva vet jeg? Dermed sitter jeg her i ødemarken og lurer litt på hvordan Emmeline har klart å gi symaskinen OMFATTENDE skader bare ved å kave litt med undertråden? Det neste er vel at man blir beskyldt for mord, fordi man har meldt seg på et begynnerkurs i hekling!

I den anledning vil jeg sende en hilsen til min reparerte symaskin: Be aware, mor er snart tilbake og da skal vi sy. Med andre ord bør du løpe for livet så fort undertråden kan bære deg:)

Gleder meg til å "se" alle dere andre igjen også. Håper alt er bra med alle mine gode bloggevenner! Bildene er fra fjorårets jul hos Emmeline, snart er det tid for ny sesong. SO LONG!