Brødskjæreboogie:)

For et års tid siden, hadde jeg den glede av å oppleve en av norges beste brødskjærere på nært hold. Jeg snakker selvfølgelig ikke om å skjære brød med kniv. Nei, jeg snakker om å skjære brød under press, når det er laaang kø foran brødskjæremaskinen! Det er da ekspertene viser sin overlegenhet. Det er da man oppdager hvem som er i brødskjærer toppklasse!

Det var en lørdag på OBS husker jeg. Køen foran brødskjæremaskinen var evig lang, og foran meg sto en stilig mor med høyhælte støvletter og tilhørende tenåringssønn i hengslet format! Damen hadde ikke mindre enn femten brød i  vognen sin, og da det endelig var hennes tur viste det seg at hun var regjerende norgesmester i åpen klasse. Herlighet. Damen kastet brødene i boksen med presisjon, mens tenåringen var håndlanger. Alle i køen fulgte frydefullt med på oppvisningen, og det yngste Emmelinebarnet skjønte at vi var vitne til en sjelden prestasjon. Det var rett og slett brødskjærerkunst av klasse!

Etter denne opplevelsen har jeg forsøkt å holde et visst nivå når jeg skal skjære brød. Jeg er et konkurranse menneske må vite:) Det er slett ikke noe slendrinan fra denne jenten. Her ligger brødene klare, med åpningen rett vei, og jeg sier helt uten blygsel at jeg trolig kunne ha kvalifisert meg for en plass i vestlands-eliten!

Derfor kan du tro jeg ble sjokkert da jeg sto foran brødskjæreren på Rema 1000 i går. I samme øyeblikk som jeg hadde lagt *det første brødet til pakking, *det andre i maskinen og *det tredje lett tilgjengelig skrek en dame bak meg at jeg måtte bli ferdig. Jeg snudde meg vennlig, og tittet rett inn i fjeset på en grønnkledd mor med kamuflasjebukse. Det sprøeste var at hun hadde med seg en baby som også var kledd i  kamuflasjekjeledress. Jeg er snart ferdig, svarte jeg, men hvis du har dårlig tid kan du jo komme før meg i køen. Jeg har god tid. Det kom ikke som noen overraskelse at kamuflasjedamen ville komme foran i køen!

Jeg gikk vennlig til side, og lot den grønnkledde slippe til. Med FEM brød og et tempo som knapt Dalai Lama hadde godkjent. Dermed fikk jeg god tid til å filosofere over det faktum at det finnes grønne kamuflasjeklær i størrelse tre måneder. Er tanken at man lett skal kunne gjemme babyen sin i jungelen? Eller er det kanskje sånn at jegerforbundet ønsker at små jegere bør starte karrieren så tidlig som mulig? Stabbende rundt i skogen med et lite gevær på skulderen? Jeg syns det er ganske spesielt!

I kassen endte jeg tilfeldigvis bak kamuflasjedamen og kamuflasjebabyen igjen. Tror du ikke damen hadde en to meter lang kamuflasjemann også? Det var helt utrolig, en hel familie klar for hemmelig oppdrag på nærmeste plen. Poenget var at damen var vannvittig krigersk. Hun slengte brød og syltetøy på handlebåndet, mens hun knurret til høyre og venstre.

Det var da jeg skjønte at det blir gjort alvorlige feil når man plukker folk til fredsbevarende styrker! Hvorfor i all verden plukker man sinte folk i kamuflasjedrakt til et oppdrag der man skal bevare freden? Man burde jo plukket hvitkledde bloggedamer med englevinger på klesskapet, en kopp te på innerlommen og et pent heklearbeid i vesken. Det finnes vel ikke noe mer fredsbevarende enn det?

Hvis landslagstreneren for brødskjærereliten mot formodning skulle lese dette: La meg ubeskjedent få si at jeg gjerne vil konkurrere om en plass på brødskjærerlandslaget. Du vil snart oppdage at jeg kommer i fred, uten kamuflasjedrakt. Hvis jeg får bestemme skal vi nok snart få noen sneisne løsninger på håndtering av brødblingser og rot ved brødskjæremaskinene også! Jeg kan nemlig BÅDE kjøre heis OG tygge tyggis -SAMTIDIG!

Ha en fortsatt god helg alle sammen! Lekre lånebilder kommer fra den svenske butikken Vita Rummet:) TUDELU!