Da åttitallet gikk i tusen knas

Emmeline er tilbake etter en fantastisk helg i Stavanger. Jeg har shoppet med Prinsessa, og jeg har skravlet pittelitt med Snuskebassa. Søndagen besøkte jeg Den Gode Feen, og jammen ramlet ikke Bodil Bo overraskende innom hun også! STOR STAS:) I skrivende stund står ufattelig god rabarbrapai i ovnen, den Feen serverte da jeg var på besøk. Sjekk bloggen og oppskriften hennes HER:) Bildene er nysydde muffins og jordbær som jeg fikk i bursdagsgave hos Elin:) Tusen takk, du er bare supersnill! For en heldig jente jeg er. Det er faktisk ganske magisk at jeg har blitt kjent med alle disse jentene, bare på grunn av bloggen!

Emmeline må likevel få dvele litt ekstra ved gårsdagens konsert-opplevelse, som faktisk ble helt ubeskrivelig. Undertegnede visste at Whitney hadde levert dårlige prestasjoner, og hadde senket sine forventninger til under nullpunktet. Likevel var det et SJOKK å se sitt fantastiske ungdomsidol under disse forholdene. Stakkars stakkars Whitney.

Da divaen endelig kom på scenen, var hun nesten ukjennelig med oppblåst ansikt og stor mage. Hun hadde lukkede øyne, og var tydelig dopet. Hun hostet og kremtet, stoppet i sangene for drikke eller hente tyggis. Hun snakket usammenhengende -og stemmen, ja den var jo et kapittel for seg selv. Emmeline kjente hvordan hjertet sank i brystet, fordi alle som satt i salen måtte være vitne til denne personlige tragedien. Publikum forsøkte med all sin kraft å bære Whitney gjennom programmet. Vi sang og vi klappet, men det var bare så trist så trist. Jeg håper av hele mitt hjerte at Whitney klarer å få livet sitt på et nytt spor. Det unner jeg henne virkelig!

Mens Emmeline observerte åttitallets store fall i Stavanger, har Emmelinemannen vært alene hjemme i Emmelinehuset. Da Emmeline dro, var dette et hus under oppussing- det manglet et malingsstrøk på gulvet og litt til, men det skulle Emmeline gjøre ferdig når hun kom tilbake fra turen.

Men tror du ikke at den bedre halvdelen besluttet at gulvet allerede VAR ferdig. Det siste strøket kan vi SITAT: ta en annen gang!  Dermed har nissefar drasket alle møblene inn i spisestuen igjen. Han har også spikret store spikre inn i min nymalte vegg- og hengt opp bilder som han liker. ( *Henger trolig sammen med hvilke bilder som var plassert ytterst i bildebunken;) Han har stylet og fikset sånn at Emmeline nesten fikk hakeslepp da hun ankom eget hus i ettermiddag.

Skal man le eller skal man gråte? Siden Emmeline ønsker å forbli i ekteskapet, har hun nikket og smilt i all sin forskrekkelse. I dag er det to uker til Emmelinemannen starter første etappe på Nordkapp-Lindesnes. Samme dag starter Emmeline et male-gulv-vegger og møbel-maraton her hjemme. Da skal møblene skrus fra hverandre for andre gang på no time! Det skal trekkes om -og selges på Finn, og all styling skal kvalitetskontrolleres av stylisten selv!  Ha en superfin kveld, er tilbake i morgen:) SO LONG!