Skriblerier i Boligpluss

De som følger med her hos meg vet at jeg har fått skrivejobb hos Boligpluss. På bussen hjem fra jobb i går møtte jeg en venninne som mente at jeg burde trykke de små kåseriene mine på bloggen også. Du kan jo bare gå inn på Boligpluss og lese der, svarte jeg, eller kjøpe bladet. Men hun mente jeg burde trykke innlegget her også. Så da trykker jeg juli-kåseriet her i dag. For din skyld Kathrine -men dette teller ikke som et vanlig innlegg- så i dag kommer jeg igjen senere SEE U:)

Da jeg var barn var sommerferie ensbetydende med å reise på hytten, og det var kjedelige greier! Så ble jeg voksen, fikk mann og barn, og jammen fikk jeg meg hytte også. Dermed var de neste tyve år med ferie i boks, og Emmelinebarnas ferieskjebne likeså. Hva skal vi med eksotiske feriemål, når vi kan kose oss med kuer og fluer helt gratis på hytten?

Det finnes mange former for hytteliv. For folk som sliter med separasjonsangst, kan det være greit å ha en hytte. Der kan den hullete lenestolen få evig liv sammen med korsstingbildene til tante Randi. Man trenger ikke lenger å kaste noe, man frakter det bare med på hytten! På gjenbrukshytten kan du treffe igjen strømpebuksen som du ikke har brukt siden 1989 og ostehøvelen som ikke lenger har håndtak!
Gjenbrukshytteliv er imidlertid ikke noe for oss som setter estetikk foran nostalgi. Da ender man opp med å bestille container, og så får gjenbruksonkel hjerteinfarkt fordi man har kastet en lampe uten ledning. Etterpå må man skrive "unnskyld!" i hytteboken, og løpe desperat rundt på Fretex for å bøte på skadene.

Nei, takke meg til en hytte helt for seg selv. Da kan man for eksempel kjøpe gulv med polkadotter som matcher kopper og puter. Nå må det jo sies at slike gulv bør kjøpes i all hemmelighet. Aller helst bør gulvet komme på plass uten at den bedre halvdel registrerer det. Klarer du det, ja da er sommerlykken komplett!

Helt til det kommer en mus og skiter i polkadottene. Bokstavelig talt! Det er til å grine av. Man kan virkelig begynne å lure på hvor dumme sånne mus egentlig er. Hvorfor flytter de inn på en helt vanlig arbeiderklassehytte, når de kan flytte inn på nabohytten som har svømmebasseng og helikopter dekk? Der kan de jo fråtse i delikatesser fra morgen til kveld! Trolig har norske mus ingen anelse om dette. De sitter bare der og gynger på en stor potet, og leser ikke BoligPluss engang.

Derfor sender jeg en oppfordring til deg som leser dette akkurat nå. Heng denne siden opp på et sted som frekventeres av norske mus. Da vil de nok skjønne at folk som har kjøpt polkadottgulv, ikke har råd til noe mer den sommeren. Til orientering kan det være like greit å flytte inn et annet sted. God sommer!

Fornøyd nå Kathrine?