Hverdagsglimt fra Emmeline

For noen dager siden småløp jeg forbi Laura Ashley butikken, på vei til et møte. Innenfor døren skimtet jeg et fint brett som sto på utstilling og vips så hadde jeg prestert å gå innenfor døren -kjøpe brettet, og gå videre. Det tok ikke mer enn noen sekunder. 

I løpet av disse sekundene rakk jeg imidlertid å tenke følgende:
*Dette brettet er mer turkis enn lyseblått, så det passer nok ikke til resten av kjøkkenet.
Videre tenkte jeg: *Dette var et veldig dyrt brett i forhold til brett med samme fasong fra Clas Ohlsson.
Så tenkte jeg: *Dette brettet har sikkert samme farge som en isblå Kitchen Aid, så det hadde passet perfekt hvis jeg hadde kjøpt isblå--men det gjorde jeg jo ikke!
-og tilslutt tenkte jeg: *Hmmm, trenger jeg egentlig dette brettet?

Njaaaa-trenger og trenger fru Blom. Emmeline er jo god til å veie frem og tilbake, og selv om hun finner ti gode grunner for IKKE å kjøpe et blomstret brett, så kjøper hun det likevel:) 

I dag har jeg derfor innviet brettet. Det betyr i hovedsak at brettet er blitt bloggifisert med et glass saft på pynt. Jeg trenger tross alt ikke et helt brett for å bære rundt på et glass saft;) 

                 

Jeg har bakt i dag også. Siden de hjemmebakte brødene mine har fått en svært kjølig mottakelse, har Emmeline skiftet taktikk. Jeg setter brøddeig og triller ut rundstykker (* hvilken genistrek) Siden jeg er litt barnslig anlagt, har jeg prøvd om det gikk an å lage rundstykker oppi muffinsbrettet, og det gikk helt supert. Rundstykkene ble litt sopp-aktig i fasongen, men de smaker bra.

Man skal selvfølgelig ikke triumfere for tidlig når man har funnet på å lage rundstykker istedet for brød, for Emmelinebarna var temmelig kjølig innstilt til rundstykkene også. Derfor ringte jeg til Sykkelgutt-ektemann. Han var sliten og ikke veldig motivert til å høre om mine rundstykkeproblemer. Istedet lovet Sykkelguttektemann at han skulle spise hvert eneste rundstykke når han kommer hjem. Bare du slutter å mase om de rundstykkene. Det meste i verden blir visst trivielt, når man sykler fem mil i oppoverbakke!  

Nå er rundstykkene vel plassert i frysen og klesvasken er nesten ferdigbrettet. Emmeline mangler bare en ny brødbakebok som skulle ha kommet i posten for LENGE siden, så er lykken komplett! Jeg har jo tidligere fortalt om min tendens til å komme i klammeri med postmannen. Emmelines hus er siste på ruten, og derfor leverer ikke postmannen posten når han er i dårlig humør. Det kan virke som om formen hans er litt varierende for tiden. Det er kanskje en del sure hunder på ruten hans, hva vet jeg? 

Men Emmeline klager ikke. Jeg skjønner han godt, skal dette være sommer liksom? Det er ikke mye sol og varme å skrive hjem om fra Vestlandet for tiden. Dessuten har Emmeline prøvd å klage en gang før, noe som medførte at Postmannen tok med posten inn, banket på døren og spurte: FORNØYD NO? 

OH MY GOD very scary som Bollerina så treffende uttrykte det! Man tuller ikke med postmannen -det er sikkert og visst;) -Fine roser er plukket inn fra hagen, og dufter helt himmelsk. Ønsker alle en fin kveld, er tilbake i morgen:)