Bakedilla

Det er fast takst at jeg bytter ut kopper og fat hver høst. Da forsvinner lyseblått inn i skapet, og så kommer rødt frem fra glemselen. At lyseblå kopper forsvinner inn i skapet er vel en sannhet med modifikasjoner.

I skrivende stund har jeg så mange kopper/mugger/skåler at jeg må ommøblere flere skap for å klare å finne en ledig krok til fire kopper og seks fat. Jeg løfter ut og løfter inn, og knurrer høyt når noen forsøker å ymte frempå at man kanskje bør kvitte seg med noe. Jeg trenger bare litt flere skap og et større kjøkken, det er poenget.

Det er noen som har spurt meg om jeg fremdeles holder på med den evindelige bakingen min. Etter at jeg fikk Kitchen Aid satte jeg i gang et bakemaraton uten sidestykke. Hele sommeren gikk med til å bake brød, boller og kaker -og jeg har fylt fryseboksen både oppe og nede. Jeg holder faktisk på med bakingen fremdeles, spesielt når det er noe annet jeg egentlig skulle ha gjort.

I dag, for eksempel, hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle rydde klesskapet. Jeg skulle faktisk ha ryddet klesskapet i går, men det ble utsatt til i dag. Emmeline har nesten utviklet seg til å bli en Sjuskeline på klesfronten, klærne har på mystisk måte spredd seg utover hele soverommet uten noen som helst form for struktur. I motsetning til Sjuskeline- som mener at klærne ikke har godt av å bli brettet fordi de blir så bortskjemt av det, drømmer Emmeline om et strøkent klesskap.

Klærne skal henge pent på hengere. Skjorter skal strykes, og matchende smykker og sjal skal henge lett tilgjengelig. Dermed vil man umiddelbart virke som en profesjonell karierrekvinne med full kontroll over livet generelt og garderoben spesielt. Jeg har forberedt ryddingen ved å kjøpe en hel bærepose med kleshengere. Alt er timet og tilrettelagt på beste mulige måte.

I dag startet jeg friskt med å tømme den nederste trådskuffen på klesskapet mitt. Der fant jeg fant noen små skåler som jeg kjøpte rett etter jul i fjor. Jeg husker at jeg sto lenge i butikken og tenkte at når det er en merkelig ting å ha en skål med teksten RUSSIN. Så slo jeg fast at det kunne duge hvis jeg hadde MANDEL på neste skål, og samtidig serverte gløgg.

Dermed tok jeg med RUSSIN og MANDEL fra klesskapet og ut på kjøkkenet. Selvfølgelig endte jeg med å bake eplemuffins, samtidig som jeg har ommøblert tallerkenhyllen. Rydding i klesskap er dermed utsatt atter en dag. For sånn er det når man baker. Da har man ikke tid til noe som helst annet som skulle vært gjort. Ikke trim. Ikke rydding -og ikke bunadsbrodering for den saks skyld.

Når baksten er ferdig er det ingen som spiser noe heller. Neida. Muffinsene står der og venter på å bli spist helt til kvelden. Da blir de puttet i en pose og så må de vansmekte i frysen sammen med 30 brød, 10 pakker boller, 4 kransekaker og diverse kunstferdige flettebrød i ulike fasonger. Men i morgen DA skal jeg rydde klesskapet! SEE U:)