Shopping i hovedstaden - 24 timer kort (*egentlig litt langt) oppsummert!

Etter en fin helg i hovedstaden kan jeg slå fast følgende faktum: Shopping med ektemann på slep er det samme som sparing. Hvis Emmeline noensinne skulle komme til å ende i Luksusfellen kan denne aktiviteten settes opp i kategorien; EKSTREMSPARING. Nå er det lite trolig at jeg vil gå i en slik felle, da jeg i kveld har kommet hjem fra Hovedstaden med følgende to souvenirer A: En flaske farris og B: Bladet Kamille. Begge deler kunne jeg har kjøpt her hjemme, og begge ble da også kjøpt på trass!

Den første butikken som ble inspisert i går, var Gudrun Sjødén sin butikk i Nedre Slottsgate. Emmeline trådde over terskelen og plutselig befant vi oss midt i alle håndarbeidlæreres paradis på jord. Det var flagrende gevanter i lilla, og usynkrone øredobber så langt øyet kunne se. Har man ikke stemt SV før, så gjør man det iallefall etter en runde i prøverommet her. Emmeline ble ganske yr av begeistring. Dette måtte jo borge for et alternativt og økologisk antrekk av dimensjoner:) Så dukket Emmelinemannen opp i døråpningen og utbrøt: DU KAN IKKE SERIØST MENE DET, DU SKAL VEL IKKE KJØPE NOE HER? Jeg svarte at jeg hadde tenkt å komme i kontakt med mitt alternative jeg, men etter å ha kastet et blikk på min bedre halvdel og neste blikk på prisene, tøffet Emmeline ut fra butikken uten å ha kjøpt et lite afrikansk bongo-tromme-smykke engang.

Så gikk turen videre til Alexsis stormote i Skippergaten ( *Emmeline har vært veldig flink over lang tid og hadde sluttet med stormote - så hadde hun en ørliten sprekk i sommer og begynte igjen med stormote -og nå er hun flink og har nesten sluttet med stormote atter en gang) Mens Emmeline var inne i Stormotebutikken, ble Emmelinemannen veldig bekymret over alle de rare folkene som virket døende rett utenfor. Han lurte derfor på om vi skulle ringe til ambulanse, men så viste det seg at Skippergaten i Oslo ikke er det samme som Skippergata i Kristiansand. Det er vistnok ganske vanlig med døende-look-alikes i Skippergata i Oslo, og det hadde en veldig slankende effekt på Emmeline -som umiddelbart bestemte seg for å vente med shopping til man har nådd helt vanlig størrelse. Sånn i neste uke en gang;)

Istedet bestemte vi oss for at vi ville ta en tur med trikk, for å teste om trikk er like gøy som Bybane. (Det er det ikke! De spiller ikke "Mellom bakkar og berg" på noen stasjoner! ) Turen gikk til Frogner og Emmeline krysset fingrene for at hun ville rekke Shabby før butikken lukket for godt. Det gjorde hun ikke. På Shabby var de lei av både TONO, FROGNER BYDEL og HOME & COTTAGE og dermed ble det bomtur. Emmelinemannen mente at dette var skjebnen. Noe som var en helt latterlig og ganske irriterende påstand!

Så dro vi videre og endte på House of Oslo, som viste seg å være et godt oppskrytt kjøpesenter. Vi fant riktignok en veldig kul prøvebildeklokke hos Illums og Emmelinemannen fordypet seg i alle rarietetene på Designtorget--som på mange måter er en guttebutikk! Men vi kjøpte ingenting!

Vi skulle tross alt i 40 års kalas, og hadde begynt å få ganske dårlig tid. Emmeline skal ikke skrive noe om festen, da hun i følge sin bedre halvdel ikke har peiling på guttefester. Man kan jo lett føle seg som en hvilken som helst pensjonist når det er fri bar, snacks og fotball på storskjerm som blir avløst av Guns N Roses på stereoen. Kort fortalt falt Emmelines anti-fotballvitser på steingrunn, og da hot-dogene ble servert rundt midnatt hadde Emmeline for lengst gått i mentalt kompaniskap med Grete Roede:)

I dag tidlig kledde jeg meg i mine peneste sommerklær, og trippet ned til deilig frokost på hotellet. Siden det var litt kø foran disken, tok jeg en titt i dagens VG der Jan Thomas gir klestips til store damer. Der kunne jeg lese at man ikke skal bruke *rund hals *vide uformelige overdeler * bare lyse farger og *sko med runde tupper. Så tok jeg en titt nedover meg selv og kunne slå fast at jeg gikk med hvite linklær (*lyst/uformelig) toppen hadde rund hals (*å huttetu) og skoene hadde for sikkerhets skyld rund tupp.(*er det mulig??)  Hva gjør man egentlig i en slik situasjon? Vel, man spiser frokost i en fykende fei (*et enkelt salatblad er selvfølgelig nok), og så kjører man tilbake til Bergen. Der strammer man seg KRAFTIG OPPP i klesveien for evig og alltid!

Kanskje DU har lyst til å ta en romantisk (spare-) tur med din kjære?  Da er du velkommen tilbake til bloggen i morgen, for da blir det trekning. See U!